Typiske essaytrekk

Essayet viser ofte til andre tekster.

Forfatteren er tydelig til stede i essayet.

Typiske essaytrekk Utdraget ovenfor er fra essayet «Svake menneske. Eller: Korleis kunne det gå så gale?» (2014) av Agnes Ravatn. Allerede i begynnelsen av teksten finner vi noen typiske essaytrekk. Essayet viser ofte til andre tekster, enten ved å referere til en annen tekst eller ved å bruke et sitat. Tittelen «Svake menneske» refererer til en sang som var en stor hit i 1980-årene, nemlig «Svake mennesker» av Gry Jannicke Jarlum. Mens menneskene i sangen er svake fordi de røyker og drikker, tar Ravatn for seg en annen svakhet, nemlig vår mangel på selvdisiplin. Et annet typisk trekk vi finner i dette essayet, er at forfatteren er synlig i teksten. Ravatn skriver om «jeg» og «vi». I slutten av dette Strukturen i et essay kan beskrives som en vandring i emnet. utdraget er hun også personlig og skriver om sin egen selvdisiplin. Forfatter-jeg-et er altså til stede i essayet. Essayet er en sjanger som utforsker et tema fra ulike vinkler. Skrivemåten er derfor preget av refleksjon og undring, og forfatteren har ofte en åpen holdning til temaet han eller hun skriver om. Essayet kan sammenlignes med en tur der du følger en sti (altså temaet), men underveis tar du små avstikkere eller omveier, for så å vende tilbake til stien igjen. «Stien» utgjør tekstens «røde tråd», det som binder essayet sammen til en helhet, mens avstikkerne bidrar til å utforske temaet på forskjellige måter. Avstikkerne kan være assosiasjoner, spørsmål, eksempler, historier, selvopplevde hendelser, egne erfaringer, digresjoner og lignende. Vurderingseksemplar

Essayet veksler mellom skrivemåter. Fortelle, informere og reflektere Skrivemåten i et essay veksler gjerne mellom å fortelle, informere og reflektere. La oss se på hvordan disse skrivemåtene kommer til uttrykk i essayet til Ravatn.

Fortellende skrivemåte

Eg har mindre sjølvdisiplin i dag enn då eg var sju år gammal. Den gongen stod eg opp og åt kneipp med prim, gjekk på skulen, gjekk på handball eller fiolin, gjekk til sengs. Verre var det ikkje.

Informerende skrivemåte

Ifølge SSBs tidsbruksundersøking bruker me mindre tid på husarbeid enn før, mindre tid på fritidsaktivitetar, mindre tid på lesing. essayist: person som skriver essay Reflekterende skrivemåte Forskjellen på vår tid og Platons tid er at vår sjølvdisplin blir utfordra i langt større grad. Herlege distraksjonar frå det strevsame arbeidet er eit museklikk unna. Er det forskjell på hvordan Ravatn bruker språket i de tre ulike skrivemåtene i eksemplene ovenfor? Hva består eventuelt forskjellene av? Kreativt språk Essayet har også et kreativt språk. Essayisten prøver ofte å finne originale, morsomme eller overraskende skrivemåter, for eksempel gjennom ordvalg, formuleringer eller bruk av språklige bilder. Humor og ironi kan også være virkemidler i et essay. I utdraget nedenfor ser vi for eksempel at Ravatn innfører et begrep om personer som har høy selvdisiplin: «sjølvdisiplinistar». Dette ordet finner vi Vurderingseksemplar ikke i ordbøkene, og det blir et eksempel på en kreativ skrivemåte.

I dag er det heilt feil folk som har sjølvkontroll. Ein av Noregs fremste sjølvdisiplinistar heiter til dømes Fotballfrue. Mens forskarkarrierane til dei lysaste hovuda i landet går til grunne i twitterdiskusjonar, har Fotballfrue ikkje rørt kveitemjøl eller sukker på eit tiår. Me kunne gitt henne ein leikedokterkoffert, og ho ville ha løyst kreftgåta innan halvtanna år.

Hvilke eksempler på essayistisk skrivemåte finner du i utdraget ovenfor?