1 minute read

Oppsummering

aktuell? Det er vanlig å si at Norge i dag er et likestilt land. Men i forbindelse med kvinnedagen 8. mars 2021 publiserte Institutt for samfunnsforskning en sak på nettsidene sine der vi blant annet kan lese at menn fortsatt tjener mer enn kvinner, og at det er store kjønnsforskjeller i toppen av næringslivet. Ofte dukker det også opp saker i nyhetene om hvor vanlig det er at jenter får slengt skjellsord etter seg, og i en rekke russesanger blir jenter omtalt som horer. Samtidig er mannsrollen også i endring, noe flere forfattere selvsagt har skrevet om. Ser vi på noen titler, sier det oss kanskje noe om hva bøkene handler om. Geir Gulliksen (født 1963) har for eksempel skrevet en essaysamling som heter Hvis jeg var mann (2021), mens Frode Gryttens (født 1960) novellesamling fra 2016 heter Menn som ingen Tweeten til Alyssa Milano som startet #metoo-kampanjen i USA i 2017. ↦ treng. De siste årene har det også kommet flere bøker om kjønnsidentitet og det å være født i feil kropp. Vi lever altså i en tid der spørsmål om kjønn blir problematisert og utforsket på mange ulike måter. Oppsummering Vi kan se en tydelig tendens til at man i årene etter krigen var opptatt Vurderingseksemplar av nettopp krigen, og at det i 1970-årene var en spesielt stor interesse for politikk: Det ble skrevet om maktmisbruk og kvinnenes plass i samfunnet. I lyrikken ble den modernistiske formen den mest framtredende, og det blir færre tradisjonelle dikt – selv om de også fantes. Vi har også sett at modernismen utviklet seg og ikke var én ting, men kunne være både symbolsk, alvorlig og mer leken og konkret. I de episke sjangrene, romanen og novellen, ble det i større grad skrevet i den realistiske tradisjonen, både når det gjaldt form og innhold. Noen brukte også modernistisk form, som Jens Bjørneboe i Semmelweis, men var likevel samfunnskritiske, slik Georg Brandes ville at forfatterne og litteraturen skulle være.

This article is from: