Malin Dahle
Mette Haraldsen
Jostein Ryssevik
F kus
SAMFUNNSKUNNSKAP
Malin Dahle
Mette Haraldsen
Jostein Ryssevik
F kus
SAMFUNNSKUNNSKAP
Dette er FOKUS Samfunnskunnskap
Samfunnskunnskap er et fag som skal gi deg et grunnlag for å delta i samfunnet som en engasjert og kritisk medborger. Faget gir deg innsikt i hvordan kunnskap om samfunnet blir til, og hvordan den kan brukes. Et viktig mål er at du skal bli i stand til å tenke kritisk og til å gjøre deg opp egne meninger. Det gjør deg godt rustet til selv å kunne bidra i samfunnsutviklingen.
FOKUS Samfunnskunnskap har et metodekapittel som du finner aller først i boka. Her får du de redskapene du trenger til å søke, innhente og bruke kunnskap om samfunnet. Metodekapitlet blir fulgt opp av «Utforsk» i slutten av hvert av de andre kapitlene, hvor du kan fordype deg i resultater fra samfunnsforskernes arbeid. Du vil også få mulighet til å utforske selv hvordan samfunnet henger sammen, ved å samle inn og bruke ulike kilder og data.
Læreboka er delt inn i fire hoveddeler: Del 1 handler om deg, menneskene rundt deg og hvilke skrevne og uskrevne regler som regulerer ditt forhold til andre mennesker.
Del 2 tar for seg emner knyttet til arbeids- og samfunnsliv. Vi ser på rettigheter og plikter i arbeidslivet og i storsamfunnet, og hva det vil si å falle utenfor.
Del 3 setter søkelyset på demokrati og medborgerskap. Her får du et innblikk i hva politikk er, hvordan du kan la din stemme bli hørt, og hva det vil si å ha makt.
Del 4 retter blikket utover og tar opp noen av de store spørsmålene i tida. Du vil lære mer om menneskerettigheter, hvorfor så mange konflikter i verdenssamfunnet ender med krig, og hvorfor det er så vanskelig å skape en bærekraftig verden.
Alle temaene i FOKUS Samfunnskunnskap blir belyst fra flere sider. Vi ønsker med det å gi deg et perspektivmangfold, slik at du skal bli i stand til å navigere i det sammensatte samfunnet du er en del av.
Aunivers.no er Aschehoug Undervisnings nettportal. Her finner du digitale ressurser til FOKUS Samfunnskunnskap, med en egen elevvisning og en egen lærervisning.
Av innhold finnes blant annet
• interaktive repetisjonsoppgaver
• medierike læringsløp for faglig fordypning
• Unibok – vår berikede digitalbok
• Litteraturlisten til læreboka finner du under Om læremiddelet
Lykke til med faget!
Forfatterne
Innhold
Å studere samfunnet
Øyet som ser 7
Falske nyheter 8
Hva gir sikker kunnskap? 11
Når du er forsker 12
Samfunnsforskernes metoder 16
Journalistikk og kildekritikk 18
Utforsk og oppgaver 20
Del 1 Identitet og kultur
Kapittel 1 Du og de andre
Unik, men også en del av fellesskapet 25
Hva skaper identitet? 27
Seksuell identitet og opplevelse av kjønn 28
Selvfølelse – opplevelsen av å være god nok 30
Lik meg! 31
Din egen digitale identitet 32
Sosiale medier som identitetsarena 32
Identitetsbygging som yrke 34
Livsstilstrender på TikTok 35
Livsmestring i hverdagen 36
Flytsonen – fin flyt framover 37
Utforsk og oppgaver 38
Kapittel 2 Samfunnet – mennesker som søker sammen
Storsamfunnets tre viktigste oppgaver 41
Sosialisering 43
Verdier og verdivalg 46
Formelle og uformelle normer 48
Positive og negative sanksjoner 49
Å bli holdt utenfor fellesskapet 50
Hatytringer i sosiale medier 51
Roller og forventninger 52
Rollekonflikter 54
Kjønnsroller 55
Født sånn eller blitt sånn? 56
Seksualmoral – normer i endring 58
Porno som seksualundervisning? 60
Seksuell trakassering – nei er nei! 61
Samtykkeloven 62
Utforsk og oppgaver 64
Kapittel 3 Mangfoldige Norge
Typisk norsk? 67
Pluralisme – vi er enige om å være uenige 68
Er du norsk – et spørsmål om tilhørighet 69
Både norsk og same 70
Ulike familietyper 73
Ektepar, samboere og de som bor alene 75
Den norske småbarnsfamilien 76
Samlivsbrudd – hva med barna? 78
Norge – et kristent land? 80
Nyåndelighet – en religion? 81
Norsk lykke 82
Utforsk og oppgaver 84
Kapittel 4 Norge møter verden
Kultur – hva er det? 87
Delkulturer – kulturer i kulturen 89
Det som skaper kulturforskjellene 91
Natur eller kultur? 93
Fordommer og stereotypier – å bestemme seg på forhånd 96
Rasisme – hvor går grensen? 98
Å tolerere andre mennesker 100
Innvandrere i Norge 101
Innvandringsstopp – med unntak 103
Integrering – rettigheter og plikter 104
Tre viktige integreringsarenaer 104
Er norsk integreringspolitikk vellykket? 107
Utforsk og oppgaver 108
Del 2 Arbeids- og næringsliv
Kapittel 5 Snart voksen – personlig
økonomi
Å tjene egne penger 113
Ungdom i arbeid 115
Lønn og skatt 117
Kjøpelyst og kjøpepress 117
Å ta kontroll over forbruk og sparing 119
Å bruke penger man ikke har 122
Hvis du ikke betaler regningen 123
Lån og stipend i Lånekassen 124
En plan for å realisere boligdrømmen 125
Utforsk og oppgaver 128
Kapittel 6 En god hverdag – helse, utdanning og inntekt
Levestandard og livskvalitet 131
Den norske velferdsstaten 133
God helse – ingen selvfølge 134
Helsekompetanse 136
Unge med helseplager 137
Utdanning – hvem griper sjansen? 139
Mest og minst lønn 141
Fattigere enn de andre 143
Klassereisen 144
Sosial mobilitet 148
Utforsk og oppgaver 150
Kapittel 7 Et inkluderende arbeidsliv
Hvorfor arbeider vi? 153
Utenforskap – manglende tilknytning til samfunnet 154
Arbeidsstyrken – i og utenfor arbeidslivet 156
Den nordiske samfunnsmodellen 157
Arbeidsplasser der folk har det bra 160
Arbeidsledig – tiden mellom to jobber 161
Sykmeldt – men også i aktivitet 162
Verdens beste sykelønnsordning 164
Arbeidsavklaring 165
Hvor syk er du egentlig? 165
Uføretrygd – når det meste er prøvd 167
Unge uten utdanning og yrkeserfaring 168
Utforsk og oppgaver 170
Kapittel 8 Arbeidsliv og yrker i endring
Aldri ferdig utdannet 173
Et arbeidsliv i endring 175
Tariffavtaler og lov om arbeidsmiljø 176
Svart arbeid og sosial dumping 178
Varsleren – mot til å si ifra 179
Hva skal du bli? 181
Hvilke yrker blir det bruk for? 182
Kunstig intelligens 186
Chatboten – en ny type samtalepartner 187
Fem utfordringer 188
All grunn til optimisme 191
Utforsk og oppgaver 192
Del 3 Demokrati, makt og medborgerskap
Kapittel 9 Politikk – å lage regler for fellesskapet
Hvorfor skal staten bestemme over meg? 197
Å lage regler for fellesskapet 199
Å fordele goder og byrder 200
Politikk er fredelig konfliktløsning 202
Hva er det som skiller og samler oss? 203
Sosialist eller borgerlig 204
Utforsk og oppgaver 212
Kapittel 10 Demokratiske og ikke-demokratiske styresett
Å leve uten demokrati 215
Demokratiet 216
Indirekte demokrati 218
Direkte demokrati 219
Ikke–demokratiske styresett 220
Der religiøse lover styrer 222
Det sårbare demokratiet 223
Hvordan verne om demokratiet? 225
Den viktige debatten 226
Sosiale medier i samfunnsdebatten 228
Ekkokammer – mer av det vi liker 229
Utforsk og oppgaver 230
Kapittel 11 Det norske demokratiet
Hva vil det si å være folkevalgt? 233
Det norske Stortinget 234
Regjeringen – den utøvende makt 236
Hvordan blir lover og regler til? 237
Stortingets forhold til regjeringen 239
Mindretalls- og flertallsregjeringer 239
Koalisjonsregjeringer 240
Sametinget 241
Det lokale selvstyret 242
Kommune og fylkeskommune 243
Oppgavefordelingen mellom staten, fylkeskommunen og kommunen 244
Hva begrenser det lokale selvstyret? 245
Utforsk og oppgaver 246
Kapittel 12 Demokratisk deltakelse og påvirkning
Fengsel eller ferie? 249
Medborgerskap – å delta i samfunnet 250
Bruk stemmeretten 251
Påvirkning gjennom organisasjoner 256
Politiske aksjoner 257
Sivil ulydighet – et spørsmål om lov eller moral? 258
Påvirkning gjennom massemediene 259
Sosiale medier – en effektiv kanal for påvirkning 260
Utforsk og oppgaver 262
Kapittel 13 Makt og maktbruk
Hva vil det si å ha makt? 265
Staten har makt over deg 266
Massemediene – den fjerde statsmakt 267
Ressurser gir makt – også i politikken 270
Lobbyvirksomhet for de ressurssterke 271
Å verne om det personlige 273
Digitale spor blir til store data 274
Utforsk og oppgaver 276
Del 4 Verdenssamfunnet
Kapittel 14 Konflikt og samarbeid i verdenssamfunnet
Når konflikter løses med våpen 281
En verden uten styring? 282
Der «makta rår» 284
FN – et redskap for fred 287
Ikke et allmektig verdenspoliti 288
EU – et fredsprosjekt? 291
Globale utfordringer 294
Terror – en global utfordring 295
Hvorfor er det så vanskelig å bli enige? 297
Forsøk på samarbeid 297
Stadig høyere konfliktnivå 298
Utforsk og oppgaver 302
Kapittel 15 Menneskerettighetene
Grunnleggende rettigheter for alle 305
Verdenserklæring om menneskerettigheter 306
Den europeiske menneskerettskonvensjon 308
Urfolks rettigheter 309
Er menneskerettighetene universelle? 310
Brudd på menneskerettighetene 311
Menneskerettighetsbrudd i Norge 313
Oljeutvinning eller menneskerettigheter? 313
Ytringsfriheten utfordres 315
Bør vi tåle å bli krenket? 316
Utforsk og oppgaver 318
Kapittel 16 Mot en bærekraftig verden?
På dypt vann 321
På kollisjonskurs med naturen 322
Når én klode ikke er nok 323
Bærekraftig utvikling – hva er det? 325
FNs bærekraftsmål 328
Et vanskelig beist 330
Fra lineær- til sirkulærøkonomi 331
Belønning eller betaling? 332
Hva om frivillige ordninger ikke er nok? 334
Må det et klimadiktatur til? 334
Utforsk og oppgaver 336
Ordforklaringer 338
Stikkordregister 348
Kompetansemål
• utforske og presentere dagsaktuelle temaer eller debatter ved å bruke samfunnsfaglige metoder, kilder og digitale ressurser, og argumentere for egne og andres meninger og verdier
Å studere samfunnet
Du vil nå lære om hvordan samfunnsforskerne går fram når de studerer samfunnet, og hva som skiller sikker kunnskap fra spekulasjoner og løgn.
I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI
Hva kjennetegner forskerens metoder og verktøy?
Hvordan kan du bruke data og kilder til å skaffe deg ny kunnskap?
Hvordan preges vi av våre verdier og holdninger når vi tolker samfunnet rundt oss?
Hvilke kilder kan vi stole på?
Øyet som ser
Bildet nedenfor ble for noen år siden lagt ut på en lukket norsk Facebook-gruppe, fulgt av spørsmålet: «Hva tenker folk om dette?» Blant svarene var en rekke kritiske kommentarer, for eksempel at tildekking av ansiktet var et uttrykk for kvinneundertrykking. Andre svarte at det var umulig å vite hvem eller hva som befant seg under burkaen – i verste fall kunne den skjule både terrorister og våpen.
SENTRALE BEGREPER
Falske nyheter
Konspirasjonsteorier
Sikker kunnskap
Årsak-virkning
Samfunnsfaglige metoder Kildekritikk
Hva er det første du tenker på når du ser dette bildet?
Sommeren 2024 brøt det ut voldsomme opptøyer i engelske byer etter falske meldinger om at et knivdrap på tre barn var utført av en muslimsk innvandrer som hadde kommet til landet på ulovlig vis. Meldingene ble spredt av høyreradikale og innvandringskritiske grupper på sosiale medier.
falske nyheter klikkagn
I virkeligheten er det verken terrorister eller undertrykte kvinner på bildet, men rader med helt vanlige, tomme busseter. Eksempelet viser hvor lett det er å la seg styre av følelser og holdninger når vi tolker omgivelsene våre – hvor lett det er å se det vi «vil se». Forskning handler blant annet om å unngå å trekke slike forhastede konklusjoner, men i stedet undersøke saker grundig og systematisk. I dette kapittelet skal du lære mer om samfunnsforskernes metoder og hvordan de skiller seg fra måten vi observerer samfunnet på til daglig.
Falske nyheter
I det daglige tar vi oss sjelden tid til å sjekke hvor et bilde eller en historie kommer fra, eller om det vi ser eller leser, virkelig har skjedd eller har rot i virkeligheten. Om historien passer med våre egne meninger og holdninger, liker vi den og deler den gjerne med andre. I motsatt fall overser vi kanskje historien eller nekter å tro på det som blir fortalt. Hjernen vår syns rett og slett det er ubehagelig å motta informasjon som vi ikke liker. Derfor «filtrerer» vi ofte bort fakta som ikke passer inn, eller vi tolker det vi ser og hører, på en måte som støtter opp under synspunktene vi allerede har. Historier som ikke er sanne, eller som gir et fordreid bilde av virkeligheten, blir ofte trodd og spredd videre når de samsvarer med det vi mener fra før. I våre dager bruker vi betegnelsen falske nyheter (fra engelsk «fake news») om slike historier. Selv om forsøk på å spre løgn og falske nyheter trolig har skjedd til alle tider, har omfanget blitt større de siste årene. Dette skyldes først og fremst de mulighetene internett og sosiale medier gir til å publisere og videresende slike historier til mange mottakere. Mange falske nyheter er temmelig uskyldige og er nok mest av alt lagd for å narre deg og meg til å klikke på overskriften for å gi inntekter til reklamefinansierte nettsider, såkalte klikkagn (fra engelsk «clickbait»). Langt farligere er det når slike nyheter spres for å påvirke folks politiske holdninger, oppfordre til opptøyer og for å få politisk makt. Ved flere valg de siste årene har falske nyheter blitt brukt i stort omfang for å påvirke velgerne. Også i Norge fins det grupper og nettsteder som sprer falske nyheter for å påvirke.
Kan du huske å ha sett nyhetssaker på sosiale medier som enten har vært clickbaits eller forsøk på politisk påvirkning?
KI-skapte virkeligheter
I januar 2024 spredte nakenbilder av Taylor Swift seg som ild i tørt gress på X. Bildene var falske og lagd ved hjelp av lett tilgjengelige KI-verktøy. Denne gangen var det verdens kanskje mest populære artist som ble hengt ut. Men hva hvis de samme verktøyene blir brukt til å ramme politiske motstandere eller til å vinne politisk makt?
I Danmark publiserte Dansk Folkeparti en falsk video av sin politiske motstander, statsminister Mette Fredriksen. I videoen forteller statsministeren at regjeringen har besluttet å avskaffe jula, påsken og alle de andre kristne helligdagene. Bare den islamske id-feiringen, som markerer slutten på fasten, skulle beholdes og gjøres til fridag. Mette Fredriksens budskap var satt på spissen, og det var kanskje ikke så mange som trodde på det de så. Men videoen viser likevel hvor lett det er å bruke KI-teknologi til å fordreie virkeligheten og fortelle historier som ikke er sanne.
Nakenbildene av Taylor Swift og videoen fra Mette Fredriksens oppdiktede pressemøte, er eksempler på det som er blitt kalt dypforfalskning (fra engelsk «deepfake»). Det er en betegnelse som brukes om bilder, lyd eller video som er blitt manipulert for å skape et inntrykk av at noen sier eller gjør noe som ikke stemmer med virkeligheten. Teknologien kan brukes til å skade andre eller til å begå svindel. Men den kan også brukes til å påvirke folks holdninger ved å konstruere en annen virkelighet enn den som er sann. Selv om videoen av Mette Fredriksen var lett å avsløre, frykter mange at KI-teknologien er blitt så avansert at det vil kunne bli umulig å skille de falske virkelighetene fra de sanne.
Kjenner du andre eksempler på at KI-skapte bilder eller videoer er blitt brukt for å påvirke folks meninger?
Hva skjer når vi ikke klarer å skille mellom fakta og løgn? Når vi ikke lenger kan være sikre på at nyhetene vi mottar, er sanne, er det kanskje lett å tenke at det ikke går an å stole på noe som helst. Kan det være at sikker kunnskap egentlig ikke fins, og at stort sett alt vi mottar av informasjon og kunnskap, er lagd for å lure oss?
Kanskje er tanker som dette den farligste konsekvensen av at falske nyheter blir mer vanlig. Hvordan kan vi i det hele tatt føre en samtale om samfunnet vi lever i, dersom det er vanskelig å skille fakta fra løgn? Enkelte forskere har brukt begrepet postfaktuelt om det samfunnet vi lever i (fra engelsk «post truth»). Med dette mener de at vi lever i en tid der samtalene våre om samfunnet
Fra Nettavisen 30.04.2024: Dypforfalskningsvideo av Mette Frederiksen ryster Danmark.
dypforfalskning postfaktuelt
QAnonbevegelsen i USA har skapt en rekke konspirasjonsteorier. Hva er grunnen til at ulike løgner spres som virus som det er vanskelig å stoppe?
ofte ikke bygger på fakta, men der følelsene våre bestemmer hva den enkelte velger å tro på. Mange er derfor blitt likegyldige til om en påstand er sann eller ikke, og fortsetter å bruke argumenter som ikke stemmer med virkeligheten.
konspirasjonsteorier
Dette er noe av bakgrunnen for at såkalte konspirasjonsteorier lett blir trodd. Mange slike er rimelig uskyldige, som at Elvis lever. Andre er farligere og kan få alvorlige konsekvenser. Et eksempel er påstanden om at koronapandemien (2020–2021), hvor trolig minst sju millioner mennesker døde, bare var et påskudd fra myndighetene til å ta kontroll over sine egne borgere. Blant annet ble det hevdet at vaksinen, som alle ble oppfordret til å ta, inneholdt en liten microchip som kunne brukes til å styre folks tanker. Mange mennesker, trolig også i Norge, nektet å la seg vaksinere fordi de trodde på denne påstanden.
En annen konspirasjonsteori har hevdet at flere ledere i det demokratiske partiet i USA deltar i et nettverk som blant annet driver med satanisme og pedofili. For noen år siden tok en ung mann loven i egne hender og begynte å skyte med automatgevær i kjelleren til en pizza-restaurant i Washington DC. Mannen hadde blitt fortalt at nettverket pleide å møtes i denne kjelleren. Heldigvis ble ingen drept i denne skyteepisoden.
Kjenner du til andre konspirasjonsteorier som mange tror på? Hvilke?
1 Hvorfor er det blitt vanligere med falske nyheter nå enn det var tidligere?
2 Hva kjennetegner falske nyheter som bruker deepfake?
3 Hva menes med begrepet postfaktuelt samfunn?
4 Hva er en konspirasjonsteori?
Hva gir sikker kunnskap?
I en opphetet tv-debatt om norsk innvandringspolitikk for en del år siden ble seerne oppfordret til å ringe inn og svare ja eller nei på spørsmålet: «Skal vi stenge grensene for flyktninger fra fjerne land?» Nesten 90 prosent av de rundt 40 000 personene som ringte, svarte ja, et resultat som tydet på at nordmenn flest er svært kritiske til norsk innvandringspolitikk. Men da meningsmålingsselskapet Opinion dagen etter stilte nøyaktig samme spørsmål til et utvalg på 600 personer fra hele landet, ble resultatet et helt annet. Nå var det plutselig bare 16 prosent som mente at flyktninger fra fjerne land burde stenges ute. Hva hadde skjedd?
Vi kan trygt gå ut fra at det norske folk ikke hadde skiftet mening over natta. Holdninger endres, men aldri så raskt som dette. En av de to målingene, eller kanskje begge to, må derfor gi et feilaktig bilde av virkeligheten. Hvilken av undersøkelsene skal vi stole på?
Representative utvalg
Mange vil nok tenke at svarene fra 40 000 innringere må være mer pålitelige enn svarene fra de 600 som ble kontaktet av Opinion. Jo flere vi spør, desto sikrere må resultatene bli, tenker du kanskje. Det er fornuftig tenkt. Men det er ikke bare tallet på spurte som betyr noe. Enda viktigere er det hvordan disse personene er valgt ut.
Når et meningsmålingsselskap gjennomfører en undersøkelse, passer det på å spørre et utvalg av personer som gir et så riktig bilde av befolkningen som mulig. Det betyr at blant de 600 som ble spurt, var det omtrent like store andeler av for eksempel kvinner, skoleelever eller pensjonister som det er i hele befolkningen. Det gjør man enklest ved å velge ut personer så tilfeldig som mulig, for eksempel ved å trekke ut tilfeldige telefonnummer. Da blir de spurte en slags miniatyrutgave av den norske befolkningen. Det kalles i samfunnsforskningen for et representativt utvalg. Om utvalget er av en viss størrelse, vil det kunne gi ganske presis kunnskap om hva hele befolkningen mener.
De 40 000 innringerne fra tv-debatten var ikke et representativt utvalg av den norske befolkningen. For det første dreide det seg bare om personer som så debatten. For det andre var ikke innringerne tilfeldig valgt. De som ringte, hadde selv tatt initiativet til å delta i undersøkelsen. Trolig er det de som har de sterkeste meningene, eller som lar seg engasjere mest av debatten, som gidder å ringe. For det tredje er det ingenting som hindrer de som ønsker å påvirke resultatet, i å ringe flere ganger. Det er derfor liten tvil om at undersøkelsen til Opinion gir det mest nøyaktige svaret.
representativt utvalg
Tv-målingen forteller bare om holdningene til de personene som deltok i akkurat den undersøkelsen. Den kan ikke brukes for å si noe om hva hele befolkningen mener.
Eksempelet viser at det kan være utfordrende å skaffe seg sikker kunnskap om samfunnsforhold, og at ulike metoder kan gi svært ulike resultater. Det betyr ikke at det ikke er mulig å forstå samfunnet. Eksempelet viser heller at noen metoder gir sikrere kunnskap enn andre. I resten av dette kapittelet skal du lære mer om hvilke metoder de som forsker på samfunnet, bruker, og hvordan også du kan ta i bruk noen av disse metodene.
Når du er forsker
Hvert minutt mottar vi en flom av informasjon og sanseinntrykk fra omgivelsene. Vi observerer hva som skjer der vi bor, vi snakker med venner, vi leser aviser, ser på tv og bruker internett og sosiale medier. Vi forsøker å trekke ut informasjon, systematisere og tolke den for å forstå hva som foregår rundt oss. Derfor er vi alle en slags samfunnsforskere. Vi samler data, analyserer og konkluderer for å forstå verden rundt oss.
I det daglige tenker vi sjelden over hvordan vi går fram for å forstå hva som foregår. I likhet med dem som så burkakledde kvinner i stedet for busseter, vil de fleste av oss kunne tolke omgivelsene feil fra tid til annen. Det skyldes nettopp at de metodene vi bruker når vi observerer samfunnet rundt oss, er tilfeldige og ofte subjektive. Det vil si at de gir uttrykk for vår personlige mening og er valgt for å gi det resultatet vi ønsker oss.
Også samfunnsforskere er mennesker med egne erfaringer, holdninger og verdier som kan forme deres forståelse av verden. Ved å bruke systematiske metoder forsøker forskeren å unngå at dette påvirker resultatene av forskningen.
