2 minute read

Flytende skiller

De to tradisjonene vi har omtalt her, er nettopp det: tradisjoner. En tradisjon er noe som gjentas, men også noe som stadig fornyes og tilpasses nye kontekster. Slik holdes tradisjoner levende. Samtidig er det viktig å være klar over at det ikke dreier seg om to kategorier som gjensidig utelukker hverandre. I flere av kapitlene i denne boka vil du møte tekster som tar opp i seg elementer fra begge disse tradisjonene.

Realisme eller modernisme?

Realistiske tekster • har ofte detaljerte og konkrete skildringer av steder og personer • framstiller ofte personer som kan oppfattes som typer, det vil si som representanter for en gruppe • er ofte fortalt av en lite synlig og gjerne autoral forteller som ikke trekker oppmerksomhet mot seg selv (i episke tekster) • er ofte skrevet på en måte som gjør det lett å se hva som skjer • vil ofte sette samfunnsproblemer på dagsordenen, gjerne ved å vise fram konsekvensene av noe som er galt Modernistiske tekster • har ofte få konkrete skildringer av personer og steder • handler oftest om individualiserte personer, altså personer som ikke skal oppfattes som representanter for en bestemt gruppe • er ofte fortalt av en forteller som er tydelig til stede i teksten. Fortelleren er gjerne personal, men også autorale fortellere kan være synlige i teksten, for eksempel ved å beskrive ting på overraskende måter, bruke uvanlige ord og uttrykk eller rette oppmerksomheten mot overraskende momenter (i episke tekster) Vurderingseksemplar • har ofte uregelmessig form og overraskende bildebruk når de er skrevet i lyrisk form • tematiserer ofte subjektive opplevelser av moderne fenomener, og fremmedgjøring er et viktig tema

↤ Pablo Picassos maleri Guernica (1937) skildrer inntrykk fra den spanske borgerkrigen i 1930-årene. Picasso forbindes med de modernistiske stilretningene kubisme og surrealisme.

Hva forteller bildet om erfaringen av å oppleve krig?

Realisme eller modernisme forts.

Spørsmål om form og innhold Spørsmålene nedenfor kan være til hjelp når du skal undersøke om en tekst hører hjemme i den realistiske eller modernistiske tradisjonen:

Spørsmål om form til lyriske tekster • Har diktet faste mønstre for rim og rytme? • Er det brukt andre typer virkemidler for å skape rytme eller struktur, som gjentakelser, kontraster, paralleller eller lignende?

Spørsmål om form til episke tekster • Hva slags forteller møter vi, og hvor ligger synsvinkelen? Spørsmål om form til episke og dramatiske tekster • Bygger teksten opp en tydelig spenning, eller er spenningskurven flat? • Hva slags språk er brukt? Er det talemålsnært eller typisk skriftspråklig? Brukes det fullstendige setninger, eller er språket preget av sprang, assosiasjoner og avbrudd? Er bildebruken overraskende eller tradisjonell? • Er personene individualiserte, eller er de å oppfatte som typer? • Er det et lett gjenkjennelig univers som skildres, eller er det vanskelig å danne seg et klart bilde av tid, sted og handling? Hvorfor oppleves det på den ene eller andre måten? • Er tekstens spenning knyttet til ytre eller indre hendelser? Er den knyttet til handlingen utenfor personene eller til det som skjer inni dem, eller til begge deler? Spørsmål til innholdet til alle typer tekster • Hva handler teksten om ytre sett, hva er hovedmotivet eller Vurderingseksemplar hovedmotivene? • Hvilket eller hvilke temaer sier teksten noe om? Hva sier den om temaet eller temaene? • Har teksten en tydelig samfunnsmessig tendens eller agenda?

På side 244–245 finner du en oversikt over spørsmål du kan ta utgangspunkt i når du skal utforske hvordan tekster framstiller menneske, natur og samfunn.

This article is from: