innhold og form

Noora fra tv-serien Skam leser Et dukkehjem. ↦

realistiske skuespill

tendens

sceneanvisninger være. Slik viderefører Ibsen den kvinnekampen Camilla Collett hadde begynt i litteraturen 25 år tidligere, og som skulle fortsette lenge etter Ibsens tid. I deler av verden pågår den med full styrke fremdeles. Er kampen over i Norge? Nora er en fiktiv person, skapt på papiret som del av et kunstverk. Samtidig er hun en person veldig mange har hørt om og har et forhold til. Vil du si at Nora finnes? Ibsens realisme i innhold og form Et dukkehjem regnes som et av Ibsens realistiske skuespill, og det er på mange måter et typisk eksempel på realistisk litteratur. For det første viser realismen seg i stykkets innhold gjennom en klar tendens. Det betyr at verket har en agenda; det vil utrette, kritisere eller forandre noe. I tilfellet Et dukkehjem er det altså kvinnens plass i samfunnet og ekteskapet som angripes. Vurderingseksemplar

For det andre er stykket også utpreget realistisk i formen. Ibsens realistiske stykker er kjent for sine detaljerte sceneanvisninger. Disse er egentlig instruksjoner til regissøren som skal sette stykket opp på teaterscenen, men når vi leser stykket, fungerer de også som beskrivelser av omgivelsene for handlingen. Scenerommet i Et dukkehjem er beskrevet slik:

En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innredet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellom begge disse dører et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved

vinduet et rundt bord med lenestoler og en liten sofa. På sideveggen til høyre, litt lenger bak, en dør og på samme vegg, nærmere mot forgrunnen, en stentøysovn med et par lenestoler og en gyngestol foran. Mellom ovnen og sidedøren et lite bord. Kobberstikk på veggene. En hylle med porselensgjenstander og andre små kunstsaker; et lite bokskap med bøker i praktbind. Teppe på gulvet; fyr på peisen. Vinterdag.

Hva sier denne sceneanvisningen om familien Helmer?

Moderne oppsetninger av Ibsens tekster tar seg noen ganger store friheter, som i Vildanden + En folkefiende – Enemy of the duck der to tekster var slått sammen til én forestilling på Nationalteateret i 2016. ↦ Som vi ser, er rommet detaljert beskrevet. Meningen er naturligvis å si noe om familien som bor der, men sceneanvisningene skaper også et inntrykk av at vi ser inn i et virkelig hjem. På den måten bidrar det realistiske scenerommet til å skjule at det teaterpublikummet ser, faktisk er diktning og fiksjon. Stykkets realisme skapes også ved at handlingen følger et forløp som virker sannsynlig; det skjer ingenting som ikke kunne ha skjedd i virkelighetens verden. Og replikkene er ikke lenger på vers, slik de var i Ibsens tidligere stykker Brand og Peer Gynt. De er i stedet skrevet Vurderingseksemplar i et språk og en tone som var vanlig i borgerlige hjem på slutten av 1800-tallet. Slik beskriver Ibsen steder, mennesker og situasjoner som publikum kan kjenne seg igjen i. Slik kan publikum også tenke: Dette kan også hende meg. Vi må gjøre noe med det!

Verden rundt har det blitt laget nærmere 5000 ulike teateroppsetninger av Et dukkehjem. Nesten 2000 av dem har funnet sted siden år 2000. Hva forteller disse tallene om stykkets relevans i dag? Har Noras selvstendighetskamp betydning i dagens norske samfunn?