Eksempel på en kort fagtekst

en slik tekst kan variere, men du skal som regel holde deg til et bestemt antall ord (for eksempel 200–300 ord).

Når du skal skrive kort, må du uttrykke deg poengtert, ha god struktur og bruke presise formuleringer. Alt du skriver, må ha relevans for oppgaven. Her er noen tips for hvordan du kan gå fram når du skriver en kort fagtekst: • Teksten skal ha samme struktur som en fagartikkel, med innledning, hoveddel og avslutning. Hver del er imidlertid kortere. Hvis du for eksempel skal skrive en tekst på maksimalt 300 ord, kan en grovstruktur kan være innledning (60 ord), hoveddel med tre poeng (80 ord på hvert poeng) og avslutning (60 ord). • Skriv bare om det oppgaven ber deg om. • Bruk korte eksempler og sitater fra teksten for å underbygge det du sier om den. • Når du skal skrive kort, må du velge ut hva som er viktigst å ha med for akkurat den teksten. • Bruk fagbegreper. Begrepene gjør det mulig å skrive om et emne på en presis måte, og de viser at du har fagkunnskap. • Skriv kort, presist og saklig. Varier språket. Unngå å gjenta deg selv.Vurderingseksemplar Eksempel på en kort fagtekst Nedenfor finner du et eksempel på en kort fagtekst som er skrevet av en elev på vg3. Oppgaven lød slik:

Skriv ein tekst på ca. 300 ord om «Byen» (1893) av Sigbjørns Obstfelder der du med utgangspunkt i den kulturhistoriske konteksten viser korleis teksten framstiller menneske, natur og samfunn.

Prosadiktet «Byen» av Sigbjørn Obstfelder handlar om ein eg-person som ikkje finn ro. Først bur han på fjellet, og han har ikkje sett menneske på lang tid. Dette fører til eit sakn og angst, og han opplever fjellet som kaldt: «det har intet hjerte». Han dreg derfor til byen for å finne fellesskap og ro. Noko fellesskap finn han ikkje. I staden opplever han menneska som ulykkelege og framande for kvarandre: «de smiler ikke til hinanden». Menneska har ikkje kontakt med kvarandre, og møtet med byen fører til ny angst.

Obstfelder blir rekna som ein tidleg modernist. Ifølgje Brunstad mfl. (2022) er det eit trekk ved den tidlege modernismen at det er dei mørke sidene ved byen som blir løfta fram. Framfor å finne fellesskap opplever egpersonen angst i møte med menneska. Eg-personen finn seg altså ikkje til rette i naturen i fjella og heller ikkje i byen og blant menneska der.

Menneska i byen blir skildra som om dei har hastverk, «som de var piskede». Dette kan vi sjå som eit uttrykk for tida teksten er skriven i, med vekst i industri, økonomi og folketal. Dette førte kanskje til eit høgare tempo og til at folk kjende seg framandgjorde (Brunstad mfl., 2022). «Byen» kan forståast som eit uttrykk for den modernistiske livskjensla, som innebar at ein ikkje opplevde meining i tilværet (Brunstad mfl., 2022). Medan romantikarane idylliserte naturen, er synet på naturen endra, og eg-personen føler seg framand i fjella. Teksten skildrar korleis samfunnsendringar fører til framandgjering, som igjen gjer at eg-personen føler seg heimlaus overalt. Kjelder Brunstad, E. mfl. (2022). Grip teksten. Norsk Vg3 studieforberedende utdanningsprogram. Oslo: Aschehoug. Obstfelder, S. (1893). «Byen». Hentet fra Brunstad, E. mfl. (2022). Grip teksten. Norsk Vg3 studieforberedende utdanningsprogram. Oslo: Aschehoug.Vurderingseksemplar

Utforsk kortsvaret ovenfor. Finn eksempler på at eleven

• bruker eksempler fra «Byen» i svaret • bruker sitater fra «Byen» i svaret • bruker fagbegreper • ser teksten i en kulturhistorisk kontekst • får fram hvordan forholdet mellom menneske, natur og samfunn er

Er alt i svaret relevant? Er det noe som er overflødig? Er det noe som er skrevet fram så kort at det blir vanskelig å forstå hva som menes?