situasjonen – å gripe øyeblikket

Det er også vanlig i retorikken å kalle den retoriske situasjonen for kairos.

den retoriske situasjonen

påtrengende problem

tekstens publikum

rammer Vegard Harm er en kjent tv- og mediepersonlighet med 517 000 følgere i sosiale medier. Teksten vi skal undersøke her, er fra hans Instagram-profil, og det kommer tydelig fram at han reklamerer for hudpleieprodukter i et samarbeid med nettbutikken Lyko. Tonen i teksten er likevel personlig, direkte og avslappet, og ligner den stilen mange bruker i private tekster på sosiale medier.

Mange bloggere og påvirkere reklamerer for ulike produkter i sosiale medier, og det kommer ikke alltid fram at det er reklame. Her gjør Vegard Harm riktignok dette helt tydelig. Han innleder teksten med eksplisitt å uttrykke at dette er reklame: Han gjør rett og slett samarbeidet med Lyko til et tema han skriver om i teksten.

Vi skal nå se hvordan vi kan gjøre en retorisk analyse og tolkning av Instagram-innlegget til Vegard Harm. Modellen vi følger, finner du til slutt i dette kapitlet. Den retoriske situasjonen – å gripe øyeblikket I retorikken er alt avhengig av situasjonen. For å overbevise noen må vi altså tilpasse teksten til den situasjonen vi er i. Det er det vi kaller den retoriske situasjonen, eller å «gripe øyeblikket». En vits som alle ler av i vennegjengen, kan få en helt annen mottakelse i familiemiddagen hos bestemor. Når vi analyserer en sakprosatekst, bør vi derfor starte analysen med å gjøre rede for den retoriske situasjonen teksten er del av. Det er tre spørsmål vi skal svare på når vi undersøker den retoriske situasjonen: 1) Hva er tekstens påtrengende problem, med andre ord: Hvilket problem forsøker avsenderen å løse med denne teksten? Et slikt problem kan være at et firma ønsker å selge mer av en ny sjokolade de har lansert, og derfor lager en reklame for produktet. 2) Hvem har makt til å løse problemet? De som kan løse problemet, regnes som tekstens publikum i retorikken. I sjokoladeeksemplet er publikum de som kan komme til å kjøpe sjokoladen. Og til slutt: Vurderingseksemplar 3) Hvilke rammer – hvilke muligheter og begrensninger – har avsenderen forholdt seg til i utformingen av teksten? Det sier noe om hva som er spesielt med akkurat denne retoriske situasjonen, og om avsenderen har klart å gripe øyeblikket på en god måte. En ramme i sjokoladeeksemplet kan være at en sunnhetstrend får mange til ikke å kjøpe sjokolade. Når vi gjør en retorisk analyse, må vi altså forsøke å leve oss inn i hvordan vi tror de som er tekstens publikum, vil reagere på teksten. I hvilken grad vil de la seg overbevise?