Pronomen

Målmerke Kjenneteikn

Palatalisering I fleire dialektar får nn-lyden og ll-lyden ein j-farga uttale i midten eller slutten av eit ord.

Kan også gjelde uttale med dd og tt Døme Utbreiing og nyare tendensar

mann > mannj og tullball > tulljballj.

reddj, buttj Tradisjonelt brukt i Nord-Noreg, Trøndelag og på Nordvestlandet.

Har vore på retur dei siste tiåra. Held seg best i Trøndelag, men er også der under press.

Blaute konsonantar

Personlege pronomen 1. person eintal har to hovudformer: med eller utan j.

1. person fleirtal har to hovudformer (og ei sideform) Med j: jæi, je, jæ.

Utan j: e, æ, i, eg, æg, æj

Vi, me (og oss) Austlandet

Resten av landet

Vi: Nord-Noreg, mesteparten av Austlandet og nordre delar av Vestlandet. Er på frammarsj.

Me/mi/mø: søre delar av Vestlandet, på Sørlandet og i dalstrøka på Austlandet

Oss: delar av Sunnmøre, Nord-Gudbrandsdalen og Oppdal

Kvifor trur du så få endrar på pronomenet i 1. person eintal?

Konsonantane p, t, k blir uttalte b, d, g etter vokal. Kjøttkake > kjøddkage Brukt i Vest-Agder og Rogaland. Har gått tilbake dei seinare åra, særleg blant ungdommar på Sørlandet.

Kva for konsonantuttalar er det du har?

Pronomen Det mest personlege ordet ditt er truleg det du omtalar deg sjølv med, nemleg pronomenet i 1. person eintal. Vurderingseksemplar