Selv om forskernes metoder er forskjellige fra dem vi vanligvis bruker for å forstå samfunnet, kan de likevel være nyttige å ta med seg, for eksempel når du som elev i samfunnskunnskap skal gjennomføre en undersøkelse eller samle informasjon og kilder for å besvare en oppgave. Enkelt forklart handler forskernes metoder om å:
• finne riktig og relevant informasjon som er til å stole på
• være åpen om hvor informasjonen kommer fra, og hvilke kilder og data som er brukt
• ikke være skråsikker på hvordan ting henger sammen, før det er undersøkt grundig
• være nøye med å skille mellom egne subjektive synspunkter og faktiske eller objektive resultater fra undersøkelsen
Samfunnsforskernes metoder har disse kjennetegnene
Systematisk observasjon. Forskerne observerer samfunnet ved å samle data som, så langt det er mulig, både er representative og til å stole på.
Åpenhet. Forskerne forteller alltid hvilke data og metoder de har brukt for å finne svar på et spørsmål.
Etterprøvbarhet. Forskerne velger metoder som gjør det mulig for andre å teste de konklusjonene de kommer fram til, for eksempel ved å undersøke om nye data gir de samme resultatene eller viser noe annet.
Objektivitet. Forskerne velger metoder som er mest mulig objektive, det vil si metoder som like gjerne kan avkrefte som bekrefte de synspunktene de selv måtte ha om det de studerer.
problemstilling
Hvilke kjennetegn tenker du at en politisk aktiv person har?
Nysgjerrighet – hva skal du undersøke? Samfunnskunnskap handler like mye om å stille interessante spørsmål som å være skråsikker på svarene. Kanskje har du lurt på hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å løse klimautfordringene? Eller kanskje du er nysgjerrig på hvorfor noen ungdommer er politisk aktive, mens andre ikke engang bruker stemmeretten? Og hvor mye påvirkes vi av våre foreldre når vi velger utdanning og yrke? Alt dette er eksempler på viktige spørsmål som vil bli diskutert i denne boka.
I utgangspunktet er alle spørsmål du lurer på, fornuftige, men samfunnsforskerne formulerer gjerne spørsmålene på en slik måte at det er mulig å finne svar ved å samle inn data eller undersøke forholdene nærmere. De utformer en problemstilling, det vil si spørsmål som forskningsprosessen kan gi svar på. Det kan for eksempel bety at du må definere hva du mener med ulike ord eller uttrykk. Dersom du for eksempel skal finne ut hva som gjør at noen er mer politisk aktive enn andre, må du presisere hva du mener med «politisk aktiv».
Når du studerer samfunnet, er det helt greit å ikke ende opp med bestemte og skråsikre svar på de spørsmålene du stiller deg. Samfunnet er sammensatt og mangfoldig, og ofte kommer forskerne til ulike konklusjoner. Eksempelet nedenfor forteller om en problemstilling der forskningen så langt har gitt flere ulike svar.
Hvorfor er det slik?
Mellom seksti og sytti tusen unge begynner på videregående skole hvert år. Omtrent 80 prosent av dem vil sannsynligvis ha fullført den opplæringen de har startet på, innen fem år. Er du jente, er sannsynligheten litt høyere. Hvorfor er det slik? Og hvordan er det mulig at slike forskjeller går igjen fra elevkull til elevkull?
Det som skjer med deg og dine medelever, skyldes ikke bare tilfeldigheter. En rekke forhold i nærmiljøet og samfunnet rundt dere påvirker sjansen for at du og de andre skal fullføre den opplæringen dere har startet på. Derfor fins det sjelden ett enkelt svar på hvorfor noe er som det er. Det gjelder også spørsmålet om hvorfor jenter fullfører videregående skole i større grad enn gutter. Noen av forklaringene forskerne har kommet fram til, handler om:
Selvdisiplin og motivasjon: Noen forskere har funnet ut at jenter i din alder har mer selvdisiplin og større motivasjon for skolearbeid enn guttene. Undersøkelser viser at guttene bruker mindre tid på skolearbeid og leser færre bøker enn jentene. Samtidig bruker guttene mer tid på dataspill. I sum gjør dette det enklere for jentene å lykkes på skolen enn for guttene.
Kvinnelige lærere: Noen mener at guttene ikke finner seg like godt til rette i skolen som jentene fordi flertallet av lærerne er kvinner. Det påvirker undervisningen og hvilke typer atferd som belønnes.
Modenhet: En tredje forklaring går ut på at jentene er mer modne enn guttene ved skolestart. De lærer derfor lettere enn guttene de første årene på skolen. Særlig viktig er det at flere jenter enn gutter blir gode lesere tidlig. Det har stor betydning for hvor godt man lærer i alle fag.
Årsak og virkning
«Det bare er slik», har du sikkert hørt noen svare når de blir spurt om hvorfor noe skjer. I samfunnsfagene vil vi ikke slå oss til ro med et slikt svar. Vi vil alltid forsøke å finne årsakene til at noe er som det er. Men som eksempelet med fullføring av videregående skole viste, fins det ofte mer enn én enkelt forklaring. Ofte er det flere ulike årsaker som virker sammen og kanskje forsterker hverandre. Når vi arbeider med slike spørsmål, kan det være nyttig å tegne skisser eller modeller som viser disse årsakssammenhengene, for eksempel i et årsakskart slik som her: årsakskart
Jenter har mer selvdisiplin og er mer motivert
Guttene finner seg mindre til rette fordi skolen er preget av kvinnelige verdier
Jentene er mer modne ved skolestart og får derfor et forsprang på guttene
Det er flere gutter enn jenter som slutter på videregående skole
Et årsakskart er et slags tankekart som viser hvordan vi tror ulike faktorer eller forhold i samfunnet henger sammen og påvirker hverandre. Boksene inneholder de enkelte faktorene, mens pilene viser hvilken vei påvirkningen går.
På samme måte som et kart er en forenkling av et landskap, er årsakskartet en forenkling av virkeligheten. Det viser det vi tror er de viktigste forklaringene, men utelater samtidig en rekke detaljer og mulige forklaringer. De tre årsakene i modellen er faktorer som ulike forskere har ment kan være viktige for å forklare forskjeller i frafall mellom gutter og jenter. Men for den enkelte gutt eller jente som velger å avbryte utdanningen, kan også andre faktorer spille inn, for eksempel at hen mistrives eller ikke har så gode venner på skolen.
deterministiske
Det er viktig å tenke over at slike årsakssammenhenger i samfunnsfagene er forskjellige fra dem du lærer om i for eksempel fysikk. Om du slipper en stein ut av vinduet, vet du at den på grunn av tyngdekraften vil falle til bakken. Dette vil skje hver gang, uansett hvor mange ganger du prøver. Slike sammenhenger kaller vi derfor deterministiske, fordi resultatet blir det samme hver gang.
Årsakssammenhengene i samfunnsfagene er sjelden deterministiske. Når vi sier at lav motivasjon fører til frafall i videregående skole, er det ikke slik at alle som er lite motivert, slutter på skolen. I stedet er det slik at det er noen flere som slutter blant de lavt motiverte enn blant de høyt motiverte elevene. Sannsynligheten for å slutte er med andre ord litt høyere blant elever med lav motivasjon.
Sannsynligheten for at du skal fullføre skolen, er påvirket av en rekke faktorer som du ikke har kontroll over. Men det er i siste instans du selv som avgjør om disse faktorene skal få bestemme hva som skjer. Du har en fri vilje, og i de fleste tilfeller kan du selv bestemme at du vil legge inn den ekstra innsatsen som skal til for at du fullfører.
Hvilke faktorer teller mest for at du fullfører videregående opplæring: de faktorene du ikke har kontroll over, eller din egen frie vilje?
