od nors
PÅ TVERS
Grunnbok
Modul 2 FOV • norsk for språklige minoriteter, matematikk, naturfag og samfunnsfag
Lena Berg Andersen
Jannecke Hofset
Hildegunn Klippen
Modul 2
Lena Berg Andersen
Jannecke Hofset
Hildegunn Klippen
od nors
TVERS
Modul 2 FOV • norsk for språklige minoriteter, matematikk, naturfag og samfunnsfag
Forord
God i norsk på tvers modul 2 er et læremiddel for deltakere på modul 2 i forberedende opplæring for voksne (FOV). Læremiddelet dekker alle kompetansemålene i norsk for språklige minoriteter, samfunnsfag, naturfag og matematikk på modul 2.
Læreplanene for FOV har som intensjon at fag- og språkopplæring skal foregå parallelt.
God i norsk på tvers modul 2 legger til rette for dette og letter lærernes arbeid med å integrere språkopplæring i fagene og fag i språkopplæringen. Læremiddelet er tverrfaglig og bygget opp rundt ni temaer der kompetansemål fra alle fagene er representert.
God i norsk på tvers modul 2 består av tekstbok, arbeidsbok og et omfattende nettsted. På nettstedet finner deltakerne lydfiler til alle tekstene i boka og en mengde interaktive oppgaver til hvert kapittel. Lærerne har tilgang til digital tekstbok og arbeidsbok, lydfiler, lærerveiledning med metodiske tips til kapitlene, kapittelprøver og kopioriginaler med ekstra tekster og oppgaver.
Deltakergruppa i FOV er ofte svært sammensatt. Læreverket tilrettelegger for differensiering ved å ha ekstra materiell på flere nivåer på nettstedet. Du kan finne ekstra tekster og oppgaver som gir mer utfordringer til deltakere med rask progresjon, men også enklere oppgaver for deltakere som trenger repetisjon og mengdetrening.
God i norsk på tvers modul 2 er et fleksibelt læreverk når det gjelder organisering av opplæringen. Det er ingen fag- og timefordeling eller standardisert varighet på modulene i opplæringen for voksne. Dermed er det fullt mulig å ikke timeplanfeste hvert enkelt fag, men heller følge progresjonen i læreverket og tilpasse timefordelingen fra uke til uke dersom samme lærer underviser i flere fag. Mange voksenopplæringssentre velger likevel å timeplanfeste fagene og ha flere faglærere inne i samme klasse. Læreverket legger til rette for et godt tverrfaglig samarbeid mellom lærerne. Tekstene er tydelig merket med hvilket fag kompetansemålene er hentet fra, og det er ekstra oppgaver til alle fag på nettstedet. Uansett hvordan man velger å bruke læreverket, vil den tverrfaglige oppbygningen bidra til at fag styrkes i norskopplæringen og språk styrkes i fagene, i tråd med intensjonen i FOV-læreplanene.
Mange deltakere har også behov for å ta norskprøven samtidig som de går i FOV. God i norsk på tvers modul 2 legger til rette for dette ved at alle språkferdighetene øves systematisk.
Vi vil takke alle FOV-lærere som har prøvd ut kapitler og gitt oss nyttige innspill og tilbakemeldinger underveis. Dere har bidratt til viktige justeringer. Ikke minst vil vi takke våre dyktige, engasjerte og hardtarbeidende redaktører, som har en stor del av æren for det ferdige produktet.
