Outsideren i vår tid

flyktig: noe som ikke varer

outsider

Du finner et utdrag fra Sult i tekstsamlingen på side 352 og utdrag fra tegneserieversjonen på side 357. ↤ Martin Ernstsen har laget en tegneserieversjon av Knut Hamsuns roman Sult.

han nemlig mulighet til både jobb og mat, men han klusser det stadig til for seg selv. Hva er det som er så vanskelig? Det er denne menneskelige og psykologiske gåten Sult handler om. Du kan lese mer om dette psykologiske perspektivet på side 70. Som i Obstfelders dikt er jeg-ets forhold til byen et tema også i Hamsuns roman Sult. Byens rolle blir tydelig allerede i åpningssetningen, som er en av de mest kjente i norsk litteratur: «Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den ….» Gjennom hele romanen utforsker og vandrer hovedpersonen rundt i byen. Han forsøker å skape seg et liv og få kontakt med menneskene der, men ingen av relasjonene blir noe mer enn flyktige og overflatiske bekjentskaper. Som hos Obstfelder er også Hamsuns jeg-person en outsider – en som står utenfor fellesskapet og ikke finner seg til rette. Også han forblir en observatør på leting etter et meningsfullt liv, en fremmed som opplever en uoverstigelig avstand mellom seg selv og samfunnet. At han ikke får til ordentlige relasjoner med andre mennesker, sier noe om hovedpersonen, men det sier kanskje også noe om det bysamfunnet han lever i. Romanens åpningssetning tyder på at byen er noe mer enn bare kulisser – det er noe forunderlig ved den som setter varige spor. Outsideren i vår tid Det å falle utenfor samfunnet er et tema også i vår tid. Hva Vurderingseksemplar forbinder du med ordet utenforskap?

Sult leses av mange også i dag. Kan det være at den skaper en gjenkjennelse hos leserne? Selv om de færreste i dagens Norge befinner seg i en livssituasjon som kan sammenlignes med den som skildres i boka, er kanskje det psykologiske studiet av mennesket noe av det som fortsatt fenger. I vår samtid finnes det flere sammenlignbare portretter av mennesker som faller utenfor. Filmen Oslo, 31. august er et eksempel på det. Den skildrer en ung mann, Anders, som ikke finner fotfeste i verden, og som på mange måter ligner på jeg-for-