Personifikasjon og besjeling

går. Når morfaren omtaler seg selv som en papirbåt i «kveldens bekk», kan det altså forstås som at han lar seg drive av sted dit kvelden – eller søvnen – tar ham. Den harmoniske situasjonen – han har akkurat spist søndagsmiddag og unnet seg en flaske øl – antyder at det knytter seg noe godt til det å slippe kontrollen. Kanskje handler det også om å slippe ansvaret som knytter seg til hverdagslivet de andre dagene i uka? Slik handler diktet kanskje om gleden ved å slippe taket, slappe av, koble ut fra en hektisk hverdag. Men kanskje aner vi også et annet og dystrere tema i diktet. For i motsetning til andre båter, tåler ikke papirbåten vann. Etter en stund vil den gå i oppløsning og forsvinne. I litteraturen er kvelds motivet dessuten ofte et bilde på døden, og forbindelsen mellom å dø og å sovne finner vi også i hverdagsspråket, for eksempel i uttrykket «å sovne inn». Til og med måltidet passer inn i et slikt bilde; uttrykket «å være mett av Vurderingseksemplar dage» betyr å være klar for å dø etter å ha levd et langt og godt liv.

Søndagskvelden er også slutten på uka.

Personifikasjon og besjeling er to vanlige metafortyper. Personifikasjoner gir menneskelig form til abstrakte fenomener. Det er tilfellet med OnklPs «Styggen på ryggen». Her er angsten skildret som en mann, en «han», som plager låtens jeg ved å stadig fortelle ham at han ikke strekker til. At han sitter på ryggen til jeg-et, understreker at «Styggen på ryggen» er en byrde og spiller på den samme forbindelsen mellom fysikk og følelser som vi var inne på ovenfor. Slik får OnklP vist at angsten er tung å bære.