Samfunnsforskernes metoder
Samfunnsforskerne benytter ulike metoder og datakilder for å observere samfunnsforhold og tolke hva de ser. Noen av de viktigste verktøyene og kildene forskerne bruker, er:
Spørreundersøkelser. I en spørreundersøkelse bruker forskeren et spørreskjema med faste spørsmål og svaralternativer som de spurte kan velge mellom. Skjemaene sendes som regel til flere hundre personer, men det er sjelden at det bare er de som deltar i spørreundersøkelsen, forskeren ønsker kunnskap om. De spurte er ofte valgt ut på en slik måte at de kan gi rimelig sikker kunnskap om den gruppa de representerer, for eksempel den norske befolkning over 16 år. Forskeren bruker altså et representativt utvalg for å si noe om en større gruppe. Norsk medborgerpanel er et eksempel på slike undersøkelser. Her stiller samfunnsforskere spørsmål til et representativt utvalg av den norske befolkningen for å undersøke nordmenns meninger om ulike forhold i det norske samfunnet.
Viktig å tenke på når du lager spørreskjema eller intervjuguide
• Hvordan du stiller spørsmålet, kan påvirke hvilke svar du får.
• Ikke still spørsmål som gir inntrykk av at det fins et «riktig» svar.
• Hvis spørsmålet har svaralternativer, må svaralternativene være uttømmende, det vil si at alle svar som er logisk mulige, er tatt med.
• Svaralternativene må heller ikke overlappe, slik at de som skal svare, ikke vet hvilke alternativ de skal velge.
Intervjuer. Ofte ønsker forskerne mer detaljert informasjon om et tema. I stedet for å sende et spørreskjema kan de da gjennomføre et intervju der de spurte får muligheter til å fortelle med sine egne ord. Intervjuer gir vanligvis bedre muligheter for å forstå de menneskene man snakker med, og hva de tenker og mener. Dette er en tidkrevende metode, og forskeren vil sjelden ha muligheter til å intervjue mer enn et lite utvalg personer. Metoden er derfor lite egnet hvis man ønsker kunnskap om større befolkningsgrupper. Det er vanlig å lage en intervjuguide med temaer og spørsmål man ønsker å stille i intervjuet. Forskere ved OsloMet som har studert forholdet mellom unges psykiske helse og prestasjonspress i skolen, har blant annet brukt intervju slik at ungdommene fikk mulighet til å sette ord på egne opplevelser.
Observasjon. Noen samfunnsforskere er opptatt av å observere samhandling mellom mennesker slik den foregår i deres vante omgivelser, ved å oppholde seg sammen med de menneskene som de studerer. De kan også delta i deres daglige gjøremål og aktiviteter, det som kalles deltakende observasjon. Forskere bruker denne metoden for å skaffe seg kunnskap om andre kulturer, men også for å forstå hva som skjer i mer kjente omgivelser, som i et klasserom, i et ungdomsmiljø eller liknende. Forskere har blant annet brukt deltakende observasjon for å undersøke hvor mye tid som brukes til lek blant førsteklassinger i barneskolen. Det hender også at forskere bruker skjult observasjon. I slike tilfeller gir ikke forskerne seg til kjenne, men deltar i gruppas daglige gjøremål uten å fortelle at de er der som forskere.
Eksperimenter. Noen ganger gjør samfunnsforskere eksperimenter for å lære om menneskenes tanker og handlinger. I et samfunnsfaglig eksperiment blir deltakerne delt i grupper og satt i ulike situasjoner for å se hvordan de reagerer. Et eksempel er en gruppe forskere ved Institutt for samfunnsforskning som er opptatt av gutters og jenters utdanningsvalg.
deltakende observasjon
skjult observasjon
Vær Varsom-plakaten
Forskerne inviterte 10.-klassinger ved fem ungdomsskoler i Oslo til å delta i et eksperiment der de skulle gi råd om valg av utdanning til oppdiktede personer av ulikt kjønn og med ulike interesser. Du kan lese mer om hva forskerne fant, i kapittel 5.
Tall og statistikk. Mange forhold i samfunnet kan måles og beskrives ved hjelp av tall, for eksempel folks inntekt, tallet på anmeldte lovbrudd i en by eller hvor mange barn som dør i et land før de har fylt ett år. Forskere bruker slike data til å beskrive samfunnsforhold og til å forstå hvordan ulike forhold henger sammen. Mye av den kunnskapen vi har om det norske samfunnet, bygger på tall og statistikk samlet inn av Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistisk sentralbyrå har hatt denne oppgaven i snart 150 år og bruker metoder som sikrer at de tallene de kommer fram til, er så sikre som mulig. En rekke tall og fakta i denne læreboka er hentet fra SSB.
TEST DEG SELV
1 Hva er et representativt utvalg?
2 Hva betyr det å være objektiv?
3 Hva er de fire kjennetegnene på samfunnsforskernes arbeidsmetoder?
4 Hva er et årsakskart?
5 Hva betyr det at årsakssammenhengene i samfunnsfagene ikke er deterministiske?
6 List opp de vanligste metodene og datakildene samfunnsforskere benytter.
Journalistikk og kildekritikk
Det er ikke bare i forskningen at målet er å beskrive og forstå samfunnet så korrekt som mulig. Også i journalistikken er det et ideal at de historiene som fortelles, bygger på sikker kunnskap. Derfor har massemediene i Norge lagd et sett av retningslinjer som de har pålagt seg selv å følge når de lager og presenterer nyheter. Disse er samlet i Vær Varsom-plakaten. Her kan vi blant annet lese følgende om hvordan journalistene skal utføre arbeidet sitt:
«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis, er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»
Journalistenes arbeidsmetode kan også være nyttige for deg når du skal forsøke å forstå samfunnet som du lever i. Når du vurderer å bruke en kilde, bør du stille følgende spørsmål:
Har den som har utarbeidet kilden, en interesse av å påvirke meg på en spesiell måte? Er kilden for eksempel et forsøk på å formidle bestemte politiske synspunkter? Eller er den kanskje et uttrykk for meningene til en bestemt samfunnsgruppe? Dette handler med andre ord om å finne ut hvem som har utarbeidet kilden, om vedkommende representerer andre eller flere enn seg selv, og hva vedkommende eventuelt ønsker å oppnå.
Bygger påstanden i kilden på fakta som jeg eller andre kan etterprøve, eller handler det om synsing og subjektive meninger? Med andre ord: Hvilke metoder og data er blitt benyttet for å komme fram til de konklusjonene som kilden formidler?
Fins det andre kilder som omhandler det samme, men som kanskje har kommet til andre konklusjoner? Det er alltid en god regel å benytte flere kilder og forsøke å få belyst en sak fra så mange sider som mulig.
Har kilden en overskrift eller et innhold som er oppsiktsvekkende? Mange falske nyhetssaker er skapt for å vekke oppmerksomhet, og man bør derfor alltid være særlig på vakt mot overskrifter som er ekstra fengende. Husk likevel at også ekte nyheter kan være oppsiktsvekkende.
Er kilden en blanding av løgn og fakta? Falske nyheter inneholder ofte fakta og tall som gir inntrykk av at kilden er sann. Men fakta kan være brukt feil eller tatt med for å villede leseren.
Se Pressens faglige utvalg sin nettside: Presse.no.
TONE-modellen hjelper deg som elev å vurdere og bruke kilder på en kritisk måte.
Troverdighet: Kan du stole på kilden eller informasjonen?
Objektivitet: Er kilden eller informasjonen nøytral?
Nøyaktighet: Er kilden eller informasjonen nøyaktig eller presis nok?
Egnethet: Er kilden eller informasjonen relevant for arbeidet ditt?
UTFORSK
Ta verktøyene i bruk
Tenk deg at du får i oppgave å finne ut hvorfor gutter og jenter velger ulike yrker. Kunne du brukt noen av redskapene i forskerens verktøykasse?
Ved hjelp av en spørreundersøkelse kan du få informasjon om hvilke yrker elevene på skolen din sikter seg inn mot, og kanskje også finne ut hvorfor den enkelte ønsker seg nettopp dette yrket.
Du kan også benytte intervjuer, hvor du vil få muligheten til å grave litt dypere. Da kan du kanskje finne ut mer om hvorfor de tenker å velge et bestemt yrke, for eksempel om det er lønn som betyr mest, eller kanskje andre forhold som arbeidstid og arbeidsmiljø, eller hvor spennende og utfordrende arbeidsoppgavene er.
Om du velger deltakende observasjon som metode, gjennomfører du en undersøkelse der du er til stede og ser og lytter til hvordan medelever eller andre uttrykker seg når de snakker sammen om framtiden. Du kan
gjerne delta i samtalene selv, men ikke forsøke å påvirke de andre i en eller annen retning. Det sier seg selv at dette er en metode som krever mye tålmodighet.
