Teksten og verden

Velkommen til norskfaget!

Du har allerede hatt norsk på skolen i ti år. På videregående skal du ha norsk alle tre årene. Hvorfor er norskfaget et så viktig fag med så mange timer, tror du? Jeg var femten år. Jeg lå naken i min mors hage da jeg innså at skyene på himmelen Jeg tror det var sånn det starta. Slik lyder et dikt i samlingen Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt (2016) av Ingvild Lothe. Det lille diktet tegner et bilde av en av livets viktigste overgangsfaser, overgangen fra barndom eller tidlig ungdom til livet som ung voksen. Å ligge på ryggen og kikke på skyene er noe som gjerne forbindes med å være bekymringsløs. I diktet skildres øyeblikket der skyene slutter å være noe man kan drømme seg bort i, og i stedet begynner å være bare skyer. «Jeg tror det var sånn det starta», skriver Lothe. Samtidig er det også noe som slutter. I løpet av Vurderingseksemplar noen få linjer får diktet dermed sagt noe viktig om alle overganger i livet: For at noe nytt skal kunne begynne, må noe annet slutte.

Å begynne noe nytt innebærer å gi slipp på noe gammelt. Det er en opplevelse mange kan kjenne seg igjen i. Gjør du?

Hva er det som begynner i diktet? Er det noe positivt eller negativt?

Teksten og verden

Allerede i første linje i diktet ovenfor finner vi en referanse til en av verdenshistoriens viktigste bøker, der to svært kjente mennesker

lever nakne i en annen hage, som er skapt av en som ofte omtales som

Far. Når slangen i Bibelen frister Eva til å spise av kunnskapens tre, forviser Gud henne og Adam fra Edens hage. Dette er syndefallet.

Det er da Adam og Eva forstår at de er nakne, og at de må dekke seg til. Slik blir nakenhet knyttet til synd. Er det dette jeg-personen oppdager i diktet? Med overgangen fra barndom til ungdom endres ikke bare selve kroppen, men også hva den betyr: Mens en naken barnekropp gjerne representerer renhet og uskyldighet, er den voksne kroppen ofte knyttet til seksualitet. Skildrer diktet øyeblikket der jeg-personen oppdager seg selv som seksuelt individ?

En annen figur som kanskje lurer mellom linjene i Lothes dikt, er Henrik Ibsens Peer Gynt. Dagdrømmeren Peer ligger også i gresset og ser opp i skyene, mens han dikter opp en historie om seg selv som rik keiser som rir over havet og blir hilst velkommen av Englands prins og av «alle Engellands Jenter». Peer drømmer og dikter seg bort når livet går ham imot. Kanskje handler diktet vårt også om å oppdage at man ikke lenger kan flykte fra problemene sine, men må ta ansvar når man møter vanskeligheter og utfordringer? Det hører også med til det å bli voksen. Litteraturen og språket Denne lille diktlesningen viser hvordan litteraturen ofte kan si mye om store spørsmål på liten plass. Den setter ord på noe vi ikke helt visste, noe vi ikke hadde tenkt på, noe vi ikke visste at vi kunne tenke. Men diktlesningen viser også hvordan temaer og motiver brukes og fornyes i språket og kulturen vi er en del av. Tanken om barndommen som et uskyldig og harmonisk sted som vi tvinges ut av når vi blir voksne, oppsto for eksempel i den historiske perioden vi kaller romantikken. Koplingen mellom seksualitet og synd er selv følg elig Vurderingseksemplar heller ikke «naturlig», men er et produkt av en kultur. Slike forestillinger er «mønstre» som vi bruker for å gjøre verden forståelig, oversiktlig og håndterbar, og som formidler noe om hva vi forstår som rett og galt, ondt og godt, vanlig og uvanlig, og så videre.

Også selve språket er fylt av mening som vi ikke bestemmer over selv. Hele tiden er vi omgitt av tekster og språk med betydninger andre har bidratt til å utforme. For å kunne forholde oss kritisk til de tekstene som omgir oss, og for å kunne være selvstendige og kreative lesere og språkbrukere, må vi kjenne til en stor verden av tekst og språk. Norskfaget viser vei i denne verdenen.