Lena Berg Andersen Jannecke Hofset Hildegunn Klippen
Innhold
1 Hvem er du?
Min historie 10
Statistikk 12
Hva driver du med? 14
Hva synes du om været og naturen i Norge? 16
Regn 18
Snakk om vær og natur 19
Hvilke språk snakker du? 20
Det er vanskelig å være dum 22
Urfolk i Norge og verden 24
Hvem er du? 26
2 Her bor jeg
Hvordan bor du? 32
Ellen bor i en leilighet 34
Rom og møbler 36
Leie bolig 38
Før og nå 40
Kulturminner 41
Hva er et borettslag? 42
Dugnad i borettslaget 44
Faremerking 45
Vi vil kjøpe bolig 46
Geometriske figurer 48
Bruker du naturen? 50
Norges geografi 52
3 Privatøkonomi
Hva gjør du for å spare penger? 58
Oppskrift på billig mat 60
Desimaltall, prosent og brøk 62
Hva bruker vi penger på? 66
Smarte valg for miljøet og lommeboka 68
Boligkjøp 70
Inntekter og utgifter 72
Språklig progresjon
• Verb og substantiv
• Tidsuttrykk
• Substantiv flertall, intetkjønn
• Pronomen
• Regelrette og uregelrette verb
• Substantiv entall og flertall
• Adjektiv
• Ordstilling
• Mengdeord
• Verb, imperativ
• Preposisjoner
• Substantiv
Samfunnsfag Matematikk Naturfag
4 Skole og arbeid
Hva jobber du med? 78
Hvilken utdanning skal jeg velge? 80
Utdanning i Norge 82
Skole–hjem-samarbeid 83
Jeg elsker å jobbe med mennesker! 84
Hvordan fikk du jobb? 86
CV 88
Stillingsannonser 89
På arbeidsplassen 90
Rettigheter og plikter i arbeidslivet 92
Hva er tillitsvalgt og verneombud? 93
5 Digital hverdag
På skjerm fra morgen til kveld 98
Hvordan lærer du på nett? 101
Å bruke kilder 102
Kunstig intelligens 104
Hvordan bruker du sosiale medier? 106
I nettbanken 108
Ferieplaner 109
Nettsvindel 110
6 Natur og miljø
Dette lurer jeg på 116
Egg kan ha flere former 118
Faste stoffer, væsker og gasser 120
Blanding av ulike stoffer 122
Vulkan 124
Naturfagforsøk 125
Døgnet 126
Årstider 128
Myter 130
Vannets kretsløp 132
Ekstremvær 134
Søppel i naturen 136
• Spørsmål og svar
• Eiendomsord
• Sammensatte ord
• Verb
• Helsetninger
• Ordet så i ulike sammenhenger
• Konjunksjoner
• Adjektiv
• Leddsetninger
• Verb, å være og å bli
• Adjektiv, sammenligne og vise motsetning
• Substantiv
7 Helse og livsstil
Kroppens indre organer 142
Fordøyelsessystemet 144
Maja er syk 146
Immunsystemet – kroppens forsvar 147
Allergi 148
Livsstilssykdommer 150
Hva kan vi gjøre for å holde oss friske? 152
På legekontoret 153
Sara føler seg syk 154
Hvor mange barn fødes i Norge? 155
Hva skjer når du blir gravid? 156
Hvordan utvikler babyen seg i magen? 157
8 Leve sammen
Ulike familier 162
Lover, regler og normer 164
Drøm ditt liv 166
Kjønnsroller 168
Negativ sosial kontroll 170
Min skyld, en historie om frigjøring 172
Grensesetting 174
Samtykke 175
Prevensjon 176
Mor og barn 178
Lykke 179
Et viktig valg 180
9 Demokrati
Hva er et demokrati? 186
Valg 188
Politiske partier 189
Valgkamp 189
Valgdeltakelse 190
Lover i Norge 192
17. mai 1814 194
Maktfordeling 196
Norge er et monarki 198
Kongen i statsråd 199
Menneskerettigheter 200
Rett til å bestemme over egen kropp 202
Diskriminering 204
Fordommer og rasisme, Kvit, norsk mann 206
• Substantiv, ubestemt eller bestemt form?
• Setningsadverb
• Ordstilling
• Refleksivt eiendomsord, sin
• Verb, passiv
• Å lage ord
• Ordklasser
Minigrammatikk 210
Matematikk 216
Naturfag 220
Samfunnsfag 221
Sånn bruker du boka
Kapittelstart
Snakk om bildene og oppgavene.
Hva kan du om temaet fra før? Læringsmål
Snakk sammen
Hvor kommer du fra?
Hvor gammel er du?
Hvilke språk snakker du?
Hva gjør du i fritida?
Hvordan trives du i Norge?
Hvordan er været og naturen der du bor?
Snakk sammenoppgaver
Viktige ord
Hva betyr ordene?
Skriv dem i skriveboka di på norsk og morsmål.
Fagsymbol
Symbolet viser om det er samfunnsfag, naturfag eller matematikk.
Jeg heter Abel. Jeg er 26 år og kommer fra Etiopia. I fjor flyttet jeg til Norge for å studere på Universitetet i Bergen. Jeg trives godt, men jeg vet ikke om jeg skal bli i Norge når jeg er ferdig med å studere. Kanskje vil jeg reise tilbake til Etiopia. Jeg har ikke bestemt meg.
Jeg heter Ziad. Jeg er 42 år og kommer fra Syria. Jeg flyktet til Norge med familien min på grunn av krig. Det var ikke trygt for oss hjemlandet. I Norge begynte jeg først på norskkurs. Nå går jeg på FOV sammen med personer fra mange forskjellige land. Noen er flyktninger som meg, og noen kom til Norge for å være sammen med familie.
Jeg heter Amir. Jeg er 29 år og kommer fra Iran. I hjemlandet mitt er det forbudt å være homofil. Derfor ble jeg redd da jeg forelsket meg menn. Jeg fortalte det ikke til noen. Foreldrene mine begynte å spørre: «Skal du ikke snart finne deg ei kone? Vil du ikke ha barn?» Jeg svarte ikke, men en dag traff jeg Anders fra Norge på sosiale medier. Vi snakket sammen hver dag over et år før jeg dro til Norge for å treffe han. Jeg bestemte meg for å bli Norge, og vi giftet oss. Jeg savner familien min i hjemlandet, men jeg er glad for å leve sammen med mannen jeg elsker.
