Virkelighetsbilde i bilder

Bruk av pronomen: «vi» og «dem»

Dersom teksten skiller mellom «vi» og «dem», kan det bidra til å skape avstand mellom mennesker, kanskje også et fiendebilde av «dem». Eksempel: Vi er den første generasjonen som ser klimaendringene – de som kom før oss, har ødelagt planeten.

Å gi noen stemme i teksten

Når noen får uttale seg i en sak, gir det dem makt. Dersom bare én part i en sak eller konflikt får en stemme i teksten, kan det bidra til en skjev maktfordeling. Eksempel: I en nyhetssak kan for eksempel ordføreren få uttale seg i en sak, mens de berørte innbyggerne ikke er intervjuet.

Virkelighetsbilde i bilder Også bilder kan bidra til å skape et bestemt inntrykk av virkeligheten og påvirke mottakeren i en bestemt retning. Nedenfor ser du noen av de virkemidlene man kan bruke, bevisst eller ubevisst, for å gi et bestemt inntrykk av det som blir framstilt. Denotasjonsnivå og konnotasjonsnivå Denotasjonsnivået er det vi faktisk ser på bildet, mens konnotasjonsnivået er de tilleggsbetydningene og følelsene bildet skaper. Konnotasjonene kan enten knyttes til det som er avbildet (for eksempel person, sted eller gjenstand), eller til bildets bakgrunn, fargebruk, utsnitt og perspektiv. Kontekstualisering og dekontekstualisering Begrepene kontekstualisering og dekontekstualisering handler om bildets bakgrunn. Hvis motivet er framstilt i et naturlig miljø eller en konkret situasjon, er det kontekstualisert. Hvis motivet er plassert foran Vurderingseksemplar en nøytral bakgrunn, er det dekontekstualisert. Et kontekstualisert bilde gir inntrykk av at noe er autentisk og virkelig. En dekontekstualisert bakgrunn gjør at vi retter oppmerksomheten til motivet på bildet.

Bildeutsnitt og perspektiv

Bildeutsnittet kan brukes for å skape nærhet eller distanse. Perspektiv kan brukes for å få fram maktforhold ved å få noe til å virke stort (froskeperspektiv), lite (fugleperspektiv) eller på samme nivå som mottakeren (normalperspektiv).

Individ eller gruppe

Ved å vise mennesker som medlemmer av en gruppe kan framstillingen bli generaliserende eller stereotypisk. Det kan gjøre menneskene anonyme, slik at vi opplever avstand til dem. Framstilles mennesket som enkeltindivid, kan vi lettere utvikle sympati og nærhet.

Blikk

Dersom blikket er rettet mot oss, kan det gi inntrykk av at personen forventer noe av oss. Blikket oppfordrer oss til å engasjere oss i personen vi ser. Hvis blikket ikke er rettet mot oss, blir vi mer en slags observatør av det vi ser, og vi føler ikke den samme forventningen om engasjement.

Vurderingseksemplar

Analyse og tolkning av sammensatt tekst

Slik kan du gå fram for å analysere alle typer sammensatte saktekster. Husk at ikke alle momentene er relevante for alle tekster. Vurder hvilke spørsmål som passer til akkurat den sammensatte teksten du skal analysere og tolke.

Presenter teksten • Hva handler teksten om? • Hva er formålet med teksten? • Hva er tekstens retoriske situasjon? • Hvilke uttrykksformer består den sammensatte teksten av?

Undersøk samspillet mellom uttrykksformene • Hva formidles gjennom de ulike uttrykksformene? • Hvilken uttrykksform har funksjonell tyngde?

Hva gjør det med tolkningen av teksten? • Hvordan er samspillet mellom uttrykksformene?

Er det utdypende eller utvidende? Hvilken betydning har det for tolkningen?

Undersøk virkelighetsbildet i teksten • Hvilket virkelighetsbilde uttrykkes i teksten? Hvilke uttrykksformer bidrar til å skape dette virkelighetsbildet? For å utforske virkelighetsbildet i verbalteksten kan du bruke disse spørsmålene: • Hva eller hvem handler teksten om? • Hva blir sagt og hva blir ikke sagt om temaet? • Hvordan er ordvalget? • Finner du metaforer? Hva signaliserer de? • Er det brukt passiv form for å skjule hvem som er aktører? Vurderingseksemplar • Hvordan blir mennesker eller temaet framstilt i verbalteksten (individ/gruppe, objektivisering, pronomenbruk)?

For å utforske virkelighetsbildet i et bilde kan du bruke disse spørsmålene: • Hva viser bildet? Er det noe som bevisst ikke kommer fram i bildet? • Hvilke konnotasjoner skapes i bildet? • Er bildet kontekstualisert eller dekontekstualisert? • Hvilket bildeutsnitt og perspektiv er brukt? • Hvordan er mennesker framstilt (individ/gruppe, blikk)? • Hvilken funksjon har disse virkemidlene for appellformene?

Tolkning og refleksjon • Fungerer teksten etter formålet (det påtrengende problemet)?

Hvorfor eller hvorfor ikke? • Reflekter kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet teksten har.

Vurderingseksemplar