Arbeidsstoff

Oppsummeringsspørsmål

1 Hva er en fagartikkel? 2 Hva menes med skrivestrategier?

Gi noen eksempler på skrivestrategier du mener er nyttige. 3 Hva er en ordbank? Hva kan den brukes til? 4 Hva er en skriveramme? 5 Hva kjennetegner en god problem stilling? 6 Hvordan kan man bygge opp et godt avsnitt? 7 Hva er forskjellen på revisjon og korrektur? 8 Hva er en temasetning, og hva er en kommentarsetning? 9 Gi eksempler på ulike former for innledning og avslutning. 10 Hva vil det si å være kreativ når man skriver?

Oppgaver 1 Lag en ordbank

Tenk deg at du skal skrive en fagartikkel om et av temaene nedenfor. Lag en ordbank med sentrale begreper. a) fotball i litteraturen b) å skulle lære seg norsk som innvandrer til Norge c) engelsk påvirkning av norsk språk d) slang og sosiolekt i dataspill e) språklige virkemidler i norske raptekster f) dystopiske tv-serier g) humor i tv-reklamer 2 Lag en skriveramme

Tenk deg at du skal skrive en fagartikkel om et av temaene i oppgave 1. a) Lag en disposisjon og en skriveramme. b) Lag temasetninger som kan innlede hvert avsnitt du har lagt inn i skrive rammen.

c) Sammenlign skriverammen og temasetningene dine med en om det å lage skriveramme og formulere temasetninger, er en nyttig måte å arbeide på. 3 Hvorfor drøfte? Mange oppgaver ber deg om å drøfte en påstand. Hva er egentlig hensikten med Vurderingseksemplar å drøfte? Diskuter med en med elev, og skriv opp minst tre begrunnelser for hvorfor det er nyttig å drøfte en påstand. 4 Drøft en påstand Drøft påstandene nedenfor. Finn to argumenter for og to argumenter mot hver påstand. a) Pc-bruk gir mer læring. b) Kunstig intelligens truer arbeidsplasser.

c) Å vokse opp i to kulturer er berikende. d) Å spise kjøtt er uetisk.

5 Bind sammen setningene

Skriv om slik at det blir bedre sammen heng mellom setningene.

Bruk tekst binderordene på side 190.

Her er det ikke noe fasitsvar – poenget er at tekstbinderne skal skape bedre

Eksempel: Oppgave Teksten er skrevet for et bredt publikum. Teksten passer ikke like godt for alle.

Løsning Selv om teksten er skrevet for et bredt publikum, passer den ikke like godt for alle. a) Teksten er ment å være morsom å lese. Det er morsomt når man kan kjenne seg igjen i eksemplene som er brukt. b) Eksemplene er hentet fra ungdommers liv. Teksten passer best for ungdom. c) Denne tekstens sjanger kan disku teres. Den er skrevet som en artikkel. Den informerer om et emne. Det kan diskuteres om den er saklig. Denne teksten er nærmere kåserisjangeren. d) Romanen handler om unge jenter som utsettes for sosial kontroll.

De har ikke noen forbilder som kan representere verdiene deres.

De unngår sosiale sammenhenger og unngår å gå ut. 6 Skriv og diskuter innledninger

Sett deg sammen med en medelev.

Skriv hvert deres forslag til tema for en fagartikkel. Deretter bytter dere tema.

Se for deg at du skal skrive en fagartikkel om temaet som en annen i klassen har valgt. Skriv tre ulike innledninger til artikkelen. Du kan for eksempel ta utgangspunkt i • historisk bakgrunn • noe leseren kjenner fra før • et relevant eksempel

Når dere har skrevet tre innledninger hver, leser dere hverandres innledninger. Diskuter hvilken av de tre innledningene som fungerer best. Hvilken innledning gir deg lyst til å lese resten av artikkelen? Hvorfor?

7 Skriv en fagartikkel

Skriv en fagartikkel om et av temaene i listen nedenfor. Bruk framgangs måten som er beskrevet i dette kapitlet. a) fotball i litteraturen b) å skulle lære seg norsk som innvandrer til Norge c) engelsk påvirkning av norsk språk d) slang og sosiolekt i dataspill e) språklige virkemidler i norske raptekster f) dystopiske tv-serier g) humor i tv-reklamer h) hvordan lykkes med en YouTube-kanal i) teknologi som kan redde verden j) skjult reklame

Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

KAPITTEL 9 Å ytre seg og bli høyrd

Kva er det som kjenneteiknar ein person som er god til å argumentere? Alle som har høyrt ein diskusjon, forstår at det ligg makt i gode argument. Når poenga verkeleg sit som dei skal, kan dei andre debattantane miste både munn og mæle. Det er likevel ikkje alltid slik. Har du sjølv delteke i ein diskusjon, veit du kanskje kor vanskeleg det kan vere å finne dei gode argumenta på ståande fot. Kanskje har du til og med skrive dei ned på eit papir, men likevel finn du ikkje alltid dei rette orda når diskusjonen er i gang. Alle som har vore i ein slik situasjon, har også kjent på stresset og kjensla av at alle ventar på kva du skal seie, men at hovudet likevel er tomt. Det er fordi diskusjonar og debattar er spontane og involverer fleire personar enn deg. Når du førebur ein munnleg presentasjon, kan du sitje i ro og fred og velje ut dei setningane du synest passar best. Når du skal delta i ein diskusjon, må du vere meir fleksibel. Du bør skaffe deg kunnskap om sjølve saka, og du bør ha førebudd ulike argument. Det gjer det Vurderingseksemplar enklare å slå i bordet med eit treffande argument. Tenk berre på kor enkelt det er å diskutere ei sak du er interessert i, anten det gjeld kva for eit fotballag som er best i årets Champions League, eller kva for tv-seriar venene dine bør sjå på Netflix. Når slike tema er lette å diskutere, er det både fordi du har mykje kunnskap om dei, og fordi det er snakk om noko du kjenner godt til.

Dette kapittelet skal gjere deg tryggare og meir kreativ i munnlege situasjonar. Det handlar om å lære korleis du kan bruke språket for å vinne fram med saka di. Retorikk og argumentasjon heng med andre ord nøye saman. Er du god til å argumentere, er du gjerne også ein god retorikar. Dette er fordi argumentasjon er heilt sentralt for å kunne appellere til fornufta til andre menneske, altså å kunne