Språklige og litterære virkemidler

Når vi uttrykker oss, gjør vi noen språklige valg, og måten vi ordlegger oss på, har en bestemt virkning. Oversikten nedenfor viser noen vanlige språklige virkemidler, altså måter å bruke språket på for å oppnå en bestemt virkning. Vi finner mange av de samme virkemidlene i alle de litterære sjangerne, både i episke, lyriske og dramatiske tekster og i sakprosatekster.

Metafor: Metafor betyr overføring. Når vi bruker metaforer, bruker vi altså språket i overført betydning. En metafor skapes ved at man overfører et ord fra dets vanlige bruksområde til et område der det vanligvis ikke hører hjemme. For eksempel kan man si at «hun hadde en tung dag», eller at «hver dag er en gave». Når man fører sammen ord fra ulike områder, overføres noe av betydningen mellom de to elementene. Dermed får elementet som omtales, nye og ofte overrask ende egenskaper.

Sammenligning: En sammenligning ligner på en metafor, men der metaforen sier at noe er noe annet, sier sammenligningen bare at noe er som noe annet. Dermed blir virkningen litt annerledes. «Ute smiler sola som en golden retriever» er et eksempel på en sammenligning. Slike språklige bilder brukes for å framheve egenskapene ved noe og dermed også forsterke det vi vil uttrykke. Sammenlikningen gir teksten en videre eller dypere betydning ved at man tilfører nye og kanskje overraskende kvaliteter eller egenskaper til det som sammenlignes.

Symbol: Et symbol er noe konkret som står i stedet for noe abstrakt. En rose kan symbolisere kjærlighet, en due kan symbolisere fred, mens fargen hvit kan symbolisere renhet eller uskyldighet, og svart symboliserer sorg. Symboler er ofte felles for en hel kultur. Symboler kan vekke konnotasjoner hos mottakeren og dermed gi teksten utvidet betydning.

Besjeling: Besjeling er konkrete ting, dyr eller planter som får menneskelige egenskaper eller «sjel». Når ting, dyr eller planter får menneskelige egenskaper, levendegjøres de og får noen av de egenskapene som uttrykket bygger på. Eksempler på besjeling er «vinden uler» eller «motoren harker».

Vurderingseksemplar

Personifikasjon: Personifikasjon har vi når abstrakte begreper får menneskelige egenskaper eller menneskelig skikkelse. For eksempel kan man si at «mørket listet seg inn på henne», eller at «freden senket seg over byen». Uttrykket «mannen med ljåen» (altså døden) er også en personifikasjon. Bruken av personifikasjoner levendegjør begreper eller forestillinger.

Allusjon: En allusjon er en referanse til en annen tekst, et kunstverk, en historisk hendelse eller en kjent person. For at allusjonen skal fungere, kreves det at mottakeren kjenner til det som det alluderes til. I novellen «Plutselig i desember» av Levi Henriksen (se side 343) er det en allusjon til Rolf Jacobsens dikt «Plutselig. I desember».

Gjentakelse: Gjentakelser får vi når lyder, ord, setninger, uttrykk eller poeng gjentas, enten helt eller delvis ordrett. Bruken av gjentakelser bidrar til å understreke eller forsterke en stemning, et budskap, et synspunkt eller lignende.

Alliterasjon (bokstavrim): Når flere ord begynner på samme konsonant eller ulik vokal, kaller vi det alliterasjon eller bokstavrim. Virkemiddelet er mye brukt i lyrikk, i avisoverskrifter, i reklame og i en del faste uttrykk. For eksempel finner vi det i uttrykkene «først og fremst», «hipp som happ» og «odel og eie». I «Håvamål» finner vi det også i «Betre byrdi / du ber ’kje i bakken / enn mannevit mykje».

Bruk av alliterasjon gjør at ord bindes sammen. Det skapes også en klanglig effekt som gjør at vi legger ekstra godt merke til ordene.

Kontrast: Kontraster er motsetninger mellom to eller flere elementer i en tekst, for eksempel du – jeg, lys – mørke, ond – god. De kan også brukes for å tydeliggjøre et innhold ved å sette ting opp mot hverandre.