I dikteksemplet i begynnelsen av dette kapitlet gikk det spor av mening fra diktet og langt tilbake i historien. Men fra tekstene vi

omgir oss med, går det også tråder til samfunnet vi lever i i dag. 9. mars 2018 la daværende justisminister Sylvi Listhaug ut innlegget nedenfor på Facebook. Bakgrunnen var uenighet om hvem som skal kunne inndra statsborgerskapet til personer som er mistenkt for å drive terrorvirksomhet. Innlegget vakte voldsomme reaksjoner og førte etter hvert til at Listhaug måtte trekke seg som justisminister. I innlegget nevnes verken Utøya eller terrorangrepet 22. juli 2011, men likevel var det mange som mente at Listhaug nørte opp under holdningene som motiverte angrepet. Hva tror du er grunnen til det? g g p g

«Så rart!» Å være en kompetent leser handler om å kunne lese med blikk for det Vurderingseksemplar tekster sier uten å si det rett ut. Men det handler også om å kunne lese med nysgjerrighet og åpenhet. Mange mener at den gode litteraturen er kjennetegnet ved at den inviterer leseren til å se verden på nye måter. Gjennom overraskende bruk av bilder, tankevekkende formuleringer eller uventede motiver viser den oss verden fra en annen vinkel enn vi er vant med. Den oppfordrer oss til å være nysgjerrige.

Nettopp dette står i sentrum i Inger Hagerups dikt «Så rart!». Det ble utgitt i diktsamlingen Så rart i 1950, og siden da har veldig mange barn møtt dette diktet i opplesning eller i sang. Hva er det diktet gjør?

Det viser oss noe som er rart ved noe som er kjent. Det stiller spørsmål ved ting vi vanligvis ikke tenker over. Kanskje er det derfor diktet har fått klassikerstatus. Det oppfordrer oss til å se på verden – og på

oss selv – med nye øyne, slik god litteratur gjerne gjør: Hva er rart i mitt liv? Norskfaget lærer oss å stille spørsmål ved vårt eget liv, ved vårt eget samfunn, ved vår egen kultur og vårt eget språk.

Så rart! og gå til sengs i trærne. Men er det noen som forstår hvordan den kan få sove når den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp med nøste i sin egen kropp og spinne alle dage. Men hvordan kan den gjemme på så mange kilometer tråd i slik en liten mage? Språket og vi Men hvorfor spinner Hagerups edderkopp «alle dage» og ikke alle dager? Svaret finner vi i språkhistorien: Bokmål har blitt til gjennom en gradvis fornorsking av dansk skriftspråk. Dager på dansk heter «dage». Hva norsk språk er og bør være, har vært diskutert siden midten av 1800-tallet, ofte med stor intensitet. Lenge handlet uenigheten først og fremst om forholdet til det danske språket. Skal det hete «dage», «dager» eller «dagar»? Den første varianten forsvant ut av offisiell norsk rettskrivning i 1907, men det var altså ikke til hinder for at den kunne brukes 43 år senere. Fortsatt blir det debatt når man diskuterer hvordan ord kan og bør skrives: Skal det hete «sørvis» eller «service», «sjampanje» eller «champagne»? Vurderingseksemplar Betyr det noe om man sier «kino», «kjærlighet» og «kjole» eller «sjino», «sjærlighet» og «sjole»?

I dag er det kanskje forholdet mellom norsk og engelsk som skaper de heftigste språkdebattene. Mens mange tror at bruken av enkeltord fra engelsk eller fra de store innvandrerspråkene utgjør en trussel mot norsk språk, er språkforskere mer bekymret for konsekvensene av at for eksempel universiteter og store bedrifter oftere og oftere bruker engelsk som hovedspråk. Men til tross for stor engelsk innflytelse er

norsk blant verdens minst truede språk. I internasjonal målestokk har norsk riktignok ikke så mange brukere, men det har en selvfølgelig plass ikke bare i de fleste nordmenns privatliv, men også i skolen, i mediene, i offentlig forvaltning og i kulturen og litteraturen. Det er ikke tilfellet for flertallet av verdens over 6000 språk, og det gjelder bare delvis for de samiske språkene, som er Norges offisielle språk ved siden av norsk. Det samme kan sies om kvensk, romani, romanes og norsk tegnspråk, som har status som nasjonale minoritetsspråk i Norge.

Hva vil det si at et språk lever? Hva vil det si at det dør? Gjør det noe at språk dør? Språk er hele tiden i forandring. At det norske språket endres gjennom kontakt med andre språk, er slett ikke nytt. At så mange engasjerer seg i spørsmål om hvordan språket brukes, skrives og uttales, signaliserer kanskje også at mange har et sterkt forhold til språket som identitetsmarkør. Hva sier språket ditt om hvem du er? I bunn og grunn er det dette norskfaget handler om: Hvem er du? Hvem er vi? Hva er det som gjør at vi er vi? Hva er det som knytter oss sammen? Hva er det som skiller oss fra hverandre? Hvordan snakker og skriver vi om disse spørsmålene? Gjennom at vi diskuterer disse spørsmålene i norskfaget, hjelper faget oss til å forstå oss selv som individ og som fellesskap, og det ruster oss til å bli kritiske, kreative og konstruktive deltakere i det samfunnet som vi alle er en del av, og som Vurderingseksemplar vi alle utformer sammen.

livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Hvordan mener du norskfaget kan bidra til i arbeidet med disse temaene? Hvilket tema synes du er viktigst i norskfaget?

