Språklige virkemidler

Oversikten nedenfor viser noen vanlige språklige virkemidler, altså måter å bruke språket på for å oppnå en bestemt virkning. Vi finner mange av de samme virkemidlene i både skjønnlitteratur og sakprosa.

Alliterasjon eller bokstavrim: flere ord begynner på samme konsonant eller ulik vokal slik vi ser i uttrykk som «først og fremst» og «odel og eie». Det bidrar til å binde ordene sammen og gir en klanglig effekt som gjør at vi legger ekstra merke til dem.

Allusjon: en referanse til en annen tekst, et kunstverk, en historisk hendelse eller kjent person. For at allusjonen skal fungere, må mottakeren kjenne det som det alluderes til. Et eksempel er avslutningen i filmen Don´t look up (Adam McKay, 2021) der de samles til et siste måltid før meteoren treffer jorda. Det kan være en allusjon til fortellingen i bibelen der Jesus spiser det siste måltidet med disiplene sine før han korsfestes.

Allusjoner gir konnotasjoner til andre tekster slik at noe ved de andre tekstene blir med i forståelsen og tolkningen vår.

Besjeling: konkrete ting, dyr eller planter får menneskelige egenskaper eller «sjel». Et eksempel er «vinden uler». Da blir de mer menneskelige og vi får et nærere forhold til dem.

Gjentakelse: når lyder, ord, setninger eller poeng gjentas helt eller delvis ordrett. Gjentakelse bidrar til å understreke eller forsterke.

Intertekstualitet: et vidt begrep som litt forenklet kan defineres som en referanse til andre tekster i en tekst som er mer eller mindre synlig. Et eksempel er romanen Maria og José av Erlend Loe og Kim Hiorthøy som refererer til fortellingen om Maria og Josef i bibelen. Intertekstualitet gir konnotasjoner til en annen tekst, slik at noe ved den andre teksten blir med i forståelsen og tolkningen vår.

Ironi: å si det motsatte av det vi egentlig mener. Et eksempel er «Her var det virkelig god stemning». Ironi brukes ofte for å uttrykke humor eller sarkasme. Effekten avhenger av at mottakeren oppfatter ironien fordi det også kan oppfattes bokstavelig.

Vurderingseksemplar

Kontrast: motsetninger mellom ord eller flere elementer i en tekst, for eksempel lys-mørke, god – ond. Brukes for å forsterke det som kontrasteres eller sette ting opp mot hverandre.

Metafor: skapes ved at man overfører et ord fra dets vanlige bruksområde til et område det vanligvis ikke hører hjemme, for eksempel «hun hadde en tung dag». Da overføres noe av betydningen mellom de to elementene, slik at det som omtales får nye og ofte overraskende egenskaper.

Overdrivelse: å bruke sterke uttrykk om noe for å tydeliggjøre eller forsterke det. Et eksempel er «Jeg har sagt det tusen ganger».

Personifikasjon: når abstrakte begreper får menneskelige egenskaper, for eksempel «mørket listet seg inn på henne». Personifikasjoner levendegjør det abstrakte slik at vi får et nærere forhold til det.

Retorisk spørsmål: et spørsmål avsenderen ikke venter å få svar på, ofte fordi svaret er innlysende eller underforstått. Et eksempel er «Hvor lenge må vi finne oss i at politikerne ikke vil høre på oss?» Slike spørsmål brukes for å engasjere eller inkludere mottakeren.

Sammenligning: Der metaforen sier at noe er noe annet, sier sammenligningen bare at noe er som noe annet. Et eksempel er «Ute smiler sola som en golden retriever». Sammenligning brukes for å forsterke eller gi en dypere betydning ved at man tilføyer noe nytt til det som sammenlignes.

Symbol: er noe konkret som står i stedet for noe abstrakt, for eksempel kan en rose være symbol for kjærlighet. Symbolene er ofte felles for en hel kultur. De kan vekke konnotasjoner og dermed gi teksten utvidet betydning.

Underdrivelse: å uttrykke noe svakere enn det egentlig er. Et eksempel er «Tacoen din er kanskje ikke den beste jeg har smakt». Underdrivelse brukes for å nedtone noe eller for å være høflig.

Verdiladde ord og uttrykk: ord og uttrykk som vekker positive eller negative konnotasjoner. En som bruker lite penger, kan omtales som «gjerrig» (minusord) eller «økonomisk» (plussord). Verdiladde ord er oftest subjektive framstillinger som kan styre mottakerens oppfatning i en bestemt retning.

Vurderingseksemplar