Paal Brekke – modernistisk samfunnskritikk

Nighthawks (1942) av Edward Hopper ↦

Pasiphaë (1943) av Jackson Pollock ↦

© The nighthawk diners 1942

Ta stilling til denne påstanden om modernistisk kunst: «Det der kan hvem som helst male. Det er jo bare noen klatter som er smurt utover.» Foretrekker du realistiske eller modernistiske malerier? Vurderingseksemplar Begrunn synspunktene dine.

© Jackson Pollock 1943: Pasiphae / BONO 2022

Paal Brekke – modernistisk samfunnskritikk Paal Brekke (1923–1993) ble den av de modernistiske dikterne som engasjerte seg sterkest i «tungetaledebatten». Han tok til motmæle mot Øverlands kritikk og viste for eksempel til at det lenge hadde vært diktere som brukte fri form: både Obstfelder og Wergeland hadde jo gjort det, så Brekke kunne ikke forstå hva Øverland hisset seg slik opp over.

lyrisk vi Mange av Brekkes dikt peker i en dyster og skummel retning. Ofte handler diktene om identitet og det å være usikker på hvem man er, eller om at alt er tomt og nytteløst. Dette er tema mange modernister var opptatt av. Men Brekkes dikt er mangfoldige, og i et av hans mest kjente, «Roerne fra Itaka» (1960), er en mer fandenivoldsk og humoristisk samfunnskritikk også synlig. I dette diktet er det ikke et lyrisk jeg, ↥ Vannsport (1936) av Albert JaneschVurderingseksemplar men det vi kan kalle et «lyrisk vi», og diktet tar utgangspunkt i et av de mest kjente verkene fra verdenslitteraturen, nemlig Homers epos Odysseen (ca. 800 f.Kr). Odysseen handler om helten Odyssevs og hans kompliserte hjemreise fra Troja-krigen, en krig som muligens fant sted rundt år 1200 f.Kr. Brekke lar Odyssevs’ roere få hovedrollene. Det gjør at perspektivet går fra å være på helten til noen vi vanligvis ikke hører fra: slavene som strevde med å ro de store krigsskipene. I utdraget nedenfor kan vi se at roerne i diktet har blitt representanter for de moderne forbrukerne og fabrikkarbeiderne:

Og vi danser for dem danser med årene dryppende løftet med åren som danser med oss for Cadillac, Opel og Volvo og Skoda hør trommer i templene stemplene stemplene dunker det dunster olje fra samlebåndene [...] La oss i fred mens vi ror mens vi rocker oh baby love me Her refererer Brekke trolig til «Den skjønne Helena» i gresk mytologi. Hun ble røvet av Paris, prins av Troja, noe som førte til utbruddet av den trojanske krig. Ro ro til hjertenskjær store bryster har de der Se Hélena venter, av Paris bortført hun plasker med gyllent-lakkerte tær i vår dam av begjær Er du impotent, verkbrudden lam av besvær vil du bli populær Spis Kellogg’s til frokost Og ro ro Odyssevs’ roere mellom biler, rock og frokostblanding Om vi skal forstå diktet i lys av den kulturhistoriske konteksten, må vi se litt nærmere på et viktig trekk ved 1960-årene: framveksten av forbrukersamfunnet. På fabrikkenes samlebånd blir det produsert biler, og det er ikke tilfeldig at «vi» i diktet danser for de ulike bilmerk-Vurderingseksemplar ene. Etter krigen var det nemlig ikke mulig for hvem som helst å kjøpe bil i Norge. Myndighetene hadde innført rasjonering, og bare de som trengte bil, fikk lov til å kjøpe. Men i 1960 ble denne ordningen avsluttet, og alle som hadde råd, kunne kjøpe sin egen bil, noe mange gjorde. Både biler og mange andre nye varer dukket opp. Mange av disse kom fra USA, som Kellogg’s Corn Flakes, som Brekke nevner i diktet. Disse var det reklame for i aviser og blader, og man fant dem i de nye supermarkedene. Fra USA kom også rocken, en musikksjanger som ble spesielt populær blant ungdommer.