Snakk sammen. Hvor kommer personene teksten fra?
Jeg heter Jenny. Jeg er 32 år og kommer fra Sverige. Jeg flyttet til Norge for åtte år siden. Da var jeg nyutdannet sykepleier, og det var mange ledige jobber Oslo. «Hvorfor ikke», tenkte jeg. Lønna var ganske god, og det var lett å få jobb her. Jeg tenkte å bli Norge bare et år og flytte tilbake, men så ble jeg forelsket en norsk mann.
like, så det er lett å være svensk Norge. Noen ganger ler familien min i Sverige av meg. De sier at jeg snakker «svorsk» – en blanding av svensk og norsk.
Hvorfor kom de til Norge? Velg en av personene. Fortell så mye du kan om personen. Hva er vanskelig med å flytte til et nytt land?
Hvorfor kom du til Norge? Hvordan trives du Norge?
Lesetekster
Les tittelen og se på bildene.
Hva tror du det handler om?
Les teksten.
Når det er flere små tekster, er den første enklest.
Ordforklaringer Hva betyr ordene på morsmålet ditt?
Skriv ordene og eksempelsetningene i skriveboka di.
Snakk sammen
Oppgaver til teksten
Grammatikk
Forklaringer på grammatikk
Kapittelavslutning
Tips, triks, ord og grammatikk
Hvem er du?
Fortell om en av personene på bildet. Bruk fantasien.
DETTE SKAL DU LÆRE
• verb
• substantiv
• å fortelle om deg selv
• å flytte og å flykte
• statistikk
• vær og natur
• urfolk
Snakk sammen
Hvor kommer du fra?
Hvor gammel er du?
Hvilke språk snakker du?
Hva gjør du i fritida?
Hvordan trives du i Norge?
Hvordan er været og naturen der du bor?
å trives verb substantiv
å flytte
å flykte
å studere
å jobbe
å tenke
• samer lys mørk varm kald høy stor vakker
et hjemland et morsmål en identitet et urfolk en jobb en statistikk et tall en graf et søylediagram en informasjon
adjektiv
Min historie
Jeg heter Abel. Jeg er 26 år og kommer fra Etiopia. I fjor flyttet jeg til Norge for å studere på Universitetet i Bergen. Jeg trives godt, men jeg vet ikke om jeg skal bli i Norge når jeg er ferdig med å studere. Kanskje vil jeg reise tilbake til Etiopia. Jeg har ikke bestemt meg.
Jeg heter Ziad. Jeg er 42 år og kommer fra Syria. Jeg flyktet til Norge med familien min på grunn av krig. Det var ikke trygt for oss i hjemlandet. I Norge begynte jeg først på norskkurs. Nå går jeg på FOV sammen med personer fra mange forskjellige land. Noen er flyktninger som meg, og noen kom til Norge for å være sammen med familie.
Jeg heter Amir. Jeg er 29 år og kommer fra Iran. I hjemlandet mitt er det forbudt å være homofil. Derfor ble jeg redd da jeg forelsket meg i menn. Jeg fortalte det ikke til noen. Foreldrene mine begynte å spørre: «Skal du ikke snart finne deg ei kone? Vil du ikke ha barn?» Jeg svarte ikke, men en dag traff jeg Anders fra Norge på sosiale medier. Vi snakket sammen hver dag i over et år før jeg dro til Norge for å treffe han. Jeg bestemte meg for å bli i Norge, og vi giftet oss. Jeg savner familien min i hjemlandet, men jeg er glad for å leve sammen med mannen jeg elsker.
Jeg heter Jenny. Jeg er 32 år og kommer fra Sverige. Jeg flyttet til Norge for åtte år siden. Da var jeg nyutdannet sykepleier, og det var mange ledige jobber i Oslo. «Hvorfor ikke», tenkte jeg. Lønna var ganske god, og det var lett å få jobb her. Jeg tenkte å bli i Norge bare et år og flytte tilbake, men så ble jeg forelsket i en norsk mann. Etter hvert ble vi samboere. Nå har vi to barn, og jeg tenker ikke mer på å flytte tilbake til Sverige. Norsk og svensk kultur og språk er ganske like, så det er lett å være svensk i Norge. Noen ganger ler familien min i Sverige av meg. De sier at jeg snakker «svorsk» – en blanding av svensk og norsk. Det er ikke så lett å holde språkene fra hverandre.
forbudt ikke lov
Det er forbudt å røyke inne. Det er forbudt å drikke alkohol når du kjører bil. homofil person som liker samme kjønn
Homofile er menn som elsker menn, og kvinner som elsker kvinner. sosiale medier for eksempel Facebook, Instagram, Snapchat
Hvilke sosiale medier bruker du? Bruker du mye tid på sosiale medier? nyutdannet nettopp ferdig med utdanning
Han er nyutdannet lærer. Han tok siste eksamen i mai.
