Den modernistiske tradisjonen

Krigsødeleggelser i Nord-Norge i 1941. ↧ annet møte betegnelsene naturalisme, nyrealisme og sosialrealisme. Alle disse begrepene hører hjemme innenfor den realistiske tradisjonen i litteraturen.

Dikt regnes sjelden som typisk realistisk i skrivemåten, kanskje fordi dikt ofte er en subjektiv sjanger som beskriver individuelle opplevelser. Likevel kan den ha et innhold som kritiserer, problematiserer eller diskuterer sider ved samfunnet. Et eksempel på et slikt dikt er Inger Hagerups krigsdikt «Aust-Vågøy». Vil du kalle dette diktet realistisk? Hvorfor eller hvorfor ikke? Du kan lese hele diktet på Aunivers.no

De to første strofene av diktet «De kuer aldri oss!» av Inger Hagerup slik det ble publisert anonymt i avisa Norsk Tidend fra London i 1941. Diktet ble senere publisert med tittelen «Aust-Vågøy» i 1945. Vurderingseksemplar ↧

Den modernistiske tradisjonen Modernisme regnes ofte som realismens motsetning, og den vokste fram i løpet av andre halvdel av 1800-tallet nettopp som en reaksjon på den realistiske litteraturen og kunsten. Derfor er det ikke overraskende at et av de viktigste kjennetegnene ved modernistisk litteratur, og ved modernistisk kunst generelt, nettopp er at den bryter med det som er vanlig i realismen. Når det gjelder form og skrivemåte, ser vi ofte dette bruddet ved at tekstene ikke gir inntrykk av å være en presis gjengivelse av virkeligheten. I stedet har tekstene overraskende skildringer og skrivemåter.

Knut Hamsuns Sult (1890) er et av hovedverkene i den tidlige modernismen i Norge. Filmen Sult (1966) av Henning Carlsen er en filmatisert versjon av Hamsuns roman. ↦

personal forteller

individualiserte personer I de modernistiske episke tekstene er det ofte en forteller som vender blikket innover i seg selv eller sine personer og gjengir subjektive tanker, følelser og opplevelser. Menneskene vi møter, framstilles sjelden som typer; i stedet møter vi ofte individualiserte personer som ikke skal representere noen andre enn seg selv. De er interessante som enkeltindivider, og ikke fordi de har en bestemt plass i samfunnet. Ofte mangler teksten en klar beskrivelse av personene eller klare signaler om hvem de er. Det er ikke alltid så lett å følge den ytre handlingen i modernistiske tekster, og av og til er det heller ikke så mye ytre handling å snakke om. Siden personer, handling og omgivelser gjerne er mindre klart beskrevet, kreves det ofte mer av leseren for å forstå hva som skjer i modernistiske fortellinger enn i realistiske. Vurderingseksemplar

Også i modernistisk drama er bruddet med realismen tydelig. Det er ikke alltid at dramaene framstiller tydelige hendelsesforløp med en klar spenningsoppbygging. I lyrikken ser vi ofte at diktene ikke følger faste mønstre for rim og rytme, og at de har overraskende motivvalg og kraftfulle eller uventede ord og språklige bilder.

Utdraget nedenfor er fra novellen «Lykka mi snur no» i Frode Gryttens (født 1960) novellesamling Bikubesong (1999). Den forteller om en ensom mann som tar seg inn i en fremmed leilighet på julaften og setter seg ned der for å se på tv. Hvordan vurderer du utdraget i lys av det du nettopp har lest om modernistisk form? Hva og hvordan forteller utdraget om hovedpersonen?

pitle: skyte

fenrik: offiser av laveste grad mitraljøse: tungt maskingevær Han skiftar kanal på fjernsynet. Den same cowboyfilmen. No står cowboyane på ein stasjon og ventar på at toget skal komme.

BÆNG! dei kunne ha pitla dei ned. det var det verste. han hadde dei på kornet. han kunne ha skote dei ned, fyrt dei til helvete, men ingen visste kven dei var. han kviskra til fenriken at dei måtte vere tyske. dei måtte vere tyske. han kunne ha pitla dei ned med mitraljøsa. dei skaut ikkje. to timar etter var dei sjølve omringa. ikkje sovne, sjå på mikkemus, sjå på mikkemus, sjå på mikke, ikkje sovne, ein slurk til no, så skal han reise seg og gå, ut igjen

Den modernistiske litteraturen og kunsten kan ha mange typer innhold. Enkeltmenneskets erfaring av å leve i en verden som stadig forandrer seg, og som stadig forandrer oss, er likevel særlig viktig i den modernistiske tradisjonen. Interessen for individets indre ble dessuten styrket gjennom psykiateren Sigmund Freuds teorier om de ubevisste sidene ved menneskets psyke. Du kan lese mer om Freud i kapittel 3. Som med realismen skiller man mellom mange ulike underbegreper også innenfor den modernistiske tradisjonen, og modernisme fungerer som paraplybegrep for en rekke andre ismer, blant annet ekspresjonisme, surrealisme og dadaisme. Til den modernistiske tradisjonen hører også postmodernismen, som du kan lese mer om i kapittel 6.Vurderingseksemplar