Du kan også benytte tall og statistikk for å finne ut mer om ungdommers yrkesvalg. Siden valg av utdanningsprogram er et første viktig steg på veien mot yrkeslivet, kan du for eksempel finne ut hvor stor andel gutter og jenter det er på de ulike studieprogrammene på skolen din. På nettstedet til Statistisk sentralbyrå vil du finne tilsvarende tall for hele landet.
Kan du også gjøre eksperimenter for å finne ut mer om hva som bestemmer ungdoms yrkesvalg og yrkesmuligheter? Ja, det er mulig, selv om slike eksperimenter ofte kan være vanskelige og tidkrevende å gjennomføre. Eksperimentet på neste side handler om i hvor stor grad vi er styrt av fordommer om hvilke kjønn som passer best til ulike jobber. For å gjennomføre eksperimentet må dere sette av godt med tid.
Ta utgangspunkt i teksten som viser hvordan ulike metoder kan benyttes til å finne ut mer om gutters og jenters yrkesvalg.
1 Diskuter i klassen hvilken av metodene dere vil bruke, og gjennomfør undersøkelsen i praksis. Diskuter resultatene dere kommer fram til.
2 Sjekk tall fra SSB om hvor stor andel av sykepleierne og ingeniørene som er menn og kvinner i dag. Undersøk også om dette har endret seg de siste årene. Tips: Hos SSB fins disse tallene i Statistikkbanken under overskriften Arbeidskraftundersøkelsen.
3 Diskuter i klassen hva som kan være årsakene til at gutters og jenters yrkesvalg fortsatt er såpass forskjellige. Tegn et årsakskart som oppsummerer det dere kommer fram til.
1 Den tysk-amerikanske samfunnsviteren Hannah Arendt sa det slik for mange år siden: «Om alle alltid lyver til deg, er ikke konsekvensen at du tror på løgnene, men at ingen stoler på noen ting lenger.» Skriv en kort historie om hvordan det ville være å leve i et samfunn der ingen stoler på noen ting.
2 Se på noen av sakene som presenteres i nyhetsstrømmen på de sosiale mediene du bruker. Velg ut et par nyhetssaker som handler om samfunnsforhold, og bruk kildekritiske metoder til å avgjøre om dette er ekte eller falske nyheter.
3 I Norge har organisasjonen Faktisk.no tatt på seg oppgaven å sjekke nyheter og «fakta» som kan være falske eller uriktige. Organisasjonen eies av flere av de største mediebedriftene i Norge og har som mål «å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale». Gå inn på nettstedet Faktisk.no og se på de fem siste sakene som er blitt faktasjekket.
a Hvem har framsatt de påstandene som blir sjekket?
b Hvor mange av påstandene er feil?
c Hvilke kilder har Faktisk.no brukt for å kontrollere om påstandene er sanne?
4 Sammenlikn TONE-modellen med de kildekritiske spørsmålene som er beskrevet på side 19. Finn likheter og forskjeller.
5 Ta utgangspunkt i en norsk politisk konflikt som det har vært mye snakk om i mediene i det siste. Gå sammen i grupper og lag et KI-konstruert bilde som kunne blitt brukt til å påvirke folks holdninger til denne konflikten. Sammenlikn bildene i klassen og diskuter om noen av bildene kunne blitt oppfattet som virkelige om de ble spredd i sosiale medier.
UTFORSK SELV
Del 1 Identitet og kultur
Denne første delen av læreboka handler om hvordan mennesket finner seg selv og sin plass i samfunnet og kulturen. Første kapittel tar for seg ulike faktorer som er med på å forme din personlige identitet, den du er.
Andre kapittel handler om hvorfor du er villig til å tilpasse deg for å kunne høre til i et fellesskap med andre mennesker. Så følger et kapittel om trekk ved norsk kultur og levemåte. Og i kapittel 4 ser vi nærmere på muligheter og utfordringer når ulike kulturer møtes i det flerkulturelle Norge.
Kompetansemål
• gjøre rede for sosialisering og drøfte hvordan identiteten og selvfølelsen til ungdom blir påvirket gjennom sosialisering
• reflektere over utfordringer i sammenheng med grensesetting og drøfte ulike verdier, normer og lover som gjelder kjønn, seksualitet og kropp
• reflektere over likheter og ulikheter i kulturuttrykk, identitet og levesett innenfor og mellom majoritet og minoritet i Norge og Sápmi/Sábme/Sáepmie
• vurdere årsaker til og tiltak som kan forebygge rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer, og drøfte grensen for ytringsfrihet
Du – og de andre
Det fins bare én av deg i hele verden, men hva er forklaringene på hvorfor du er nettopp den du er? Slike tanker gjør vi mennesker oss, ikke minst i ungdomsårene eller andre overgangsperioder i livet.
I DETTE KAPITTELET UNDERSØKER VI
Hvordan dannes og utvikles den personlige identiteten?
Hvorfor har vi behov for å være en del av ulike fellesskap?
Kan psykologien og begrepet speiling forklare hvorfor vi er sårbare for kritikk og opptatt av å bli likt?
Hva innebærer det å ha god fysisk og psykisk helse?
Hva skal til for å oppleve livsmestring og utvikle en selvfølelse som gir framtidstro og evne til å mestre utfordringer?
Unik, men også en del av fellesskapet
Hvem ser du når du studerer deg selv i speilet? Du ser sannsynligvis en tenåring, og en person som bor og går på skole i Norge. Det kan godt være at du både er født og oppvokst her. Kanskje har du utenlandske foreldre eller en bakgrunn som gjør at du ikke føler deg norsk på absolutt alle måter? I speilet ser du i alle fall en person med et utseende og en bestemt smak når det gjelder klær og personlig stil.
Speilbildet forteller en del om deg – men selvfølgelig ikke alt. For bak det du ser i speilet, skjuler det seg en personlighet som er langt mer sammensatt. Du er unik; det fins bare én utgave av akkurat deg i hele verden.
Din personlige identitet gjør deg forskjellig fra alle andre. Du kan det du kan, og har planer og ønsker som er bare dine. Du har egne holdninger, ditt eget utseende og en kropp som er bare din. Du har også det vi kan kalle en gruppeidentitet, for du forteller også hvem du er, ved å være en del av ulike grupper mennesker. Det kan være familie, venner og andre du tilbringer tid sammen med eller føler sterk tilhørighet til. Identitet blir til ettersom årene går, og det er fullt mulig å endre eller justere den i løpet av livet.
SENTRALE BEGREPER
Personlig identitet
Gruppeidentitet
Identitetsfellesskap
Seksuell identitet
Speiling
Fysisk helse
Psykisk helse
Selvfølelse
Livsmestring
unik
personlig identitet
gruppeidentitet
identitetsfellesskap
Vi mennesker er flokkdyr
Hvert menneske er et flokkdyr som søker sammen med andre. I en del språk fins to eller flere ord som dekker det norske begrepet «vi». I indonesisk fins et ord som betyr omtrent «vi som er her nå». I tillegg har dette språket et annet ord for «det store vi» som brukes til å uttrykke for eksempel «vi nordmenn», «vi miljøforkjempere» eller «vi muslimer». Slike identitetsfellesskap markerer at «de andre» er så forskjellige fra «oss» at de naturlig faller utenfor. Hadde det ikke eksistert jenter i verden, ville det ha vært meningsløst å snakke om gutter. Uten unge ville det ikke ha eksistert gamle. Uten faglærte ville vi ikke hatt bruk for betegnelsen ufaglært. Vi er en del av ulike grupper.
Identitetsfellesskap skaper bånd og styrker identiteten og samholdet innad i gruppa. Norske universiteter starter studieåret med en fadderuke. Det er viktig for at nye studenter skal føle seg velkommen og knytte bånd til utdanningsstedet de har valgt.
Enkelte bilverksteder sender sine beste folk til konkurransen som ender med å kåre Norges – og siden verdens – beste bilmekaniker. Tittelen henger høyt og bidrar til å skape samhold innad i bedriften og vise styrke overfor andre bilverksteder.