Overdrivelse: Overdrivelser er å ta hardt i eller bruke sterke uttrykk om noe. Overdrivelse brukes for å tydeliggjøre og forsterke noe. Eksempler på overdrivelser er: «Det burde du vite, jeg har jo sagt det tusen ganger», «Det var så gøy at vi holdt på å le oss i hjel», «Jeg lager verdens beste taco».

Underdrivelse: Når man uttrykker noe svakere enn det som er reelt eller forventet, får man en underdrivelse. Dette reduserer og bagatelliserer betydningen av noe. «Tacoen din er kanskje ikke den beste jeg

Vurderingseksemplar

har smakt» og «Vi var kanskje ikke helt på topp i dag» (etter å ha tapt en kamp 10–0) er eksempler på underdrivelse. Underdrivelse kan uttrykke beskjedenhet eller høflighet. Det kan også brukes til å nedtone egen opplevelse, ekte eller tilgjort.

Verdiladde ord og uttrykk: Dette er ord eller uttrykk som vekker positive eller negative konnotasjoner. Bruk av verdiladde ord gir teksten en subjektiv framstilling. Når man bruker verdiladde ord, styrer man mottakerens oppfatning av saken i en bestemt retning.

En som bruker lite penger, kan betegnes som «gjerrig» (negativt) eller «sparsommelig» eller «økonomisk» (positivt). Ironi: Ironi er å si det motsatte av det vi egentlig mener, gjerne med en humoristisk eller sarkastisk hensikt. Virkemiddelet brukes derfor ofte i kritikk eller satire. Effekten avhenger av at mottakeren oppfatter ironien. Ironien kan ha en komisk effekt. Om man sier «Her var det virkelig god stemning» eller «Det var et kjempegodt forslag», kan det oppfattes bokstavelig eller ironisk som det motsatte. Retorisk spørsmål: Et retorisk spørsmål er et spørsmål senderen ikke venter å få svar på, fordi svaret er innlysende eller underforstått. I spørsmålet ligger det en påstand «forkledd» som et spørsmål. Det kan føre til at man engasjerer mottakeren, fordi vedkommende føler seg inkludert. Det kan også være vanskelig å argumentere mot slike spørsmål, fordi svaret er så opplagt. Et eksempel på et retorisk spørsmål kan være: «Hvor lenge må vi finne oss i at politikerne ikke vil høre på oss?» Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

KAPITTEL 6 Retorikk

Hva er sannhet? Er det som er sant for deg, også sant for alle andre? Har du noen gang endret mening i en sak? Eller er du kanskje den som ofte får andre til å endre mening? Det kan være mange grunner til at vi endrer meninger. Noen ganger har vi lært mer om saken, vi har fått bedre oversikt, eller vi har opplevd noe som gjør at vi ser saken i et nytt lys. Andre ganger er det selve saken som har endret seg, og meningene våre justeres deretter. Noen ganger kan også det å møte et annet menneske eller lese en tekst føre til at vi endrer mening om en sak. Det er dette retorikken handler om: hvordan man gjennom kommunikasjon kan påvirke andre menneskers meninger, holdninger og verdier. Retorikken beskriver både hvordan mennesker blir overbevist, og hvordan vi kan gå fram for å overbevise andre. Retorikken ble utviklet sammen med utviklingen av demokratiet og rettsstaten i antikkens Hellas for mer enn 2500 år siden. Her fikk befolkningen for første gang være med å bestemme i samfunnsspørsmål. Dette gjorde de ved å diskutere og stemme over saker i folkeforsamlingene. Vurderingseksemplar

Folk oppdaget raskt at noen hadde mer innflytelse enn andre i disse folkeforsamlingene. Det var rett og slett enkelte som ble lyttet til mer enn andre. Noen kloke hoder begynte å skrive ned hva disse pleide å gjøre – og slik ble retorikken født. Retorikken ga folk kunnskap om hvordan de kunne få makt og innflytelse i samfunnet ved å påvirke menneskene rundt seg. Særlig verdifull var denne kunnskapen i rettssaker. I antikken var det nemlig vanlig at man måtte forsvare seg selv i en rettssak. Og en anklaget som ikke klarte å overbevise juryen, ble gjerne henrettet. I slike situasjoner er det bare resultatet som teller. En jury kan mene at en forsvarstale er både vakker og underholdende, men om den ikke overbeviser juryen om at den anklagede er uskyldig, har ikke talen lykkes retorisk.