Snakk sammen.
Hvor kommer personene i teksten fra?
Hvorfor kom de til Norge?
Velg en av personene. Fortell så mye du kan om personen. Hva er vanskelig med å flytte til et nytt land?
Hvorfor kom du til Norge?
Hvordan trives du i Norge?
verb og substantiv
Verb: å flykte – flykter – flyktet – har flyktet
Substantiv: en flyktning – flyktningen – flyktninger – flyktningene
Jeg flyktet fra hjemlandet.
Jeg er en flyktning.
Det er mange flyktninger i klassen min.
Statistikk
innvandrere etter innvandringsgrunn
innvandring i 2023innvandring i alt siden 1990 i alt 71 8151 121 819
Innvandring i 2023
Snakk sammen.
Hvor mange innvandrere kom i alt i 2023?
Se på innvandringsgrunner i tabellen. Hvilke grunner er det?
Hva er den vanligste grunnen til at innvandrere kommer til Norge?
Les om personene på side 10 og 11. Hvilken innvandringsgrunn har de?
Statistikk er å samle informasjon med tall. Når vi lager statistikk, starter vi med å samle inn data (informasjon). Så lager vi et system av tallene og informasjonen vi har samlet inn. Vi kan vise resultatet på mange måter, for eksempel med en tabell eller et diagram.
Hvilken is liker du best?
Ziad skal lage statistikk. Han spør de andre i klassen: Hvilken is liker du best?
Han setter svarene inn i en tabell, et søylediagram og et sektordiagram.
SØYLEDIAGRAM TABELLSEKTORDIAGRAM
ispersoner
sjokoladeis9
jordbæris6
vaniljeis5
antall personer
sjokoladeis jordbæris vaniljeis
favoritt-is
sjokoladeisjordbærisvaniljeis
Hva driver du med?
Jeg går på FOV. Det betyr forberedende opplæring for voksne. Jeg gikk på grunnskole i hjemlandet mitt, men det er lenge siden. Dessuten var skolen i hjemlandet mitt annerledes enn skolen i Norge nå. Jeg lærte ikke engelsk og data, for eksempel. Derfor trenger jeg å gå mer på skole.
I hjemlandet mitt eide jeg en restaurant, og jeg har mye erfaring med mat og servering. Nå prøver jeg å få en deltidsjobb på restaurant mens jeg går på skole. Jeg vet at jeg kan mye, og jeg håper at jeg snart får sjansen til å vise det.
I hjemlandet mitt var jeg lege. Jeg studerte i mange år og jobbet hardt for å nå målet mitt. Jeg vil jobbe som lege i Norge også, men jeg må bli bedre i norsk først. Derfor går jeg på norskkurs. Noen ganger føler jeg at jeg starter helt på nytt. Det tar lang tid å lære et nytt språk, men jeg prøver å være tålmodig.
Mina
Ismail
Jeg studerer for å bli ingeniør. I tillegg jobber jeg i en matbutikk. Det er ikke drømmejobben min, men jeg trenger penger til mat, strøm og husleie. Det er dyrt å bo i Oslo. Alle studenter jeg kjenner, jobber og studerer samtidig. Det er ganske travelt.
Venner er viktig for meg, så jeg prøver å få tid til å treffe venner minst en gang i uka. Dessuten liker jeg å trene. Jeg trener ofte tidlig om morgenen før jeg drar til universitetet.
Akkurat nå er jeg hjemme med babyen min. Kona mi hadde permisjon først, og nå er det min tur til å være hjemme. Det er veldig koselig å ha pappapermisjon og god tid sammen med lille Emma.
Å være hjemme med en baby er ikke ferie. Emma våkner flere ganger hver natt, og jeg må stå opp med henne. Kona mi har begynt på jobb igjen og trenger å sove. Noen ganger er jeg trøtt, men jeg klager ikke. Det er fantastisk å være småbarnsfar. Samtidig gleder jeg meg litt til å begynne på jobb igjen.
tålmodig når du må vente på noe eller bruke mye tid på noe
Du kan ikke få drømmejobben med en gang. Du må være tålmodig.
i tillegg ved siden av, dessuten, også
Jeg går på FOV. I tillegg jobber jeg i en matbutikk i helgene. en permisjon fri fra jobb eller skole, for eksempel når noen får barn
Jeg har fått baby. Jeg skal ha permisjon fra jobb i 6 måneder.
å klage si negative ting
Jeg har det bra, så jeg klager ikke.
Snakk sammen.
Velg en person fra teksten og fortell om han eller henne.
Hva driver du med?
