Dikt er rytme

Måten teksten er organisert på i et dikt, er også viktig. Ikke bare viser det spesielle oppsettet at vi har å gjøre med et dikt. Diktets oppsett har også betydning for hva diktet betyr, og hvordan vi leser det. Hvilken rolle spiller linjeskiftene i dette diktet av Jan Erik Vold?

fanger du blikket fanger du meg fanger du ikke

Når vi skriver og leser, bryr vi oss som regel ikke så mye om hvordan teksten ser ut, i hvert fall ikke så lenge den følger vanlige regler for inndeling i setninger og avsnitt. Fatkisk er det slik at de flsete av oss ikke engnag regirtserer alle bokstvaene i oredne når vi leser, fordi vi stort sett bare gjnekjnener orednes form autmotaisk. Derfor kan vi ofte fint lese sentigner selv om det er stokket om på bokvtsaene inne i ordene. Kanksje merker vi det ikke engang. Lyrikken vil ha oss til å se, høre og føle språkets form. Dikt er rytme Bølgjene syng Hei, vi kjem rullande, syngjande, sullande, rullande fram. Hei, vi kjem dansande, Vurderingseksemplar svinsande, svansande, rullande, dansande fram. Hei, vi kjem brusande, fossande, susande, rullande, dansande, brusande fram!

Ingvar Moe

Hvis du klapper takten mens du leser diktet «Bølgjene syng», vil du oppdage et mønster: I de fleste linjene faller det naturlig å klappe to ganger. Hvert klapp markerer en trykktung stavelse. Når vi snakker, veksler vi hele tiden mellom trykklette og trykktunge stavelser. Enkelt