Arbeidsstoff

Oppsummeringsspørsmål

1 Hva kan man bruke dikt til? 2 Hva skiller diktets form fra formen på andre skjønnlitterære sjangrer (for eksempel en roman eller et drama)? 3 a) verselinje c) enderim b) strofe d) bokstavrim 4 Hva mener vi med lyrikkens betydningstetthet? 5 Forklar begrepene denotasjon og konnotasjon. Hvorfor er disse begrepene så sentrale når vi snakker om lyrikk? 6 Hva er forskjellen på en assosiasjon og en konnotasjon? 7 Forklar hva som menes med diktets motiv. Hva skiller et motiv fra et tema? 8 språklige bilder. Hvilke? Bruk eksem 9 Hva mener vi med at diktet ber om et svar, ikke en løsning? 10 stein mente med sitatet «Grensene for mitt språk er grensene for min verden»?

Oppgaver 1 Hva betyr det å forstå et dikt?

Hva betyr det å forstå et dikt? Må man forstå et dikt for å like det? Diskuter i klassen eller i grupper. 2 Finn kontrastene og skriv en kort tekst og «ein dag» på side 70 og 71. «Tomaten og løken»? b) I diktet «ein dag» er det også en kontrast. Hva går kontrasten ut på? c) Bruk det du har funnet ut, og skriv en kort tekst på ca. 250 ord der du gjør greie for kontrastene i de to diktene.

3 Hvordan er pronomener brukt i «Det nye landet»? Se på hvordan personlige pronomener er brukt i Per Olav Kaldestads dikt «Det nye landet» på side 59. Finner du noe mønster i bruken? Kan det bety noe?Vurderingseksemplar 4 Gå på dikt-date Gå sammen to og to. Før dere setter dere sammen, må dere forberede dere individuelt, for dere skal nemlig på date! I denne daten skal dere lese dikt for dikt som passer. Finn fram dikt som du husker, og som har gjort inntrykk på deg, let i bøker, gå på biblioteket, søk på (for eksempel Ren poesi). Et av diktene

Når dere har funnet diktene, må dere øve på å lese dem høyt før dere møtes

Dikteksempler: • det første diktet som gjorde inntrykk på meg • mitt favorittdikt gjennom tidene • diktet som best beskriver deg • diktet som får meg til å gråte • diktet som får meg til å le • det rareste og mest uforståelige diktet jeg vet om • diktet som best beskriver meg • et dikt jeg måtte tolke på ungdomsskolen • det mest klissete diktet jeg vet om 5 Metaforer og motiv ei båtlengd føre» tolkning av meta forene i diktet. a) Å være «ei båtlengd føre» kan forstås både konkret og metaforisk. Konkret betyr det å være en båtlengde foran noe eller noen. Da er det å være foran forstått som noe positivt, slik det ofte er: Den som er foran, ligger an til å komme først fram. Men hvem er foran hvem i dette diktet? Og hva vil det si å være «føre» her? Hvor har man kommet når man har kommet fram? b) Tegn diktets motiv. Kanskje dette diktet må bli en liten tegneserie i tre ruter, der den første ruten er morfar som spiser middag og drikker øl. Hva blir de to neste rutene? c) Skriv din egen versjon av diktet, men bytt ut metaforene «papirbåt» og «kveldens bekk» med noen du

d) Når du har skrevet et nytt dikt med nye metaforer, deler du det med en medelev som skal skrive en liten tolkning av de nye metaforene du har laget. Hva handler diktet om med nye metaforer? e) Diktets undertittel «ei båtlengd føre» er egentlig Herøy kommunes «visjon». Hva tror du kommunen ønsker å signalisere med denne visjonen? Noter noen stikkord og diskuter. Undersøk hva ordet visjon egentlig betyr. 6 Form og innhold i to dikt (side 67) og «Bølgjene syng» (side 56). Sammenlign de to diktenes form og innhold. a) Form 1 Hvordan vil du beskrive rytmen i de to diktene? Hvilken effekt skaper rytmen? Er rytme viktig i begge diktene? Husk å begrunne svaret ditt. 2 Er det noen gjentakelser eller mønstre i diktene? Hvilken effekt skaper gjentakelsene? 3 Har diktene rim? Beskriv i så Vurderingseksemplar fall rimene. b) Innhold 1 Beskriv med ord eller tegn motiv ene i de to diktene. 2 Er det noen ord i de to diktene som skaper bestemte konnotasjoner? 3 Finnes det språklige bilder i de to diktene? Noter hva de språklige bildene kan bety. diktene?

Vurderingseksemplar

KAPITTEL 3 Episk dikting

Biletet til venstre er ein mosaikk av papirbitar som viser ansiktet til er bygde opp av delar og bitar som til saman skaper eit heilt bilete. Kvifor er det lurt å kunne noko om delane forteljinga er bygd opp av? Kva kan du fortelje om deg sjølv? Som alle andre har du di eiga forteljing. Ho er forma av ting du har opplevd, men også av kva ord du nyttar når du tenkjer på desse opplevingane, og kva bilete du har skapt av dei i hovudet ditt. Kanskje tenkjer du på noko som hende på barneskulen eller i ein sommarferie. Kanskje hugsar du første gongen du klarte å svømme på eiga hand, eller den gongen du blei ståande att åleine i skulegarden. Ved å setje saman slike opplevingar til ei samanhengande historie skaper du deg ei forteljing om deg sjølv. Ting som skjer, blir oppfatta ulikt frå person til person. Vi legg vekt på ulike ting, og vi tenkjer ulikt om dei. Derfor vil vi også fortelje på ulike måtar. Om ein annan fortel, vil forteljinga bli annleis. Korleis blir forteljinga om kvifor du blei åleine igjen den gongen, dersom den som forlét deg, fortel? Vurderingseksemplar

Gå saman med ein medelev. Den eine fortel om noko som hende i barndommen, og den andre noterer. Kvifor hugsar du dette?

Forteljinga om deg er di eiga. Men berre di er ho likevel ikkje. For historiene vi fortel, er forma av nokre grunnleggjande mønster. Ei av grunnforteljingane i kulturen vår handlar om at hovudpersonen begynner i det trygge og kjende, bevegar seg ut i det vanskelege og ukjende, før ho eller han vender tilbake etter å ha overvunne vanskane og utfordringane. Denne strukturen finn vi igjen i ei rekkje forteljing ar, bøker og filmar. Og vi finn han i eventyra: Espen Oskeladd eller prinsessa reiser heimanfrå og ut i verda, der dei møter utfordringar og må løyse problem, før dei til slutt finn sin plass og etablerer ein ny