Å skrive hoveddel

Temasetning Kommentarsetning: forklaring av begrep Kommentarsetning: eksempler på fenomenet

Kommentarsetning: forklarer fenomenet

Avsluttende setning: oppsummerer og peker framover Å skrive hoveddel I hoveddelen av fagartikkelen skal du svare på problemstillingen din og følge opp det du sier du skal gjøre i innledningen.

Å bygge opp avsnitt Hvert avsnitt i hoveddelen skal ta for seg ett innholdsmoment. Et nytt avsnitt signaliserer at noe nytt begynner. Det kan være et nytt tema, et deltema som bygger videre på det forrige avsnitt, eller et nytt perspektiv eller argument. Noen ganger kan det være nødvendig å skrive om et innholdsmoment i flere avsnitt.

En viktig endring i talespråket i dag er det vi kaller utjevning. Dette betyr at de mest markerte dialekttrekkene blir borte i flere dialekter. Utjevning kan skje på to måter. Enten kan lokale dialekttrekk bli byttet ut med dialekttrekk som har større geografisk utbredelse, eller dialektene kan bli forenklet. Brunstad mfl. (2022) forklarer dialektutjevning med samfunnsendringer, for eksempel at vi flytter mer på oss, noe som gir mer kontakt mellom folk som snakker ulike dialekter. Det kan igjen føre til at vi tilpasser talespråket vårt til dem vi snakker med.

Å skape sammenheng Det er ulike måter du kan skape god sammenheng i teksten din på. En av måtene er å disponere teksten godt, slik vi har beskrevet på side 214. God sammenheng mellom setningene i et avsnitt og mellom de ulike avsnittene bidrar også til god sammenheng. Det kan du gjøre slik: Bruk temasetninger og setningsstartere Vurderingseksemplar• Temasetninger angir hva avsnittet skal handle om. • Setningsstartere fungerer godt i starten av en setning fordi de gir en tydelig ramme rundt det du vil si i setningen: › For det første ... for det andre ... › På den ene siden ... på den andre siden ... › Først og fremst ... › En viktig årsak til ... › En klar fordel ved ... › En annen årsak til ... › En ulempe er derimot at ...

Skap sammenheng gjennom ordvalg • Gjenta sentrale ord og begreper. • Bruk synonymer for å variere. • Bruk bindeord: selv om, til tross for, i likhet med, derimot, fordi, siden, likevel, samtidig, i løpet av, dermed, ettersom

Skap sammenheng gjennom variasjon • Start avsnittene på ulike måter. Unngå å starte flere avsnitt på rad med samme ord eller relativt like temasetninger. • Varier setningene. Unngå å starte flere setninger på rad med det samme ordet. • Varier ved å noen ganger la temasetningen være formulert som et spørsmål, som du svarer på i resten av avsnittet. • Varier lengden på setningene.

Skap sammenheng gjennom tekstmarkører • Bruk gjerne innlederord i begynnelsen av setningene: › Innledningsvis ... › Avslutningsvis ... › I det følgende ... › Tidligere ... › Til slutt ... › For å eksemplifisere ... › For å understreke ... Vurderingseksemplar

instruksjonsverb

drøfte

reflekterende drøfting I avsnittet nedenfor er ikke sammenhengen så god. Hva kan være grunnen til det?

Det er flere grunner til at talespråket i Norge endres. Det er to typer drivkrefter som fører til språkendringer. Endring kan skje på grunn av ytre drivkrefter. Det kan være på grunn av samfunnsendringer. Endringer kan også skje på grunn av indre drivkrefter. Det er endringer som skjer naturlig i språket over tid.

Skriv om avsnittet over slik at sammenhengen blir bedre. Hvilke endringer gjør du? Diskuter med en medelev.

Å drøfte, utforske, reflektere og vurdere Oppgaveteksten inneholder ofte ett eller flere instruksjonsverb som gir retning for hva du skal gjøre i hoveddelen: • Drøfte: Belyse en sak ved å trekke fram forskjellige sider av den og argumentere både for og imot. Kan avsluttes med en konklusjon. • Utforske: Undre seg, søke, oppdage, observere og granske et fenomen eller en problemstilling. • Reflektere: Tenke gjennom ulike sider ved et fenomen, en problemstilling, en handling, holdning, verdi eller idé. Prøve ut tanker for å utvikle innsikt og forståelse. • Vurdere: Overveie ulike sider ved en sak eller et synspunkt, eller vurdere kvaliteten ved et produkt. Ender ofte i en vurdering eller konklusjon. Når du skal drøfte, skal du alltid gå grundig inn i temaet eller saken, stille ulike synspunkter opp mot hverandre, trekke inn ulike perspektiver eller diskutere for eller imot noe. Hvis du blir bedt om å drøfte en påstand eller et synspunkt, skal du argumentere for og imot, og Vurderingseksemplareventuelt avslutte med å ta stilling til saken.

Noen ganger kan oppgaven be deg om å drøfte betydningen av noe eller drøfte konsekvensene eller virkningen av noe. I slike tilfeller kan du gjerne reflektere over saken eller temaet ved å gå inn på ulike perspektiver. Du kan altså drøfte noe uten å diskutere for eller imot eller sette ulike syn opp mot hverandre. Dette kaller vi reflekterende drøfting.

Hvilken form for drøfting synes du er naturlig i vår oppgave, der vi skal drøfte konsekvensene av talespråksendringene? Skal du argumentere for og imot, eller utforske ulike perspektiver (reflekterende drøfting)?

Viser den ene siden av saken Presenterer argumenter for Viser den andre siden av saken

Presenterer argumenter mot

Peker på en konsekvens

Utforsker hva konsekvensen kan bli

Reflekterer over hva som er positivt og negativt ved konsekvensen Nedenfor finner du eksempel på to avsnitt med drøfting. I det første avsnittet drøftes det for og imot ved at ulike syn settes opp mot hverandre. I det andre er det en mer reflekterende drøfting. Her drøfter eleven temaet ved å reflektere. Eksempel 1: drøfting for og imot Det er ulike meninger om hvorvidt vi bør jobbe for å beholde dialektene. På den ene siden er det de som mener at vi bør ta vare på dialektene og dialektmangfoldet. De argumenterer for at dialektene er en del av kulturen vår, og at dialekt har med identitet å gjøre. På den andre siden har vi noen som mener at vi bør ha et standardtalemål, særlig i mediene. Et viktig argument for et slikt syn er at det kan være vanskelig å forstå dialekter, og at kommunikasjonen blir bedre hvis man snakker et standardtalemål. Eksempel 2: reflekterende drøfting Hva er så konsekvensene av endringene i talespråket? En viktig Vurderingseksemplar konsekvens er at dialektene blir likere hverandre, og at særpreget ved dialektene mer eller mindre forsvinner. Dermed vil en dialekt gjelde for et større geografisk område enn tidligere. Dette kan føre til at vi får færre dialekter og mindre mangfold. Dialekter som har hatt lange tradisjoner og vært en del av folks kultur og identitet, blir borte. Det kan ses på som negativt, og for noen kan det kanskje oppleves som at man mister noe av identiteten sin. Samtidig kan det være positivt, fordi det vil bli lettere å forstå hverandre. Noen synes at enkelte dialekter kan være vanskelige å forstå, og hvis det blir færre dialekter, vil slike utfordringer også reduseres. Det kan også gjøre det lettere å lære norsk for utlendinger som kommer til Norge.