Patos i Greta Thunbergs tale Å reflektere over appellformer i

Du kan appellere til patos ved å • bruke ord som er særlig «ladd», enten positivt eller negativt, og som kan gjøre at publikum påvirkes i en bestemt retning • være personlig og by på egne følelser • legge inn historier bygd på egne eller felles opplevelser • beskrive noe følelsesladd knyttet til emnet

Patos i Greta Thunbergs tale

I talen til Greta Thunberg finner vi også tydelige appeller til tilhørernes følelser. Når Greta Thunberg er så opprørt som hun er, skjønner vi at hun har den samme bekymringen som hun vil at vi skal føle. Det gir et inntrykk av oppriktig engasjement for saken, og hennes følelser smitter over på oss. Det skaper altså en patosappell. Gjennom hele talen uttrykker Thunberg sinne, og hun inviterer dermed publikum til å dele dette sinnet med henne. Thunbergs sinne kommer til syne i selve framføringen, men også gjennom ordene hun bruker. I talen retter hun flere anklager mot politikerne: «De finner på alle mulige slags konspirasjoner», «Dere jukser når dere kan», og «De forsøker desperat å flytte fokus bort fra klimasaken». Slike anklager kommer fram når man er sint. Man får inntrykk av at Thunberg er så opprørt at hun ikke klarer å opptre høflig og imøtekommende, slik den formelle situasjonen krever. I talen bruker Thunberg verken historier eller eksempler for å vekke mottakernes følelser. Likevel kan talen vekke følelser hos mottakerne. For eksempel kan de politikerne som hører talen og tar den innover seg, føle skam. Hvis anklagene til Thunberg treffer dem, er det naturlig at de gjør det. Thunberg beskriver politikerne som «de største forbryterne i Vurderingseksemplar historien». Hun bruker dermed et veldig negativt ladd språk. Senere i talen beskriver hun også politik erne som «bortskjemte, uansvarlige barn». At de, lederne i samfunnet, blir oppfattet som barnslige av noen som selv er barn, burde i seg selv gi dem grunn til å kjenne på skammen.

Når politikerne beskrives som forbrytere i talen, er det barna som er ofrene for denne forbrytelsen. Dette understrekes av at talens «vi» er de som er i skolealder. Hvis mottakerne har medfølelse for barn, og er bekymret for deres framtid, vil dette fungere som en patosappell som både appellerer til de eksisterende følelsene, men som også forsterker følelsen av skam som vi skrev om ovenfor.

Talen til Thunberg kan også sies å vekke håp. I talen finnes det et tydelig brudd, hvor Thunberg sier: «Men det behøver ikke gå slik.