Arbeidsstoff

Oppsummeringsspørsmål

1 Hvor og når ble retorikken utviklet? 2 Hva menes med saker der noe «står på spill»? Gi eksempler på noen slike saker. 3 Hva er de retoriske appellformene? 4 Forklar begrepet etos. 5 Hva er forskjellen på innledende, avledet og endelig etos? 6 Forklar begrepet logos. 7 Hvordan kan en tekst appellere til logos? 8 Forklar begrepet patos. 9 Hvordan kan man appellere til patos? 10 Hva menes med bildets retorikk?

Oppgaver 1 Lag en pechakucha om retorikkens historie og de retoriske appellformene

Pechakucha er en japansk presentasjonsform der du kan vise 20 bilder og bruke 20 sekunder til å snakke om hvert bilde. Du kan se eksempler på YouTube. Du skal nå lage en pechakucha om retorikkens historie og de retoriske appellformene.

I presentasjonen din skal du si noe om • retorikkens historie, når, hvor og hvordan den oppsto • vise eksempler på noen kjente retorikere – før og nå • de retoriske appellformene etos, logos og patos • retorikkens plass i samfunnet i dag

Husk at pechakuchaformatet krever at du er kreativ, at du kombinerer ulike virkemidler, og at du kan stoffet godt.

Du har bare 6 minutter og 40 sekunder til rådighet.

2 Hvordan brukes appellformene? I kapitlet er det beskrevet hvordan vi mennesker lar oss overbevise. Vi må ha tillit til avsenderen, saken må framstilles på en fornuftig måte, og vi må bli følelsesmessig engasjert. Tenk på en person som du har tillit til. Det kan være en i familien din, en venn, en lærer, en politiker eller en annen kjent person. Hva er det ved denne personen som gjør at du får tillit til ham eller henne? Hvordan bruker denne personen de retoriske appellformene?Vurderingseksemplar 3 Argumentere med etos-, logos- og patosappell a) Velg en av påstandene på neste side. Du skal argumentere for eller imot denne påstanden på tre ulike måter. Først skal du skrive et avsnitt der du argumenterer med en logosappell. Så skal du skrive et avsnitt der du appellerer til etos, og til slutt skal du skrive et avsnitt der du bruker patosappell.

Du kan velge mellom disse påstandene: • 16-åringer bør ha stemmerett. • Det bør innføres en kvote på år per person. • Det bør innføres et påbud om to kjøttfrie dager i alle hjem. • Bruk av mobiltelefon i skolen gir bedre læring. b) Hvordan skiller de tre avsnittene dine seg fra hverandre? Hvilket avsnitt synes du ble mest overbevi medelev eller i mindre grupper. 4 Vurder påvirkningskraften og skriv et motinnlegg

Velg et debattinnlegg, for eksempel fra Aftenpostens Si ;D eller debattspaltene i lokalavisa der du bor.

Oppgaven blir enklere å svare på dersom du velger et innlegg der

«noe står på spill». a) Hvordan brukes appellformene i innlegget, og hvordan argumenterer forfatteren for sitt syn? (Du kan lese om argumentasjon på side 204.) b) Vurder tekstens påvirkningskraft. Hva er det som gjør at noen kan la seg overbevise, eventuelt ikke la seg overbevise? c) Skriv et svar på innlegget, der du argumenterer mot forfatteren. Bruk appellformene bevisst når du skriver.

5 Bildets retorikk Ta for deg en nyhetsreportasje fra et av mediene du pleier å bruke for å oppdatere deg på nyheter. Vurder bildenes retorikk i denne reportasjen: a) Beskriv kort hva reportasjen handler om. b) Hvilke bilder er brukt i reportasjen? Beskriv kort. c) Finnes det noen tegn eller symboler i bildet som vekker noen bestemte assosiasjoner eller konnotasjoner hos deg? d) Hva er bildenes funksjon i teksten? e) Hvordan er påvirkningskraften i bildene fungerer retorisk i reportasjen. Vurderingseksemplar

Vurderingseksemplar

KAPITTEL 7 Kjeldebruk og kjeldekritikk

Kvifor brukar vi metaforen kjelde om ein «Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke», skreiv Henrik Ibsen i Peer Gynt i 1867. Ibsen hadde nok ikkje eit lærebokkapittel om kjeldebruk og kjeldekritikk i tankane då han skreiv det, men sitatet seier likevel noko viktig om det å bruke kjelder. Når vi utforskar kjelder, samlar vi inn informasjon frå bøker, aviser, nettsider, filmar og alt anna som kan hjelpe oss til å få meir kunnskap om det temaet vi jobbar med. Føremålet er ikkje å «sluke» alt vi finn om temaet, men å finne relevante kjelder som kan hjelpe oss vidare i arbeidet. Vurderingseksemplar