troverdighet

Andel høy, middels og lav kompetanse på å avsløre desinformasjon og falske nyheter. Kilde: Medietilsynet 2021 ↦

Studer figuren. Hvilken aldersgruppe er det som har lavest kompetanse på å avsløre desinformasjon? Hvordan vil du vurdere din egen kompetanse på å vurdere slik informasjon? Tekstens påvirkningskraft og troverdighet Når du skriver retoriske analyser av saktekster, skal du undersøke den retoriske situasjonen, hvilke virkemidler som er brukt, og hvordan virkemidlene styrker de retoriske appellformene etos, patos og logos. Slik undersøker du hvordan en tekst forsøker å overbevise oss. Er det sannsynlig at publikum vil bli overbevist? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hvilke saktekster har du hørt, lest eller sett de siste to–tre dagene? Er det noen av tekstene du vet påvirket deg? Hva ved tekstene var det som påvirket deg, og på hvilken måte ble du påvirket? Det er også nødvendig å undersøke teksters troverdighet. Er det som Vurderingseksemplar står her, sant? I en retorisk analyse undersøker vi som nevnt de tre appellformene, blant annet avsenderens etosappell. Om avsenderen er troverdig – altså om vi kan stole på vedkommende eller ikke – har selvsagt betydning for om vi kan tro på det som står i selve teksten, altså tekstens troverdighet.

En annen måte å undersøke tekstens troverdighet på er å analysere og vurdere tekstens logosappell: Vil publikum oppfatte det som formidles, som sant? I en vurdering av tekstens logosappell bør vi samtidig vurdere hvem som hevder at noe er slik. Hvis avsenderen er lite troverdig, blir vi automatisk mer skeptiske til hvor sant og riktig innholdet i teksten er. På den måten påvirker etosappellen tekstens