Hva gjør du om dagen, og hva gjør du når du har fri?
Julian Frida
Hva synes du om været og naturen i Norge?
Jeg bor på Vestlandet. Jeg liker de høye fjellene her. De minner meg om fjellene i hjemlandet mitt. Mange nordmenn tror at det er varmt i Afghanistan hele året. De blir overrasket når jeg forteller at vi har høye fjell, og at det er snø og kuldegrader om vinteren mange steder. «Har du sett snø før?» spurte naboen meg i fjor. Jeg måtte le. Det er mer snø om vinteren i hjemlandet mitt enn her på Vestlandet. Her er det mye regn og ikke så kaldt om vinteren.
Jeg bor ved kysten på Sørlandet. Jeg liker sommeren her. Da er det god temperatur, men ikke så varmt som i hjemlandet mitt. Der kan det bli 40 grader. Det er for varmt. 20–25 grader er perfekt, synes jeg. I sommer vil jeg gå på stranda og bade med barna mine. Derfor har jeg meldt meg på svømmekurs. Det er viktig å kunne svømme når vi bor ved sjøen. Jeg liker ikke vinteren på Sørlandet. Det er så mye sludd og slaps her.
Jeg bor i Oslo. Jeg kommer fra en by med over 10 millioner innbyggere, så for meg er ikke Oslo en stor by, men jeg trives her. Jeg liker at det er mange parker i byen, og at du ikke trenger å reise langt for å komme ut i naturen. Naturen var ikke så viktig for meg før, men nå har jeg lært å bli glad i «søndagstur». Mannen min elsker å være ute i naturen, og vi drar til Nordmarka nesten hver søndag. Det tar bare en halv time å komme til skogen, selv om vi bor i byen. Det er fint. Om vinteren liker jeg å reise til hjemlandet mitt. Der er det nesten tretti plussgrader i januar.
Maria Aisha
Ge o rge
Jeg bor i Tromsø. Det er en kjempefin by, men jeg fikk litt sjokk den første vinteren. Det ble aldri lyst! Jeg visste ikke noe om mørketida, og det var rart å ikke se sola på mange uker. Etter hvert ble jeg vant til det, og jeg så nordlys flere ganger. Det er spesielt og vakkert. Mange turister reiser til Tromsø for å se nordlys om vinteren og midnattssol om sommeren. Naturen er også fin her, med fjorder, fjell og øyer. Vinteren er ofte lang i Tromsø. Noen ganger savner jeg den lange og varme sommeren i hjemlandet mitt.
minner meg om ligner på, får meg til å huske
Fjellene i Norge minner meg om fjellene i Afghanistan.
sludd og slaps våt snø
innbyggere personer som bor et sted
Oslo har litt over 700 000 innbyggere.
å få sjokk å bli veldig overrasket Mike fikk sjokk da det var mørkt hele dagen.
å bli vant til å tenke (litt etter litt) at noe er normalt
Mike ble vant til mørketida etter hvert.
vakker veldig fin Det er vakker natur her. vanligvis normalt, vanlig
Snakk sammen.
Velg en person hver og fortell.
Hvor bor personen?
Hvordan er naturen og været der?
Hvordan trives han/hun?
Hva liker han/hun?
Hva er forskjellig fra hjemlandet?
om + bestemt form
om vinteren – hver vinter, vanligvis
Liker du å gå på ski om vinteren?
om sommeren – hver sommer, vanligvis
Liker du å bade om sommeren?
Fortell om naturen og været der du bor.
Hva liker du, og hva liker du ikke?
Hva er forskjellig fra hjemlandet?
om våren – hver vår, vanligvis Liker du å gå på tur om våren?
om høsten – hver høst, vanligvis Liker du fargene om høsten?
Regn
En er en, og to er to –vi hopper i vann, vi triller i sand.
Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag.
Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn, regn, regn, regn, regn, deilig og vått, deilig og rått!
En er en, og to er to –vi hopper i vann, vi triller i sand.
Sikk, sakk, vi drypper på tak, tikk, takk, det regner i dag.
Sigbjørn Obstfelder
Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) var en kjent norsk forfatter. Han har skrevet mange kjente dikt.
Snakk sammen. Les diktet. Klapp rytmen og øv på uttale. Finn ord som rimer, for eksempel vått – rått. Finn ord som begynner på samme bokstav. Kan du lære diktet utenat?
Snakk om vær og natur
Jeg liker best • høsten • vinteren • våren • sommeren • i Norge.
I hjemlandet mitt er det • varmt • kaldt • mye regn • snø • om sommeren/vinteren.
Det er mange • høye fjell • store skoger • elver • innsjøer • i hjemlandet mitt.
Jeg bor • på Vestlandet • på Østlandet • på Sørlandet • i Midt-Norge • i Nord-Norge.
Jeg bor • i en stor by • i en liten by • i ei lita bygd • på landet • ved kysten • inne i landet .
