Eksempel på objektiv og subjektiv framstilling

eksempler på subjektive tekster. Slike meningstekster inneholder subjektive framstillinger nettopp fordi de formidler avsenderens mening om et emne. Eksempel på objektiv og subjektiv framstilling To korte sakprosatekster kan vise forskjellen på objektiv og subjektiv framstilling. Begge tekstene handler om folkehøgskoler. Den ene er hentet fra Store norske leksikon og den andre fra nettsiden folkehøgskole.no. Vurderingseksemplar

Store norske leksikon: Folkehøgskole Folkehøgskole, eksamensfri skole med det formål å gi ungdom videre allmennutdanning. I folkehøgskolens mening omfatter det både kunnskap, ferdigheter og utvikling av menneskelige kvaliteter. Det tas sikte på utvikling av hele mennesket, med forstands-, følelses- og viljesliv.

folkehøgskole.no: Dette er folkehøgskole Folkehøgskole er verdens frieste skole. På folkehøgskole er det hverken karakterer, pensum eller eksamen. Vi tror nemlig du lærer bedre uten press.

Kan du skrive en objektiv og en subjektiv beskrivelse av deg selv?

I den første teksten, fra Store norske leksikon, får vi en objektiv framstilling av emnet folkehøgskole. Vi får opplysninger om hva som kjennetegner en slik skole («eksamensfri skole»), og hva som er formålet med den («utvikling av hele mennesket, med forstands-, følelses- og viljesliv»). Det kommer riktignok ikke fram om avsenderen synes dette er bra eller dårlig. Avsenderen er i det hele tatt veldig lite synlig i teksten. Det er ingen setninger som innledes med formuleringer som «Vi mener at ...» eller «Vi tror at ...». Vi får alltid opplyst hvem som står bak det som formidles. For eksempel blir det understreket at det er folkehøgskolene selv som mener at allmennkunnskap «omfatter både kunnskap, ferdigheter og utvikling av menneskelige kvaliteter». På denne måten kan vi si at selve teksten forholder seg nøytral til den informasjonen om gis. I den andre teksten, fra nettsiden folkehøgskole.no, møter vi en mer subjektiv framstilling. Her hevdes det at «folkehøgskole er verdens frieste skole». Dette er en tydelig positiv vurdering av dette skoleslaget. Det kommer ikke fram hvem som hevder dette, men vi forstår at dette må være avsenderens subjektive mening. I slutten av teksten antydes det også at eksamen, pensum og karakterer er en form for «press», altså et negativt ladet ord. I siste setning er avsenderen også tydelig til stede i teksten («Vi tror ...»), noe som understreker at dette er avsenderens mening. De færreste sakprosatekster er enten helt objektive eller helt subjektive. Det er grader av subjektivitet, og det er grader av objektivitet. Likevel bør du forsøke å skille mellom de to framstillingsmåtene. Vurderingseksemplar

Dersom du tror du leser en objektiv framstilling av en sak, mens teksten i virkeligheten er subjektiv, får det betydning for hvordan du oppfatter saken. Er teksten subjektiv, bør du også reflektere over hva som kan være motivet bak en slik framstilling.

Har du lest (eller sett eller lyttet til) noen sakprosatekster som formidlet et verdensbilde du ikke var enig i?