59
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɘŵ ŵǠǓǚǣǙǡ ȰǣǡǘǞǣǞǥ
Det nye landet Dei seier det nye landet
Du som kjenner kvar fure
er veldig stort.
og kvar ein stein,
Eg kjenner at hjarta bankar
og veit kor fuglane byggjer
meg lenger bort.
– kvar liten ein.
Du som ligg der og drøymer,
Eg som sit her og tenkjer
kva ser du på?
– kva tenkjer eg?
Ser du skogen der heime
Noko held att, og noko
blir still og grå?
dreg oss i veg. Per Olav Kaldestad
rd er
in g
se k
se m
pl
ar
Inndelingen i verselinjer har ikke bare å gjøre med hvordan diktet ser ut; det handler også om hvordan det leses eller høres ut. Inndelingen påvirker rytmen vi leser et dikt med. Ofte vil det falle naturlig med en liten pause etter hver verselinje og med en litt lengre pause mellom hver strofe. Dermed får både hver verselinje og hver strofe en egen rytme. I verselinjen «Dei seier det nye landet» vil vi helst legge ekstra trykk på stavelsene «sei-», «ny-» og «land-». Det er altså tre trykktunge stavelser i verselinjen. I andre verselinje vil nok de fleste legge trykk på stavelsene «vel-» og «stort», slik at verselinjen bare har to trykktunge stavelser.
Enderim, allitterasjon og assonans
Vu
Inndelingen i verselinjer tydeliggjør også en annen viktig side ved diktet. I likhet med mange andre dikt har «Det nye landet» nemlig enderim. Det betyr at slutten i to eller flere verselinjer er lik fra og med siste trykktunge vokal. I dette diktet rimer andre og fjerde verselinje i hver strofe (stort > bort, på > grå, stein > ein, eg > veg). Rimene skaper en lydlig struktur i diktet og påvirker dermed rytmen i det. Inndelingen i verselinjer er også en måte å markere tekstens rytme på i skrift. Måten diktet er organisert på, sier noe om hvordan det kan eller er tenkt å leses.
IRHIVMQ
Har det noe å si for betydningen av diktet hvilke ord som bindes sammen med rim? Er det noen innholdsmessig forbindelse mellom ordene «eg» og «veg»?