Favorittårstida mi er • høsten • vinteren • våren • sommeren • fordi jeg liker ...
Om våren liker jeg å • sykle • plukke blomster • være ute • gå tur.
Om sommeren liker jeg å • bade • sole meg • være ute • gå tur • reise på ferie.
Om høsten liker jeg å • kose meg inne • plukke blåbær • plukke sopp • fiske.
Om vinteren liker jeg å • gå på ski • leke med barna i snøen • kose meg inne.
Hvilke språk snakker du?
Morsmål er det språket du lærer som barn. Vi kaller det også førstespråk. Noen barn lærer flere språk samtidig. Da har de flere førstespråk.
Du kan møte mange ulike språk gjennom livet. Du kan lære språk av familie og venner, på skolen, på reise, når du hører musikk eller ser film, eller når du flytter til et nytt land. Et språkportrett er et bilde av alle språkene du har med deg. Her er språkportrettet til Abdallah med forskjellige farger for språkene han kan.
Kurmanji er Abdallahs morsmål. Det er språket han lærte først, og språket han snakket hjemme med familien. Derfor har han tegnet kurmanji i hjertet.
Abdallah lærte arabisk på skolen og snakker arabisk like godt som kurmanji. Hodet er arabisk fordi han har brukt arabisk mest som voksen.
Før Abdallah kom til Norge, bodde han to år i Tyrkia og lærte tyrkisk. Armene hans er tyrkiske fordi han lærte tyrkisk på jobb.
Nå lærer Abdallah norsk. Han tenker at framtida hans er i Norge. Derfor har han norske bein som kan gå videre i livet.
Han lærer også litt engelsk på skolen nå. Hendene er engelske fordi han lærer å skrive engelsk for første gang.
Du har lært mye om språk helt fra du var barn. Det kan du bruke for å bli god i norsk. Sammenlign ord og grammatikk. Hvordan sier vi dette på morsmålet mitt? Hvordan sier vi det på norsk? Hva er likt, og hva er forskjellig? Hvilke ord er nesten like på norsk og andre språk? Språket er en viktig del av hvem vi er, og alle trenger et «hjertespråk» til å si akkurat det vi vil, uten å lete etter ord.
samtidig på samme tid
Jeg lærer norsk og engelsk samtidig. ulike forskjellige
Abdallah kan flere ulike språk. til sammen totalt, i alt
Abdallah kan fem språk til sammen. sammenligne se hva som er likt, og hva som er forskjellig
Jeg sammenligner ofte Norge og hjemlandet mitt. lete etter prøve å finne
Noen ganger må jeg lete etter riktige ord på norsk.
Snakk sammen.
Hva er morsmål, eller førstespråk?
Hvilke språk kan du?
Hvilket eller hvilke språk lærte du først?
Hvilket eller hvilke språk kan du best?
Hvor har du lært språkene du kan?
Når bruker du førstespråket ditt?
Når snakker du norsk?
Når bruker du andre språk?
Hvordan kan du bruke førstespråket ditt når du lærer norsk?
Hva gjør du for å bli god i norsk?
Substantiv får -er i flertall: venner, filmer, bilder.
Unntak: Intetkjønnsord med én stavelse får ikke endelse. et språk – mange språk et ord – mange ord et barn – mange barn
I teksten er det mange slike ord. Finner du alle?
Olena Lukianiuk kommer fra Ukraina. Da hun var 22 år, begynte hun på norskkurs i Kristiansand. Etter åtte måneder på norskkurs skrev hun en tekst til en skrivekonkurranse på Kongsgård skolesenter. I teksten forteller hun hvor viktig språk er, og hvordan hun føler seg når hun mangler ord. Her kan du lese deler av teksten Olena skrev til konkurransen.
«Jeg skrev denne teksten da jeg hadde bodd i Norge i ett år. Jeg holdt på å gi opp, men denne teksten hjalp meg, og jeg håper den vil hjelpe andre personer til å tro at noe bedre venter oss i fremtiden.»
Det er vanskelig å være dum
I begynnelsen var Ordet.
Før tenkte jeg ikke på hva det betyr, og forsto ikke hva det egentlig betyr. Jeg har aldri tenkt på hvor viktig ordet er. Vi er ingenting uten ordene. Takket være ordene kan vi si hva vi mener, hva vi føler, hva vi liker, eller hva vi hater. Vi kan si kjærlighetserklæringer og takknemlige ord. Vi kan synge og diskutere, støtte og forklare, be og krangle, overraske og lære, skape og inspirere. Derfor har språket den viktigste betydningen for mennesker.