Å begynne i ny jobb kan åpne for identitetsfellesskap. Som nyutdannet ingeniør, sykepleier eller håndverker tar du kanskje jobb i en internasjonal organisasjon som driver med utviklingshjelp. I så fall blir du en del av et oppdrag og et fellesskap som omfatter mennesker i flere land. Dere har ferdigheter og kunnskap som gir dere erfaringer og et fagspråk som fungerer på tvers av kulturer og landegrenser.
Vi mennesker er forskjellige. Disse fem deler et fellesskap og har en rekke kunnskaper og ferdigheter som andre ikke har.
Å være en del av et fellesskap krever at du tilpasser deg, og kanskje ikke fullt og helt kan tre fram som den unike personen du aller helst ønsker å være. Dette kalles sosialisering. Å bli sosialisert inn i et fellesskap skal vi komme tilbake til i kapittel 2.
Hva skaper identitet?
Vitenskapen har vist at forskjellene mellom folkegrupper i ulike verdensdeler er små. Tenkeevnen er like høyt utviklet hos tradisjonelle stammefolk som hos folk i moderne storbyer. Forskjellen ligger i at vi bruker språket og vår tenkeevne på forskjellige måter, alt etter hva vi trenger av kunnskaper og ferdigheter for å mestre hverdagen og de utfordringene vi møter.
Vi kan bruke klima som eksempel. Her i Norge må alle være forberedt på kalde dager. Vi lærer å kle oss for minusgrader, og vi bygger solide hus som er godt isolerte. Mange setter stor pris på friluftsliv. De av oss som liker å gå på ski, vet godt hva skareføre er. Ikke så rent få har kunnskaper om skismøring og har ingenting imot å sove i telt – selv i minusgrader. Mennesker som bor i tropiske land, trenger verken ord som beskriver ulike typer snø eller varme hus, eller å ha kunnskaper og ferdigheter som gjør det mulig å overleve i minusgrader. Og selv om du er født i Norge, kan det godt tenkes at å være god på ski aldri kommer til å være noe som inngår i fortellingen om hvem du er eller ønsker å være.
Det er mange ulike faktorer som kan forklare hvorfor du er den du er i dag, for eksempel
• oppdragelsen du har fått
• kulturen og samfunnet du er vokst opp i
• kjønn og seksualitet
• vanskelige opplevelser
• religion eller sterke overbevisninger
• oppvekstmiljø og naturforholdene der du bor
• fritidsinteresser
• idoler, forbilder og andre du ser opp til eller beundrer
Identitetsmarkører
Språk er en viktig identitetsmarkør; et bevisst valg du tar for å signalisere identitet og hvem du er. Morsmålet kalles «hjertespråket» fordi det er så verdifullt og knyttet til identitet, og det gir en indre glede å kunne bruke det.
I Norge er det en selvfølge å snakke dialekt, selv statsministeren eller andre med makt og innflytelse svarer på dialekt fra hjemstedet når de intervjues i mediene.
identitetsmarkør
seksuell legning
I andre land legger man om og snakker et slags offisielt muntlig språk uten tydelige innslag av dialekt, for dialekt er ikke «fint nok». Også ordene du velger å bruke, gir signaler om hvem du ønsker å være. Hyppig bruk av banneord regnes som en kraftig identitetsmarkør. Musikksmak og klær er andre eksempler på identitetsmarkører.
«Man bør prøve å unngå å bruke banneord.» Hva er din kommentar til denne påstanden.
Seksuell identitet og opplevelse av kjønn
Sex og samleie har en opplagt hensikt; at det fødes barn for at storsamfunnet skal bestå. Men seksualitet er så mye mer enn det. Seksuell legning, et uttrykk som forteller hvilket kjønn et menneske blir seksuelt tiltrukket av, er tett knyttet til personlig identitet. Vi regner med at ni av ti er heterofile, det vil si kvinner eller menn som blir seksuelt tiltrukket av personer av motsatt kjønn. LHBT+ er en samlebetegnelse for alle som ikke betegner seg som heterofile. Forkortelsen står for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og + rommer alle andre seksuelle legninger og identiteter. I de siste tiårene har vi sett at det gradvis settes fokus på hvordan det oppleves å ha en seksuell legning eller kjønnsidentitet som ikke deles av flertallet.
Pride
Regnbueflagget ble brukt første gang i 1978 i San Francisco under byens Gay and Lesbian Freedom Day Parade. De åtte fargene symboliserer mangfold, fellesskap og rettigheter for alle uansett kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering. Det snart femti år gamle symbolet på mangfold har ennå en kraft som gjør at det kan provosere. Det er ingen tvil om at verdier som respekt for mangfold, likeverd og toleranse har gjort det enklere å leve ut seksualitet, uansett seksuell legning og kjønnsidentitet.
Transpersoner
Emma – transperson, kjendis, influenser og internasjonalt moteikon
Emma Ellingsen ble født som Tobias i 2001, men så lenge hun kan huske, har hun visst at hun er jente. Bare 12 år gammel delte Emma sin historie i dokumentarserien Født i feil kropp. Emma ble allerede som tenåring en av Norges største youtubere, og i tillegg et internasjonalt moteikon. På grunn av plagsomme følgere og hatefulle ytringer har hun hatt både hemmelig telefonnummer og hemmelig adresse.
Hva mener du: Hvorfor er Emma og andre transpersoner blant dem som får flest hatytringer i sosiale medier?
Transpersoner føler seg ikke hjemme i det kjønnet de har blitt registrert som ved fødselen. Dette er ingen seksuell legning, men en opplevelse av kjønn. Enkelte veksler mellom å framstå som jente/ gutt, mann/kvinne. Mange transseksuelle ønsker å ta operasjoner og hormoner som gjør at de får et utseende og en kropp som passer med det kjønnet de opplever at de er. Det kalles kjønnsbekreftende behandling. De siste årene har det vært en økning i antall barn og unge som ønsker kjønnsbekreftende behandling.
Lesbiske og homofile
Lesbiske og homofile blir tiltrukket av mennesker av samme kjønn som dem selv. Fram til 1972 var sex mellom menn straffbart i Norge. På denne tiden var det svært få som sto fram som homofile. Mange flyttet fra mindre steder og inn til de største byene for å slippe unna mobbing og trakassering, og kanskje finne noen å være sammen med – i det skjulte. Den ekteskapsloven vi har nå, skiller ikke mellom heterofile og par av samme kjønn. Å stå fram som homofil eller lesbisk er likevel vanskelig for mange, også i vår tid.
Bifile
Bifile blir tiltrukket av både kvinner og menn. Alle bifile er ikke nødvendigvis like interesserte i begge kjønn hele tiden, og følelsen kan variere over tid. Det betyr ikke at man veksler mellom å være heterofil og homofil.
transpersoner
kjønnsbekreftende behandling
lesbiske homofile
bifile
selvfølelse
selvtillit
Selvfølelse – opplevelsen av å være god nok
identitetsfortelling
Den du var som barn, er ikke helt den samme som den du blir som voksen. Det er naturlig og selvsagt. Livet byr på muligheter, og du tar valg, gjør dine erfaringer, finner din vei videre og overtar stadig mer ansvar for ditt eget liv. Gradvis bygger du en identitet og en opplevelse av deg selv, din selvoppfatning og selvfølelse. En positiv selvfølelse er en grunnleggende opplevelse av å være «god nok», verdifull og trygg på seg selv. Selvtilliten behøver ikke være på topp hele tiden og i alt du gjør. En robust selvfølelse tåler til og med noen nederlag, for du vet at du i bunn og grunn er bra nok. I det store og det hele er en positiv selvfølelse en viktig drivkraft når du år for år skaper din identitetsfortelling – fortellingen om hvem du er. I boka Hvem er jeg? Om å finne og skape identitet (2018) skriver professor i psykologi Per-Einar Binder dette:
Det vil rett som det er være en kamp, men refleksjon over livet ditt og egenskapene dine kan hjelpe deg å velge hva du vil la bli viktig for hvem du er. Å bringe videre er samtidig å skape. Det er å skape fremtid. Å skape en rød tråd i viktige ting som har skjedd i fortida. Å skape fortelling. Det er nettopp denne aktive siden ved å bli den du er, som gjør at identiteten kan være noe personlig. Gjennom selvoppdagelse og kreativitet blir du noe mer og noe annet enn omgivelsenes definisjoner og fortolkninger av hvem du er. Du blir noe mer enn bare dine egenskaper, din etniske tilhørighet, din nasjonalitet, kjønn, klasse og alt utenforliggende som også alltid blir identitetsbærende. Du blir deg selv.
