54
se k
se m
pl
ar
ǥǚǣǜ ǘȨǡǙǘȨǞŵ ŵ ǠǣǘǘȨǚȳǘǗǚ
rd er
annerledes med. Kanskje er det slik at de viktigste tingene i livet er de tingene det er vanskeligst å snakke om? I tusenvis av år har mennesket brukt lyrikken til å si ting man ikke får sagt på andre måter. For mange er lyrikken det første språket vi møter: «Byssan lull, koka kittelen full», «Blinke, blinke, stjerne lill», «So ro, Lillemann» og så videre. Både når det gjelder form og innhold, skiller lyrikken seg ofte fra tekster i andre sjangrer. Den spesielle formen får vi øye på bare ved å kaste et blikk på et dikt. I diktet er teksten nemlig organisert på en annen måte enn for eksempel i en roman eller en artikkel. Men innholdet er også ofte annerledes enn i andre sjangrer. Mange dikt er flertydige og gåtefulle. Kanskje er det fordi lyrikken gjerne handler om ting det ikke er så lett å uttrykke seg skråsikkert om.
Vu
+EXIOYRWXRIVRI 6EQTIWXVIO PEKIX KVEJMXXM Tʟ JEWEHIR XMP 2SVHMG 'LSMGI M ,EVWXEH QIH XIOWX LIRXIX JVE HMOX EZ 'EVSPMRI 'EWTEVE
in g
↥
Dikt er form Diktets form er noe vi både kan høre og se. Vi hører den i måten diktet klinger på, hvordan det rimer, hvordan rytmen er. Vi ser den i måten diktet er satt opp på, enten det er på boksiden, på arket eller på skjermen.
