og assonans

Det nye landet Dei seier det nye landet er veldig stort. Eg kjenner at hjarta bankar meg lenger bort.

Du som ligg der og drøymer, kva ser du på? Ser du skogen der heime blir still og grå? Du som kjenner kvar fure og kvar ein stein, og veit kor fuglane byggjer – kvar liten ein.

Eg som sit her og tenkjer – kva tenkjer eg? Noko held att, og noko dreg oss i veg.

Per Olav Kaldestad Inndelingen i verselinjer har ikke bare å gjøre med hvordan diktet ser ut; det handler også om hvordan det leses eller høres ut. Inndelingen påvirker rytmen vi leser et dikt med. Ofte vil det falle naturlig med en liten pause etter hver verselinje og med en litt lengre pause mellom hver strofe. Dermed får både hver verselinje og hver strofe en egen rytme. I verselinjen «Dei seier det nye landet» vil vi helst legge ekstra trykk på stavelsene «sei-», «ny-» og «land-». Det er altså tre trykktunge stavelser i verselinjen. I andre verselinje vil nok de fleste legge trykk på stavelsene «vel-» og «stort», slik at verselinjen bare har to trykktunge stavelser. Enderim, allitterasjon og assonans Inndelingen i verselinjer tydeliggjør også en annen viktig side ved diktet. I likhet med mange andre dikt har «Det nye landet» nemlig enderim. Det betyr at slutten i to eller flere verselinjer er lik fra og med siste trykktunge vokal. I dette diktet rimer andre og fjerde Vurderingseksemplar verselinje i hver strofe (stort > bort, på > grå, stein > ein, eg > veg). Rimene skaper en lydlig struktur i diktet og påvirker dermed rytmen i det. Inndelingen i verselinjer er også en måte å markere tekstens rytme på i skrift. Måten diktet er organisert på, sier noe om hvordan det kan eller er tenkt å leses.

Har det noe å si for betydningen av diktet hvilke ord som bindes sammen med rim? Er det noen innholdsmessig forbindelse mellom ordene «eg» og «veg»?

Ofte tenker vi på dikt som tekster med enderim, men det finnes også mange dikt som ikke rimer, eller som bruker andre former for rim. Bokstavrim, som vi også kaller allitterasjon, har vi når flere ord begynner på samme konsonant eller på ulik vokal. Bokstavrim brukes mye både i og utenfor lyrikken, for eksempel i avisoverskrifter, reklame og i faste uttrykk: «først og fremst», «odel og eie». I den norrøne lyrikken var det bokstavrimet, ikke enderimet, som ga tekstene en fast lydlig form. Slik lyder en strofe i «Håvamål» i moderne gjendiktning:

byrdi Betre byrdi du ber kje i bakken enn mannevit mykje. Med låkare niste du legg kje i veg enn ovdrykkje med øl. Når like eller nesten like vokaler gjentas, kaller vi det assonans. Slik går refrenget i låten «Styggen på ryggen» av OnklP & De Fjerne Slektningene: Føles som jeg er i Helvete Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste På skulder’n min og minner meg på Jævla skeis det’erre livet mitt går Er det rart jeg er redd Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest Oppå skulder’n min og sier At jeg kommer ingen vei her i livet Vurderingseksemplar

Når man hører låten framført, legger man raskt merke til hvordan to og to linjer bindes sammen ved at like eller nesten like vokaler gjentas: i-, æ- og e-lyd i «i Helvete» (uttalt som «hælvete») og «mine nærmeste», i- og å-lyd i «minner meg på» og «livet mitt går», a- og e-lyd i

«rart jeg er redd» og «han jeg prater med mest», i-lyd igjen i «min og sier» og «ingen vei her i livet». Dette gir refrenget en tydelig lydlig struktur og fungerer som en slags nesten-rim. Det er neppe tilfeldig.

Alle former for rim bygger på gjentakelse: Bestemte lyder gjentas i et bestemt mønster. Men gjentakelser kan også gjelde diktenes innhold. I «Det nye landet» på side 59 blir for eksempel både pronomenene «du» og «eg» gjentatt, og det i et bestemt mønster.