62
grip teksten
tekst i kontekst
Hvordan framstår byens mennesker i teksten ovenfor? Beskriv dem med tre ord.
pl ar
Forbindelsen mellom Munch og Obstfelder gjaldt ikke bare kunstverkene deres – de to var også venner. ↦
Vu r
de
rin
gs
ek s
em
Jeg-et i teksten til Obstfelder hadde sett for seg byen som et sted «hvor tusener hjerter slår i kor». Når mennesker lever tett i et samfunn, skulle vel alt ligge til rette for gode, medmenneskelige fellesskap? Selv om det finnes tekster som viser positive sider ved byens pulserende liv og mangfold, er det likevel de mørkere sidene ved bylivet som ofte preger tekstene fra den tidlige modernismen. I «Byen» opplever jeg-et en angst i møte med menneskene der. De framstår som lidende og syke, og de viser ingen tegn til positiv kontakt med hverandre. Obstfelder viser oss et menneske som ikke finner tilhørighet eller ro noe sted – verken i naturen eller i det bysamfunnet han oppsøker. Stemningen i Obstfelders tekster er nært beslektet med den vi finner i bildene til Edvard Munch, for eksempel i Fortvilelse og Aften på Karl Johan (se side 61).
Uro og fremmedgjøring Du kan lese hele «Byen» på side 368.
industrialisering urbanisering manuelt: noe som blir gjort eller betjent med hendene
Et annet kjennetegn ved menneskene i «Byen» er at de ser ut til å ha hastverk, som om de var jaget. De farer av sted, de iler, og de løper. Hva årsaken kan være, kommer ikke klart fram i Obstfelders tekst. Det kan dreie seg om en fortvilelse, en uro. Men det kan også være at hastverket er forbundet med det generelt høye tempoet i byen. På 1800-tallet skjedde det nemlig store samfunnsmessige endringer som satte sitt tydelige preg på byene. I den kulturelle konteksten som modernismen oppsto i, er industrialisering og urbanisering to viktige faktorer. Industrialiseringen på 1800-tallet innebar at varer som tidligere ble produsert manuelt, nå kunne produseres i større skala på fabrikkene. Dette var mulig takket
200452 GRMAT Grip teksten VG3 210501.indb 62
08.03.2022 11:55