Dere kan spørre meg hva jeg mener med tittelen «Det er vanskelig å være dum». Da jeg flyttet til Norge, forstod jeg at jeg ikke kunne være meg selv lenger. Jeg måtte være: «Hei, mitt navn er Lena, og jeg kommer fra Ukraina.» Det var og er vanskelig for meg at jeg ikke kan bruke all bakgrunnen og kunnskapen min. Det er vanskelig å være dum og å bruke begrenset ordforråd. Det er vanskelig å skrive om emnet «Hva ser du på bildet?» og å fortelle om hva du pleier å spise til frokost. Det gjør meg trist at en så enkel ting som ordet kan hindre meg i å være meg selv.
Men vi må huske at ordet har en veldig sterk kraft. Og hvis ordet kan skade oss, betyr det også at ordet kan redde og inspirere oss. Jeg har disse hemmelige og magiske ordene som hjelper meg: tålmodighet og nye muligheter.
å mangle å ikke ha
Noen ganger mangler jeg ord til å si det jeg vil. takket være på grunn av (positivt)
Jeg har blitt god i norsk takket være en god lærer. kjærlighetserklæring når du sier at du er glad i noen
Jeg får mange kjærlighetserklæringer fra kjæresten min og barna mine.
takknemlig når du vil takke noen
Jeg er takknemlig for at du hjelper meg så mye. begrenset redusert, lite
Jeg har begrenset ordforråd. Jeg kan ikke så mange ord på norsk. å hindre å stoppe, å gjøre det vanskelig
Jeg kan ikke så mye norsk. Det hindrer meg i å få jobb. kraft styrke, effekt
Ordene har sterk kraft. De betyr mye. hemmelig som andre ikke vet
Det er hemmelig. Du må ikke si det til noen. tålmodighet det å være tålmodig, å akseptere at ting tar tid
Tålmodighet er viktig når du lærer et nytt språk.
Snakk sammen.
Hvor kommer Olena fra?
Hvor bor hun nå?
Når skrev hun denne teksten?
Olena skriver om hva vi bruker ord og språk til. Gi noen eksempler.
Hvorfor kunne hun ikke være seg selv da hun kom til Norge?
Hvilke to ord hjelper henne? Hva mener hun med det?
Hvorfor er språk viktig?
Hvordan føler du deg når du mangler ord?
Fortell med dine ord hva teksten handler om.
Urfolk i Norge og verden
Urfolk er de første menneskene som bodde i et land. Det finnes urfolk over hele verden: aboriginer i Australia, masaier i Kenya, inuitter på Grønland og samer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Urfolk har eget språk og egen kultur, og de lever ofte nær naturen.
De fleste urfolk er minoriteter i landet de bor i. Det betyr at de er et mindretall. Det er også samene i Norge. Det kan være vanskelig for minoriteter å beholde tradisjoner, språk og kultur. I Norge måtte samiske barn snakke bare norsk på skolen før. Alle fagene var på norsk, og alle lærerne snakket bare norsk. Det var forbudt å snakke samisk.
Da disse barna ble voksne og fikk barn selv, snakket mange av dem bare norsk med barna. Derfor har mange samer mistet det samiske språket. I dag finnes det samiske skoler, og mange samer jobber for å ta vare på samiske tradisjoner, språk og kultur.
En av dem er artisten Ella Marie Hætta Isaksen.
Det bor aboriginer i Australia.
Det bor inuitter på Grønland.
Det bor masaier i Kenya.
Det bor samer i Norge, Sverige, Finland og Russland.
Ella Marie Hætta Isaksen er en populær samisk artist og forfatter. I 2018 vant hun sangkonkurransen «Stjernekamp» på NRK. Hun er opptatt av å ta vare på samisk kultur, musikk og språk, og naturen.
I 2021 skrev Ella Marie boka Derfor må du vite at jeg er same sammen med Randi Helene Svendsen. Her forteller hun om da hun var barn i Tana i Finnmark. Hun gikk på samisk skole og snakket både samisk og norsk.
en kultur språk, historie, tradisjoner, religion osv. Hva vet du om samisk kultur? å beholde å ikke miste Det er viktig å beholde språket og kulturen. en minoritet en mindre gruppe Samene er en minoritet i Norge. å ta vare på å passe på, å ikke glemme Vi må ta vare på tradisjoner.
Snakk sammen.
Hva er urfolk?
Gi eksempler på urfolk i andre land.
Hvem er urfolk i Norge?
Hva betyr minoritet?
Hvilket språk snakket samiske barn på skolen før?
Hvorfor har mange samer mistet det samiske språket?
Fortell det du vet om samer.
Hvem er du?
Det er et stort og vanskelig spørsmål. Hvis noen sier «fortell om deg selv», forteller du kanskje hva du heter, hvor gammel du er, og hvor du kommer fra. Det er en liten del av din identitet, for du er mye mer. Hva liker du? Hva kan du? Hva driver du med? Hva drømmer du om? Hva tror du på? Hva vil du lære barna dine?