I slutten av tenårene bygges identiteten din som voksen. Det er en viktig overgangsperiode i livet. Noen tenåringer har behov for å markere tydelig avstand til foreldrene og søker mot idealer som foreldrene på ingen måte kjenner seg igjen i. Andre har langt mindre behov for opprør.
Visste du at Alle adopterte over 18 år har rett til å få vite hvem de biologiske foreldrene er. Ønsket om å vite har som oftest en direkte sammenheng med en naturlig utvikling av identitet, og adoptivforeldrene får ofte spørsmål om dette når barnet er tidlig i tenårene. Det kan være et følsomt tema, men de aller fleste adoptivforeldre er godt forberedt på at barnet har behov for å vite mer om sin opprinnelse, selv om oppveksten hos adoptivforeldrene har vært god og fylt av kjærlighet.
Lik
meg!
Hvorfor er vi sårbare for kritikk og så opptatt av å bli likt både av menneskene rundt oss og av dem vi har kontakt med på sosiale medier? Psykologen vil antakelig bruke begrepet speiling for å forklare dette. Vi mennesker speiler oss i andre menneskers vurdering. Vi vil så gjerne få bekreftelse og bli godtatt av dem vi bryr oss om eller ser opp til, gjerne slik at alle de andre ser det. Dette er spesielt viktig i ungdomstiden, for da er vi på et sted i personlighetsutviklingen der vi lurer på hvem vi skal være når vi slutter å være barn.
Vi speiler oss i alle typer tilbakemeldinger. Vi søker anerkjennelse, støtte, oppmuntring og positiv oppmerksomhet fra mor og far og andre vi har et nært og personlig forhold til. Vi speiler oss også i negative tilbakemeldinger. Sårende kommentarer, følelsen av å ikke være god nok eller å bli holdt utenfor er vanskelige å takle. Du kan prøve å ikke bry deg om kritikk og dårlige tilbakemeldinger, og noen har en selvfølelse som gjør at de tåler mer enn andre. Men vi ser oss selv også gjennom hvordan andre ser på oss.
Å bli oversett, avvist eller skjelt ut på nettet eller i sosiale medier kan ramme ekstra hardt fordi andre både kan lese, støtte og fyre opp under den typen kommentarer – i full offentlighet og i medier der unge tilbringer mye tid.
I sosiale medier blir vi også stadig minnet på hvor vellykkede andre mennesker er. Vi sammenlikner oss med kjendiser, influensere og andre vi ønsker å identifisere oss med. Denne typen speiling kan gjøre det vanskelig å bygge selvsikkerhet og en selvfølelse som hviler på en grunnleggende oppfatning av å være god nok.
speiling
1 Hva er forskjellen mellom personlig identitet og gruppeidentitet?
2 På side 27 finner du en liste over ulike faktorer som skaper identitet. Hvilke to er minst viktige for deg?
3 Hva menes med begrepet selvfølelse?
4 Forklar hvorfor speiling er et begrep som knyttes til identitet.
TEST DEG SELV
Din egen digitale identitet
Hvor fantastisk hadde det ikke vært om du kunne bygge en identitet der du blir akkurat den du vil være? I den digitale verdenen er det fullt mulig. Du kan for eksempel velge å være en person som har utseende, kunnskaper, ferdigheter og personlige egenskaper som langt overgår det som er mulig for et levende menneske. I spillverdenen møter du spennende utfordringer og store hindringer. Går det helt galt, kan du ta en pause og starte på nytt. For noen drømmeliv vi har tilgang til gjennom teknologi og digitale medier!
Sosiale medier som identitetsarena
Den gjennomsnittlige tidsbruken på internett i den norske befolkningen er på fire timer per dag. Antall minutter øker år for år i alle aldersgrupper, men er størst blant ungdom mellom 16 og 19 år. Den aldersgruppa er gjennomsnittlig på internett mer enn sju timer hver dag.
Hvilken påvirkningskraft har internett og sosiale medier når det gjelder de unge brukernes selvfølelse, speiling og valg av identitetsmarkører? Er det slik at mangfoldet unge møter via nettet, åpner for muligheter til å bli kjent med trender og uttrykk som gjør det lettere å bygge en identitet og selvfølelse som er spesielt godt tilpasset hver enkelt? På de neste sidene i dette kapittelet ser vi nærmere på hva unge bruker tiden på når de logger seg på verdensveven.
«Alle» gamer
Hva du gjør i fritiden, forteller noe om hvem du er. 90 prosent av guttene og 80 prosent av jentene bruker tid på digitale spill, det viser tall fra Medietilsynet i 2024. Tallene viser en rekke ting det er verd å tenke over. For eksempel: Hvorfor kutter en del jenter ut spillingene når de blir eldre, og hva gjør de i stedet? Og hvorfor gamer langt flere gutter enn jenter?
Tall fra Medietilsynets undersøkelse i 2024
• Seks av ti gutter spiller daglig.
• To av ti jenter spiller daglig.
• Flere gutter enn jenter synes de spiller for mye.
• Rundt halvparten av dem som gamet, mente at de fikk nye venner gjennom å spille.
Når «gamer-identiteten» tar overhånd
Når tar spillingen for mye tid og oppmerksomhet? Nettsidene til Helsenorge beskriver storspilleren som en som gamer mer enn fire timer per dag uten at det går ut over skole, vennskap, helse og trivsel. Problemspilleren styres av tvang og/eller avhengighet som har utviklet seg over lengre tid, og påvirker skole, vennskap og helse negativt.
Du kan være avhengig av dataspill hvis du
• bruker spill for å slippe å tenke på andre ting
storspiller
problemspiller
• ønsker å redusere spillingen eller slutte med spill, men opplever at du ikke får det til
• føler ubehag, som irritasjon eller rastløshet, hvis du ikke kan spille
• havner i krangel eller diskusjon med noen som er viktig for deg, på grunn av deres syn på din spilling
• fungerer dårlig på andre områder som er viktig for deg, slik som jobb, fritidsaktiviteter eller sosialt samvær med venner www.helsenorge.no
Fins det flere tegn på spill-avhengighet enn de som er på lista?
Et liv som avatar
Dokumentarfilmen Ibelin fra 2024 forteller historien om Mats Steen, som 25 år gammel døde av muskelsykdommen han hadde hatt hele livet. Foreldrene hadde tilgang til bloggposten hans og la ut en melding da han døde. Plutselig kom det meldinger fra Mats’ nære venner fra hele verden. Det viste seg at Mats, med spillnavnet Ibelin, hadde bygd opp sin egen virtuelle verden i spillet World of Warcraft. Det ga han en mulighet til å knytte dype, personlige vennskap med andre spillere, forhold som også rommet forelskelse, sjalusi, frustrasjon og misunnelse – følelser og erfaringer den stadig sykere og sosialt isolerte Mats ikke kunne være en del av i virkelighetens verden.
Fokus SAMFUNNSKUNNSKAP legger særlig vekt på
• perspektivmangfold
• kildekritisk tilnærming
• utforskning og dybdelæring i alle kapitler
• elevnært språk
Fokus SAMFUNNSKUNNSKAP legger grunnlaget for å forstå samfunnet og for å bli en kritisk og aktiv medborger.
Utforskning og dybdelæring i samfunnskunnskap innebærer å søke mer og variert kunnskap om emnene. De nye kjerneelementene undring, utforsking, perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning er derfor gjennomgående i boka.
Alle kapitlene har «utforsk»-oppgaver, hvor elevene kan fordype seg ved å søke kunnskap, bruke informasjon fra ulike kilder og gjøre en kritisk vurdering av kildene. Det aktuelle emnet peker dermed også til bokas fyldige metodekapittel.
Fokus SAMFUNNSKUNNSKAP er både faglig og elevnær – med treffende eksempler som motiverer og gir forståelse hos elevene på studiespesialisering og yrkesfag. Læreboka har stikkord i marg, gode bilder, tilgjengelig språk, samt illustrasjoner og tabeller.
Komponenter
Lærebok | Digital ressurs | Unibok | Brettbok