menneskets psykologi

dekadent: noe som er preget av pessimisme, forfall og livstretthet, men samtidig dyrker det sanselige, overdådige og kunstneriske

Du kan lese et lengre utdrag fra Hamsuns artikkel på side 325.

selsomme: forunderlig, mystisk benpipe: knokkel trevle opp: rive opp i biter Den britisk-irske forfatteren Oscar Wilde (1854–1900) skrev tekster der homofili, som på den tiden var forbudt, var et underliggende tema. Sigbjørn Obstfelder var en av flere 1800-tallsdiktere som skrev hyllende dikt til prostituerte kvinner, og mange av tidens forfattere tok opp dekadente emner som forfall, pessimisme og det å hengi seg til livsnytelse langt utover det aksepterte.

Hamsun og Freud – en ny interesse for menneskets psykologi I Norge er Knut Hamsun en av de forfatterne som går hardest ut mot den realistiske tradisjonen. Som ung forfatter la han i 1891 ut på turné for å lansere sine nye tanker om litteraturen. Full av selvtillit talte han for store forsamlinger med mange av landets viktigste kulturpersonligheter til stede, blant annet selveste Henrik Ibsen. Den eldre dikterhøvdingen, som fikk plass på første rad, måtte sitte og høre den unge forfatteren rakke ned på dramatikken hans, der personene ifølge Hamsun var stive og uten nyanser.

Hamsun gikk særlig hardt ut mot flere av de store forfatterne, og spesielt mot Ibsen. Han mente de skrev på en måte som reduserte menneskene til forenklede karakterer, altså flate typer med en for lettvint og forutsigbar psykologi. I stedet etterlyste han en langt mer dyptgående beskrivelse av individets sjel. Dette skriver han blant annet om i artikkelen «Fra det ubevisste sjeleliv» (1890). Her trekker han fram en spesiell type mennesker, «vår tids nervøse, undersøkende og lyttende mennesker», de som «lever et anstrengt tankeliv». Disse er ifølge Hamsun ofte mer mottakelige for inntrykk og ubevisste assosiasjoner som kanskje ikke virker logiske, men som likevel har stor verdi. Og det er disse fornemmelsene litteraturen bør legge vekt på:

tankens og følelsenes vandringer i det blå, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, Vurderingseksemplar benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv. Og da ville der bli færre bøker med den billige ytre psykologi som aldri trevler en tilstand opp, aldri dukker ned i den sjelelige ransakelse.

Sitatene ovenfor er knyttet til såkalte nervemennesker med et anstrengt tankeliv. Hva tror du det innebærer?

Interessen for gåtefulle og skjulte sider i menneskets psyke er typisk for den tidsånden som preger siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.

psykoanalyse

Sigmund Freuds modell av menneskets psyke. Under havoverflaten ligger alle de følelsene som ofte kommer i konflikt med det vi har lært er riktig og akseptabelt. ↦

Innenfor vitenskapen var psykologi på vei til å bli et eget fagfelt. Her fikk teorien til den østerrikske legen Sigmund Freud (1856–1939) avgjørende betydning. Hans teori, psykoanalysen, legger stor vekt på de ubevisste kreftene som styrer oss. Han mener menneskets psyke kan sammenlignes med et isfjell, og at bevisstheten vår bare tilsvarer den lille, synlige toppen som stikker over vannflaten. Mesteparten av isfjellet ligger under vann, og tilsvarer det store, ukontrollerbare området som kalles underbevisstheten. Dette er en vesentlig del av oss og inneholder krefter som ofte er i konflikt med hverandre: følelser som skam og frykt, seksuelle drifter, egoistiske behov, tilbøyeligheter og opplevelser som er i strid med det vi har lært er riktig eller akseptabelt. Interessen for menneskets psykologi er ett av de trekkene som gjør at modernismen skiller seg fra realismen. Mens realistiske forfattere i stor grad er opptatt av fellesskapets og samfunnets utfordringer, er det enkeltmennesket og de individuelle opplevelsene som utforskes i den modernistiske litteraturen. Men også formmessig skiller de to retningene seg fra hverandre. For å kunne avdekke ukjente og ubevisste sider ved menneskets sjel utviklet de modernistiske forfatterne helt nye måter å skrive på. bevisstheten Vurderingseksemplar

underbevisstheten

frykt

skam

seksuelle drifter

egoistiske behov og ønsker