Mennesket og tvilen på Gud

↥ Fra filmen Oslo, telleren i Sult. Også han går rundt i Oslo, han lengter etter noe som paradoks: en påstand eller uttalelse som er virkelig eller sann, men som virker selvmotsigende, urimelig eller absurd 31. august av Joachim Trier (2011) kan fylle tomheten i livet, han sliter med å få til nære relasjoner, og han sliter med å finne noe meningsfylt å engasjere seg i. Samtidig viser filmen fram et paradoks. Anders får mange sjanser og har gode forutsetninger. Han er en ung mann med mange talenter, og han bor i et av verdens rikeste og tryggeste land. Hva gjør at han likevel føler seg så frakoblet fra selve livet? Kjenner du til andre eksempler på outsidere fra media, film eller litteratur? Vil du si at outsideren i disse tekstene framstilles i et tragisk lys, eller vises det også positive sider ved det å leve litt på siden av samfunnet? Mennesket og tvilen på Gud Menneskets forhold til Gud er et annet sentralt tema i litteraturen fra siste halvdel av 1800-tallet. I diktet «Jeg ser» finnes det et kirketårn, men det er langt unna. Også i Sult finnes det spor av en form for Vurderingseksemplar kristendom, men Gud har ikke rollen som noen trygg og pålitelig far i himmelen. Han representerer verken en redning eller noen garanti for at det finnes noen mening eller svar. Slik byen ser ut til å ha et ansvar for jeg-ets lidelser, får også Gud mye av skylden for hovedpersonens fortvilte situasjon: «Og oppe i himmelen satt Gud og holdt et våkent øye med meg og påså at min undergang foregikk efter alle kunstens regler, jevnt og langsomt, uten brudd i takten.»

Hvilken rolle vil du si at religion har i kunst, musikk, film eller litteratur fra vår tid?