Greta Thunberg som retoriker

Hver gang vi ønsker å oppnå noe gjennom kommunikasjon, bruker vi retorikk. Vi velger å si noe framfor noe annet, og på en bestemt måte framfor en annen, slik at vi oppnår det vi ønsker. Dette gjør vi bevisst eller ubevisst.

Hvilke politikere mener du er gode retorikere? Hva er det som gjør dem gode?

Retorikken gir deg også et verktøy når du skal reflektere kritisk over en sakprosatekst. Det handler om å forstå hvordan en avsender prøver å få vår tillit og oppmerksomhet, og hvordan dette bidrar til å gjøre teksten overbevisende. Når du reflekterer over dette, danner du deg et bilde av tekstens påvirkningskraft. Dette er viktig når du forholder deg til tekster der avsenderen ønsker å oppnå noe. Når du skriver tekster og holder presentasjoner, er du selv en retoriker. For å bli en bedre retoriker må du øve på å skrive, diskutere og holde presentasjoner. Samtidig møter du retorikk gjennom de teoriene og begrepene som beskriver faget. Når du forstår og behersker disse begrepene, vil du også bli en bedre retoriker. Hva er forskjellen på å overbevise og å overtale? Hva gjør at vi blir overbevist om noe? Greta Thunberg som retoriker For Greta Thunberg (født 2003) står alt på spill. Ifølge henne vil hele verden bli forandret for alltid om vi ikke lykkes med å stoppe klimaVurderingseksemplar endringene. Hun vil at det skal skje en endring, men hun kan ikke endre verden alene. Hun må få politikere og andre med seg, og for å oppnå det må hun overbevise dem.

Greta Thunberg ble kjent for oss høsten 2018 da hun satt alene utenfor Riksdagen i Stockholm (som tilsvarer det norske Stortinget) med plakaten «Skolstrejk för klimatet». Hver uke streiket Thunberg på denne måten. I februar 2019 ble hun invitert til å tale til EU.

Engasjementet for klimasaken spredte seg, og snart deltok tusenvis av ungdommer fra en rekke land i skolestreik for klimaet. Thunberg har fått mye oppmerksomhet og mange tilhengere, og hun har holdt taler nasjonalt og internasjonalt. Her kan du lese et utdrag fra talen

Thunberg holdt for politikere i EU i 2019.

↥ Greta Thunbergs tale Titusener av barn og skoler streiker for klimaet i Brussels gater. Hundretusenvis gjør det samme over hele verden. Vi skolestreiker fordi vi har gjort hjemmeleksene våre. Og noen av oss er her i dag. Folk sier alltid til oss at de er så håpefulle. De håper at de unge skal redde verden, men det kommer vi ikke til å gjøre. Det er rett og slett ikke nok tid igjen til å vente på at vi skal bli voksne og få makt til å bestemme. For innen 2020 må vi ha vendt utslippskurvene bratt nedover. med oss. Det er greit, vi ønsker ikke å snakke med dem heller. Vi vil at de skal snakke med forskerne i stedet. Lytt til dem, for vi gjentar Parisavtalen og IPCC-rapportene. Vi har ingen andre manifester eller krav. Samle dere bak vitenskapen, det er det vi krever. Vurderingseksemplar Når mange politikere snakker om skolestreiken for klimaet, snakker de om nesten alt annet enn klimakrisen. Mange forsøker å gjøre skolestreiken til et spørsmål om hvorvidt vi går inn for skulking, eller om vi burde gå tilbake til undervisningen eller marionetter som ikke kan tenke på egen hånd. De forsøker desperat ikke snakke om det, for de vet at de ikke kan vinne denne kampen. For de vet at de ikke har gjort hjemmeleksene sine, men det har vi. Når man gjør hjemmeleksene sine, innser man vi trenger en ny politikk, vi trenger en ny økonomi hvor alt er basert på et raskt minkende og ekstremt stramt CO2-budsjett.

Men det er ikke nok. Vi trenger en helt ny måte å tenke på. Det politiske systemet dere har skapt, handler bare om konkurranse. Dere jukser når dere kan, for det eneste som spiller noen rolle er å vinne, å oppnå makt. Det må ta slutt, vi må slutte å konkurrere med hverandre, vi er nødt til å samarbeide og dele planetens ressurser på en rettferdig måte. Vi er nødt til å begynne å leve innenfor planetens begrensninger, fokusere på rettferdighet og ta noen skritt tilbake for alle levende arters skyld. Vi er nødt til å beskytte biosfæren, lufta, havene, jordsmonnet og skogene. Det høres kanskje svært naivt ut, men hvis du har gjort hjemmeleksene dine, vet du at vi ikke har noe valg. Vi må konsentrere alle våre krefter om klimaendringene, for hvis vi ikke gjør det, vil alt vi har oppnådd og alle framskritt vi har gjort være forgjeves, og alt som vil stå igjen etter våre politiske ledere vil være det største sviket i menneskehetens historie. De vil bli husket som de største forbryterne i historien, fordi de har valgt ikke å lytte og ikke å handle. Men det behøver ikke å gå slik. Det er ennå tid. Ifølge IPCCrapporten er vi omtrent 11 år unna en situasjon der vi setter i gang en irreversibel kjedereaksjon utenfor menneskelig kontroll. For å unngå det, må endringer ingen har sett maken til gjennomføres i alle deler av samfunnet i løpet av det neste tiåret, inkludert en reduksjon av CO2-utslippene med minst 50 prosent innen 2030. Og legg merke til at disse tallene ikke tar hensyn til en rettferdig fordeling, som er absolutt nødvendig for å få Parisavtalen til å fungere globalt, og de inkluderer heller ikke «vippepunkter» eller feedbackmekanismer, som den ekstremt virkningsfulle metangassen som slipper ut når den arktiske permafrosten tiner. De forutsetter imidlertid negative Vurderingseksemplar utslippsteknikker på en enorm, global skala, som ennå ikke er oppfunnet, og som mange forskere er redd ikke vil være klare i tide, og som uansett ikke vil være i stand til å redusere CO2-utslippene så mye som antatt. […]

Vi har begynt å rydde opp etter dere, og vi gir oss ikke før jobben er gjort.

Dette utdraget er hentet fra Harvest Magazine. Talen er oversatt av Marius Middelthon.

Hvorfor lytter vi – eventuelt hvorfor lytter vi ikke – til Greta Thunbergs tale?