Identitet kan forandre seg, for eksempel når du får nye venner, lærer noe nytt, får en ny jobb eller flytter til et nytt land. Du trenger ikke å legge bort kulturen fra hjemlandet. Både Norge og hjemlandet er viktige deler av din identitet.
nasjonalitet
utdanning
familie
Snakk sammen. Hvilke av solstrålene er viktig for deg? Hva kan stå på de tomme solstrålene? Se på bildene på side 27 og fortell hverandre om Felix.
Jeg heter Felix og er 43 år. Jeg snakker arabisk, fransk og norsk.
Jeg føler meg både norsk og libanesisk.Jeg er musiker i fritida.
Jeg er matematikklærer.Jeg er kristen.
Jeg er far til ei datter.Jeg liker libanesisk mat.
Jeg er fra Libanon, men bor i Norge.
i norsk.
Lær setninger og spørsmål som er nyttige når du snakker med andre: Kan du gjenta det? Kan du snakke litt saktere? Hva heter det på norsk?
Lær deg norske sanger og dikt. Da øver du uttale og lærer nye ord samtidig.
Lytt til lydfilene til boka på bussen hver dag.
Snakk sammen.
Gjør dere noe av dette?
Hvilket tips synes dere er best?
språkportrett urfolk
morsmål
å drive med hjemland tabell identitet statistikk flyktning søylediagram
sektordiagram
Snakk sammen.
Forklar ordene på morsmålet for en venn som snakker morsmålet ditt.
Forklar ordene på norsk for noen i klassen.
Grammatikk
Jeg forteller om meg selv.
Kan du fortelle om deg selv?
Han/hun/de forteller om seg selv.
Vi forteller om oss selv.
Kan dere fortelle om dere selv?
Jeg forteller om Ziad. Jeg forteller om han.
Kan du fortelle om Maria? Kan du fortelle om henne?
Han forteller om Ziad og Maria. Han forteller om dem.
verb
Regelrette verb -te/-t
å flykte – flykter – flyktet – har flyktet
å lese – leser – leste – har lest -et/-et
å jobbe – jobber – jobbet – har jobbet
å passe – passer – passet – har passet -de/-d
å prøve – prøver – prøvde – har prøvd -dde/-dd
å bo – bor – bodde – har bodd
Uregelrette verb
å være – er – var – har vært
å ha – har – hadde – har hatt
å gå – går – gikk – har gått
å treffe – treffer – traff – har truffet
å dra – drar – dro – har dratt
å bli – blir – ble – har blitt
entallflertall ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form en jobbjobben jobber jobbene ei jentejenta jenter jentene et bildebildet bilder bildene et språkspråketspråk språkene
Vi bruker ubestemt form om ny informasjon og bestemt form om kjent informasjon.
Jeg har en sønn. Sønnen min er åtte år.
Vi har kjøpt et hus. Huset ligger i sentrum.
God i norsk på tvers modul 2 dekker alle kompetansemålene i norsk for språklige minoriteter, samfunnsfag, naturfag og matematikk på modul 2 FOV.
God i norsk på tvers modul 2 består av en grunnbok og en arbeidsbok.
Tekstene og oppgavene er virkelighetsnære og tar utgangspunkt i deltakernes hverdag. God i norsk på tvers legger opp til en gradvis utvikling av ferdigheter som deltakerne trenger for å mestre livet i Norge.
Lena Berg Andersen jobber som norsklærer ved voksenopplæringen i Elverum. Hun har lang erfaring fra muntlig/ skriftlig sensorarbeid og har holdt en rekke kurs om blant annet temaet vurdering for læring i andrespråkklasserommet. Lena er medforfatter av God i norsk 1 (A1/A2), God i norsk 2 (B1) og God i norsk 3 (B2).
Jannecke Hofset jobber nå som universitetslektor ved NTNU, Institutt for språk og litteratur, der hun underviser i norsk for utenlandske ansatte og studenter. Hun har i tillegg 25 års erfaring som norsklærer i voksenopplæringen. Hun har også vært med i eksamensnemnda og laget norskeksamen til FVO, forsøket med modulbaserte læreplaner. Jannecke er medforfatter av God i norsk på tvers modul 1, God i norsk 1 (A1/A2), God i norsk 2 (B1) og God i norsk 3 (B2) Hun har også skrevet God i norsk grammatikk (A1/A2).
Hildegunn Klippen har jobbet med voksenopplæring siden 2002, hovedsakelig ved Kongsgård skolesenter i Kristiansand, der hun har vært både lærer og avdelingsleder. I 2023–2024 var hun seniorrådgiver innen voksenopplæringsfeltet ved NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturel opplæring), Oslo Met. Hildegunn er medforfatter av God i norsk på tvers modul 1, God i norsk 2 (B1) og God i norsk 3 (B2). Hun var også konsulent på God i norsk 1 (A1/A2).