135
ǡȳǜǣǘǘȨǠ ɖŵ ŵǙǜǚ̷ǡǠǣǥȨ ǝǥ ǠǣǘǘȨǚɳǚȨ ǖǣǚǡȨǟǣȰǠȨǚ ŵǙȳǡǜǚǝǙȳ
Språklige og litterære virkemidler Når vi uttrykker oss, gjør vi noen språklige valg, og måten vi ordlegger oss på, har en bestemt virkning. Oversikten nedenfor viser noen vanlige språklige virkemidler, altså måter å bruke språket på for å oppnå en bestemt virkning. Vi finner mange av de samme virkemidlene i alle de litterære sjangerne, både i episke, lyriske og dramatiske tekster og i sakprosatekster.
se m
pl
ar
Metafor: Metafor betyr overføring. Når vi bruker metaforer, bruker vi altså språket i overført betydning. En metafor skapes ved at man overfører et ord fra dets vanlige bruksområde til et område der det vanligvis ikke hører hjemme. For eksempel kan man si at «hun hadde en tung dag», eller at «hver dag er en gave». Når man fører sammen ord fra ulike områder, overføres noe av betydningen mellom de to elementene. Dermed får elementet som omtales, nye og ofte overraskende egenskaper.
Vu
rd er
in g
se k
Sammenligning: En sammenligning ligner på en metafor, men der metaforen sier at noe er noe annet, sier sammenligningen bare at noe er som noe annet. Dermed blir virkningen litt annerledes. «Ute smiler sola som en golden retriever» er et eksempel på en sammenligning. Slike språklige bilder brukes for å framheve egenskapene ved noe og dermed også forsterke det vi vil uttrykke. Sammenlikningen gir teksten en videre eller dypere betydning ved at man tilfører nye og kanskje overraskende kvaliteter eller egenskaper til det som sammenlignes. Symbol: Et symbol er noe konkret som står i stedet for noe abstrakt. En rose kan symbolisere kjærlighet, en due kan symbolisere fred, mens fargen hvit kan symbolisere renhet eller uskyldighet, og svart symboliserer sorg. Symboler er ofte felles for en hel kultur. Symboler kan vekke konnotasjoner hos mottakeren og dermed gi teksten utvidet betydning. Besjeling: Besjeling er konkrete ting, dyr eller planter som får menneskelige egenskaper eller «sjel». Når ting, dyr eller planter får menneskelige egenskaper, levendegjøres de og får noen av de egenskapene som uttrykket bygger på. Eksempler på besjeling er «vinden uler» eller «motoren harker».
