70
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
ar
OSRXVEWX
Hva ville jeg bli hvis du kunne krype fra din verden til oss? Øyvind Rimbereid (født 1966) åpner diktet «Solaris korrigert», med dette spørsmålet. Diktet er en slags dagbok, skrevet av en som arbeider som maskinoperatør i år 2480, i noe som heter «organic 14.6». Åpningen skildrer denne personens tanker om hvordan en annen – et du – ville sett på ham hvis det var mulig å forflytte seg mellom du-ets og jeg-ets verden. Det skaper en kontrast mellom diktets verden og vår verden; det vil si at de stilles opp som motsetninger. Dermed gjør diktets jeg det samme som diktere og forfattere har gjort svært lenge: De prøver å se på verden som om den var fremmed. I diktet ser vi en tenkt framtid. Vi ser altså framover. Men betyr dette oppover eller nedover? Er det en framtid vi bør ønske oss eller frykte?
in g
se k
se m
pl
Hvordan ville du opplevd å vise fram dagens verden til et menneske fra for eksempel år 1800? Ville det vært med stolthet, med skam eller med noe annet? Tror du dagens verden ville virke mer eller mindre fremmed for dette mennesket enn Rimbereids framtidsverden framstår for deg? «wat / vul du bli / om wi ku kreip fra / uss til deg?»
Diktet ber om et svar, ikke om en løsning
Vu
rd er
Til slutt: Husk at et dikt ikke er en rebus. Det skal ikke løses og har ingen fasit. Noen dikt skildrer en stemning, en følelse eller en erfaring som vi kan leve oss inn i eller kjenne igjen. Andre etterlater spørsmål i oss eller viser oss ting vi kanskje ikke har tenkt på før. Noen dikt kan samle store tanker i en komprimert form. Noen er først og fremst morsomme, som diktene nedenfor og på neste side. Tomaten og løken Tomaten henger i solen og tenker fornøyd som så: Stappfull av vitaminer gleder jeg store og små. Men løken ligger i kjelleren og grubler stumt på sin gåte: Hva kan det være i veien med meg som bare får folk å gråte? Inger Hagerup
