
1 minute read
.................... 17 Kultur – hva er det?
from 9788203405945
enn vi ofte tror. Og nettopp det er noe av poenget med tekstene i dette kapitlet. De handler alle om situasjoner der mennesker blir stilt overfor en annen kultur enn den de selv tilhører. Ved å lese om disse møtene kan vi få innblikk i andres levemåter, men også bli utfordret og bevisstgjort på hvordan vi selv tenker og lever.
Du møter en person som aldri har vært i Norge, og som spør deg hva som kjennetegner norsk kultur. Hva svarer du?
kultur verbalt natur Kultur – hva er det? Mennesker er flokkdyr. Gjennom hele livet søker vi fellesskap med andre. Vi kan være mer eller mindre sosiale, mer eller mindre utadvendte, men vi har alle det til felles at vi trenger tilhørighet. Når vi danner fellesskap med andre, utvikler det seg også en kultur innenfor dette fellesskapet. Kultur er måtene vi tenker, oppfører oss og kommuniserer på. Kultur er verdier og ideer, levemåter, vaner og tradisjoner, kroppsspråk og verbalt språk, altså det som uttrykkes gjennom ord. Begrepet kultur brukes gjerne som en motsetning til begrepet natur. Generelt kan vi si at alt som er menneskeskapt og lært, har med kultur å gjøre, mens alt som er medfødt, har med natur å gjøre. De tenkemåtene, væremåtene og kommunikasjonsformene som oppstår innenfor en kultur, læres videre til neste generasjon. I Shakars roman Tante Ulrikkes vei er det ikke bare Maria som registrerer at ting er annerledes hjemme hos Mo. Når Mo er på besøk hos Maria, merker han at de to har forskjellige vaner og tradisjoner Vurderingseksemplar når det gjelder for eksempel mat:
Maria ville ha meg med til kjøkkenet for å lage noen sandwicher. Hun hadde funnet frem brød, grovbrød, hun spiser alltid grovbrød, når jeg tenker meg om, agurk, tomat og to forskjellige oster. Jeg smurte den mykeste av dem på bunnen av brødskiva og la den harde oppå, sammen med to skiver tomat og tre med agurk. Jeg hadde akkurat
«Du kan ikke spise camembert med edamer!» Hun lo så mye at smulene fra brødskiva hennes spruta utover kjøkkenbenken.
«Hvorfor ikke?» spurte jeg fårete.
«Det bare ... Det bare er ikke sånn det er», hiksta hun.