Feministisk litteratur

Feministisk litteratur I 1960 var 55 prosent av alle norske kvinner husmødre. Det vil si at de ikke hadde en jobb med inntekt, men var fullt «ansatt» for å holde orden på hjemmet. Økonomisk sett var de helt avhengige av mannen, og mange mente at husmorrollen heller ikke var spesielt utviklende. Når vi kommer fram til 1970-årene, derimot, har mye forandret seg. Utdanning hadde nå blitt tilgjengelig for flere, og det var ikke lenger bare mannen som tjente penger i familien. At 1970-årene var politiske, er det ingen tvil om, og mye av denne politikken handlet om kvinnenes rolle. Flere tekster utforsket forholdet mellom kvinner og menn. Mange av de politisk engasjerte forfatterne i 1970-årene skrev i den realistiske tradisjonen. Den typen realistisk litteratur som er sosialrealisme spesielt opptatt av å utforske de sosiale relasjonene mellom mennesker, blir ofte kalt sosialrealisme. Men det fantes også modernistiske forfattere som var opptatt av dette temaet. Cecilie Løveid (født 1951) er et eksempel på en som eksperimenterte mer med formen, og flere av tekstene hennes er gode eksempler på modernistisk sjangerblanding. Studer titlene på disse bøkene som ble utgitt i 1970-årene av kvinnelige sosialrealister og feminister. Hva tror du de handler om? Vurderingseksemplar

Egalias døtre – kjønn og språk Mennesker har til alle tider vært opptatt av forholdet mellom kjønnene, og man kan lese om dette i en rekke klassikere fra verdenslitteraturen. En norsk bok der dette er et hovedtema, er Gerd Brantenbergs

(født 1941) Egalias døtre fra 1977. La oss starte med en scene der en av hovedpersonene, direktør Rut Bram, snakker med sin mone, Kristoffer:

– Kristoffer! brølte hun. – Hva er det, kjære? Jeg står med skjegget fullt av shampoo! – Telefonen! Vil du hente telefonen til meg! – Jeg kan ikke forlate vasken nå. Det kommer til å dryppe over hele leiligheten. – Så skyll, for Guds skyld!

Det ble en liten pause. Bram så utålmodig mot terrassedøren, men ingen viste seg. – Rut? – Ja. – Det står i oppskriften at det vil ødelegge hele prosessen. Hvis jeg skyller nå, blir skjegget krusete, og jeg skal på mannelag i morgen! Bram ristet på hodet. Fruegud, at denslags kunne være så viktig. Menn fant alltid på så mye rart. Skjønt hun måtte innrømme at han så yndig ut med det pene, velfriserte skjegget – bløtt og alltid velduftende.

Denne scenen fra Egalias døtre skildrer en verden de færreste kjenner seg helt igjen i. I fantasilandet Egalia er det nemlig kvinnene som har de ledende posisjonene og makten i samfunnet, mens mennene er undertrykte stakkarer som må passe barn og hus. Lignende situasjoner som den i utdraget har vi sett utallige ganger, men i denne romanen er det altså en viktig tvist: Det er ikke mannen, men kvinnen, direktør Rut Bram, som kommanderer og bestemmer i huset. Og det er ikke kvinnen, men mannen, Kristoffer, som blir framstilt som et jålete objekt som bare skal være elskverdig og se bra ut. Noe av det mest fascinerende med Egalias døtre, er språket. Vurderingseksemplar Gerd Brantenberg har laget en rekke nye ord, basert på det som finnes i normalspråket, og omgjort dem fra å ha fokus på det mannlige til det kvinnelige. Her har du noen: kvinnesker (mennesker), dam (man), mone (motsats til kone), PH (penisholder), fruegud (kraftuttrykk som herregud), allkvinkvinneskelige spørsmål (allmenn-menneskelige spørsmål).

Hva menes med at språket former verden? Kan språket i Egalias døtre være med på å omforme verden?

↤ Plakat for Kvinnefronten av Sonja Krohn (1975).

Denne organisasjonen ble stiftet i 1972 med slagordet «Kamp mot all kvinneundertrykking – for frigjøring av kvinnene». Både denne og flere andre kvinnesaksorganisasjoner er fortsatt aktive i dag.

© Sonja Krohn / BONO 2022

herretrikotasje: klesforretning for herrer Samfunnskritikk Det er også mulig å si at Egalias døtre handler om makt på en mer generell måte. Brantenberg dikter opp et samfunn som ligner det samfunnet hun så rundt seg i slutten av 1970-årene, og når hun snur maktforholdene mellom menn og kvinner på hodet, blir det en treffende samfunnskritikk. Det at rollene er snudd på hodet, gjør urettferdigheten ekstra tydelig for leseren. Dette kan komme til uttrykk på både komiske og alvorlige måter. Et komisk aspekt er at alle menn må bruke klesplagget PH. Det står for penisholder, og er selvsagt en variant av BH-en. Her ser vi Petronius, sønnen til direktør Bram og Kristoffer som tenker over Vurderingseksemplar hvor mye han gruer seg til å være med faren i butikken for å kjøpe sin første PH:

Petronius ville helst ha overstått det alene. Skjønt hvordan skulle han klare å gå inn i en herretrikotasje, stirre på butikkmannen, og få frem det ordet? Han visste ikke hva som var verst. Nå ville pappa bli med, og så ville han og butikkmannen stå og diskutere lengde, farge og tykkelse i det vide og brede. Skulle han ha størrelse 5 med B-rør eller størrelse 6 med A-rør, ville de si, og vurdere ham med hodene på skrå, og late som om det var det naturligste i verden at dam hadde penis.

Sweethearts, feministisk kvinneband i 1970-årene

Feminisme i vår tid? Finn ut mer om disse bøkene: Skamløs (2017), Brev til en ufødt datter. Om frihet, sex og søsterskap (2018) og Jenter på do (2021). ↦ Et aspekt som viser fram at kvinnene har makten, handler nemlig om klær og utseende. Mennene må pynte seg, og de tvinges inn i ukomfortable klær som PH-en. Kvinnene trenger ikke å tenke så mye på hvordan de ser ut, mens mennene må forholde seg til noen strenge kroppsidealer. Er de så uheldige å ha hår på brystet, for eksempel, må det fjernes. Feminisme og kjønnsroller da og nå Feminismen var en av 1970-årenes store politiske retninger. Feministenes krav gikk ut på at kvinner skulle ha like rettigheter som menn både i familien og i arbeidslivet. I denne konteksten er Egalias døtre en satirisk og alvorlig roman som peker på kjønnsurettferdigheten på en annen måte enn leserbrev og politiske appeller gjorde. Er en roman om at det finnes urettferdighet basert på kjønn, Vurderingseksemplar og som filosoferer over språket vi bruker om kjønnene, fortsatt