Uro og fremmedgjøring

Hvordan framstår byens mennesker i teksten ovenfor? Beskriv dem med tre ord.

Forbindelsen mellom Munch og Obstfelder gjaldt ikke bare kunstverkene deres – de to var også venner. ↦

Du kan lese hele «Byen» på side 368.

industrialisering urbanisering

manuelt: noe som blir gjort eller betjent med hendene Jeg-et i teksten til Obstfelder hadde sett for seg byen som et sted «hvor tusener hjerter slår i kor». Når mennesker lever tett i et samfunn, skulle vel alt ligge til rette for gode, medmenneskelige fellesskap? Selv om det finnes tekster som viser positive sider ved byens pulserende liv og mangfold, er det likevel de mørkere sidene ved bylivet som ofte preger tekstene fra den tidlige modernismen. I «Byen» opplever jeg-et en angst i møte med menneskene der. De framstår som lidende og syke, og de viser ingen tegn til positiv kontakt med hverandre. Obstfelder viser oss et menneske som ikke finner tilhørighet eller ro noe sted – verken i naturen eller i det bysamfunnet han oppsøker. Stemningen i Obstfelders tekster er nært beslektet med den vi finner i bildene til Edvard Munch, for eksempel i Fortvilelse og Aften på Karl Johan (se side 61). Uro og fremmedgjøringVurderingseksemplar Et annet kjennetegn ved menneskene i «Byen» er at de ser ut til å ha hastverk, som om de var jaget. De farer av sted, de iler, og de løper. Hva årsaken kan være, kommer ikke klart fram i Obstfelders tekst. Det kan dreie seg om en fortvilelse, en uro. Men det kan også være at hastverket er forbundet med det generelt høye tempoet i byen. På 1800-tallet skjedde det nemlig store samfunnsmessige endringer som satte sitt tydelige preg på byene.

I den kulturelle konteksten som modernismen oppsto i, er industrialisering og urbanisering to viktige faktorer. Industrialiseringen på 1800-tallet innebar at varer som tidligere ble produsert manuelt, nå kunne produseres i større skala på fabrikkene. Dette var mulig takket

den industrielle revolusjonen

fremmedgjøring være den industrielle revolusjonen, som førte med seg ny teknologi og mer automatiserte produksjonsprosesser. Med industrialiseringen ble det mindre behov for arbeidskraft på landet, og mange flyttet inn til byene. Ordet urban brukes om det som har med byen å gjøre, og urbanisering betyr at byene vokser gjennom tilflytting fra bygdene.

Filosofen og økonomen Karl Marx (1818–1883) er en av de som har beskrevet hva disse nye samfunnsforholdene så ut til å gjøre med menneskene. Den eksplosjonsartede veksten i økonomien og folketallet skapte en sterk konkurranse – en opplevelse av kappløp, både med andre mennesker og med tiden. På fabrikkene var forholdene harde, og arbeideren var underlagt både maskinen og fabrikkeieren. I motsetning til jordbruksarbeideren, som kunne følge produksjonen tett, fra frøene ble sådd, til kornet kunne høstes, ble fabrikkarbeideren en brikke i et stort og uoversiktlig maskineri. Slik oppsto en følelse av fremmedgjøring – en avstand mellom arbeideren og det sluttproduktet han var med på å lage.

Opplevelsen av fremmedgjøring gjelder ikke bare arbeiderne på fabrikkene. Den modernistiske litteraturen er full av enkeltmennesker som føler seg fremmede på jorden, som om det var en uoverstigelig avstand mellom dem og verden. Ofte er denne erfaringen knyttet til livet i byen. Obstfelders dikt «Jeg ser» er en av de mest kjente tekstene som skildrer en slik opplevelse:

Jeg ser

Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. En regndråpe! Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Jeg ser på de velkledte herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de lutende heste. Hvor de gråblå skyer blir tunge.Vurderingseksemplar Jeg ser, jeg ser ... Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig ... Hva vil du si er hovedtemaet i dette diktet? Har du selv kjent på den følelsen jeg-personen har her?