Karpe: Heisann Montebello

Blåkläder Karpe: Heisann Montebello

Likhet er et ideal som står høyt i Norge. Skal vi tro hiphopduoen

Karpe, er det langt igjen til målet om at alle skal ha like muligheter.

I deres univers skildres Norge som et land med store forskjeller, både økonomisk og sosialt. Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid (begge født 1984) regnes blant landets mest anerkjente musikere, og tekstene deres beskriver en virkelighet mange kjenner seg igjen i.

Karpes album Heisann Montebello (2016) skiller seg ut som en spesielt interessant beskrivelse av møtet mellom ulike kulturer.

Sangene og videoene er lagt til Montebello, et velstående villastrøk på

Oslos vestkant. De viser fram en rekke identitetsmarkører som skal illustrere Montebello-beboernes livsstil: herskapshus og sommersteder, svømmebasseng og perlekjeder, nye biler, nye båter, aksjer, shipping og champagne. Bak de elegante fasadene bor det mennesker som velter seg i penger, men som ikke virker spesielt glade. Karpe smører tjukt på med klisjeer om vestkantens ekstreme forbruk. Dette gjør at uttrykket ikke bare blir komisk, men også grotesk. Dermed presser de kritiske spørsmålene seg fram: Hva er dette for en livsstil? Hvor kommer den endeløse rikdommen fra? Og hvem er det egentlig som betaler prisen for all luksusen? Karpe gir ikke direkte svar, men viser tydelig at rikdommen har en bakside. Blant de mest velstående lever det også mennesker som befinner seg nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen: Så lenge solen skinner inn i tomme slott i mitt lille land Midt iblant Canada Goose og au pairer Går pappa på jobb i vernesko og Blåkläder Det er her gåselever’n bare vokser på trærne Vurderingseksemplar Og vi payer toppskatt til vi dæver

Heisann Montebello, «Hus/hotell/slott brenner», 2016

Som en kontrast til overklassen blir au pairene og arbeiderpappaen i kjeledress (Blåkläder) en påminnelse om at ikke alle har råd til dyre Canada Goose-jakker og luksusmat.

Hva sier så Karpes tekster om møtet mellom ulike kulturer? Først og fremst er det forskjellene i samfunnet de viser fram: mellom overklasse og arbeiderklasse, mellom øst og vest, mellom de «hvite» og de som har utenlandskfødte foreldre. Bildet de tegner, viser at spørsmål om klasse, økonomi, etnisitet og religion er tett forbundet med hverandre, og at disse faktorene påvirker alle sider av et menneskeliv – de

preger hvordan vi tenker, hvordan vi snakker, hvem vi omgås med, hvilke jobber vi får, og hvilke drømmer vi våger å ha om framtiden. Tekstene viser også hvor avgjørende språkbruken er i møtet mellom ulike samfunnsgrupper. Sangene er fulle av uttrykk som «vestkantsvarting», «neger», «muslimjævel» og «innvandrerdritt», men dette er ikke Karpes egne ord. I stedet henter de utsagn direkte fra kommentarfeltene på nettet. På denne måten dokumenterer de at språklig vold, fordommer og fremmedfiendtlige holdninger er utbredt i sosiale medier: Plukker frukt i våre haver (Du blir aldri skandinaver) NAVer, NAVer, NAVer, NAVer, NAVer Heisann Montebello, «Lett å være rebell i kjellerleiligheten din», 2016 Karpes univers gir ikke mye håp om lykkelige kulturmøter. Selv om sangene er fulle av humoristiske ordspill og komiske innslag, er virkeligheten de beskriver, såpass mørk at latteren fort setter seg fast som en klump i halsen. Perspektivet de inntar, tilhører de som befinner seg utenfor det gode selskap. Samtidig kan man si at Karpe i seg selv er et eksempel på et vellyk-Vurderingseksemplar ket kulturmøte. «Med norsk, indisk, egyptisk, hindu og muslimsk bakgrunn er vi nok verdens mest usannsynlige norske band», har

Chirag uttalt. I kjølvannet av terrorangrepet 22. juli 2011 trykte også det offisielle Norge dem til sitt bryst. I og med at angrepet var rettet mot det flerkulturelle samfunnet, var det både symboltungt og samlende at Karpe sto på scenen under flere av minnekonsertene. Blant annet framførte de «Tusen tegninger», en sang om fellesskap på tvers av religioner og kulturer.

Har du opplevd situasjoner der du merker at de menneskene du møter, tilhører en annen kultur enn deg? Hvordan merker du det?