Velkommen til norskfaget!

Vurderingseksemplar

KAPITTEL 1 Kulturmøter i tekster

Har du lest en tekst i det siste hvor

Tenk deg at du skal få besøk. Gjestene har ikke vært hos deg før, og du vil gjerne at de skal få en hyggelig opplevelse. Du har også lyst til at de skal få et godt inntrykk av deg. Hva gjør du i forkant? Er du en som ikke tenker så mye over hvordan hjemmet ditt ser ut, eller betrakter du det plutselig med nye, kritiske øyne? I romanen Tante Ulrikkes vei (2017) møter vi Mo, som har blitt kjæreste med Maria. Når foreldrene hans skal reise bort for natten, benytter han anledningen til å invitere henne hjem til leiligheten på Stovner i Oslo. Her forteller Mo: Jeg rydda bort lekene til Asma og Ayan. De tomme tekoppene moren min ikke hadde rukket å sette tilbake på kjøkkenet. Bretta sammen noen klær som hang på tørkestativet inne på badet, og Hun vinka ivrig til meg gjennom vinduet da T-banen rulla inn på sett henne med det siden vi møttes første gang, og håret hang løst, Vurderingseksemplar som jeg liker det. På leppene hadde hun skinnende lipgloss som jeg visste hvordan smakte. Det var rushtid. Og de gjorde akkurat det jeg ville. De så etter henne. Fjortisjentene som var ferdig på skolen og drepte tid fram til middag inne på stasjonen. Taxisjåførene på rekke og rad i nedoverbakken utafor, som lente seg inntil bilene sine og røyka på røyk som aldri tok slutt. De tre røslige damene med hijaber og handleposer som skravla med hverandre. Maria sa ikke mye. Blikket damene kom rett mot oss på brua fra senteret, gikk hun så langt til siden at hun nesten snubla i meg.

var nede ved blokkene i Tante Ulrikkes vei. «Ja ...», sa hun og bøyde nakken og så helt opp til toppen av blokka mi, alle ti etasjene. ikke hadde kommet opp med en unnskyldning for å holde henne borte, og enda mer da vi låste oss inn hjemme. Leiligheten hadde blitt styggere mens jeg var ute og henta henne. Jeg kunne sverga på det. Grell grønn tapet hoppa av veggen. Laminatet i gangen bølga ujevnt opp og ned. «Hjemmekoselig», sa Maria da hun hadde tatt av seg skoene. Hun stansa ved inngangen til stua, under en innramma arabisk tekst. «Hva betyr det?» spurte hun. Jeg hadde glemt at det hang der. De aller første ordene jeg hørte, hviska inn i øret mitt på Aker sykehus. «Trosbekjennelsen», sa jeg. «Klarer du å lese det som står der?» «Ja.» «Er det sant, kan du?» Jeg hadde ikke sagt de ordene høyt på mange år. De føltes klebrige, som de slet med å løsne fra munnen. «La ilaha illa Allah, Mohammad rasoul Allah.» Hun så undrende på meg. Lenge. Zeshan Shakar, Tante Ulrikkes vei, 2017 Mo og Maria er født og oppvokst i samme land, i samme by. De har mange like interesser, og de studerer det samme faget på det samme universitetet. Og ikke minst: De er forelsket i hverandre. Likevel blir det at familiene deres har ulik bakgrunn, en utfordring i forholdet deres. Utdraget ovenfor viser hvordan møtet med nye mennesker kan Vurderingseksemplar få oss til å se oss selv med helt nye øyne. Det som er kjent og trygt, det vi er så vant til at vi knapt tenker over, framstår plutselig i et nytt lys.

Noe lignende kan vi oppleve når vi reiser til nye land. Nesten automatisk begynner vi å registrere hva som er likt og hva som er forskjellig fra det vi kjenner hjemmefra. Men ofte behøver vi ikke bevege oss lenger enn til et annet hjem eller en annen bydel for å merke at folk både snakker og oppfører seg litt annerledes. Disse forskjellene har med begrepet kultur å gjøre.

Før gjestene dine skal spise hos deg, dekker du sannsynligvis bordet med kniv og gaffel. For du tenker kanskje at folk som bor i

Norge, ikke spiser med hendene? Les artikkelen til Runar Døving på side 411. Han minner oss om at virkeligheten ser litt annerledes ut