Den realistiske tradisjonen

virkelighetseffekt

Den realistiske tradisjonen Den realistiske tradisjonen oppstår i andre halvdel av 1800-tallet. Det viktigste kjennetegnet på realistisk diktning er at den «ligner» på den virkeligheten vi kan se rundt oss. Adjektivet «realistisk» brukes ofte mer eller mindre synonymt med ord som «sannsynlig» eller «virkelighetsnært». Det gir mening også i forbindelse med den realistiske litteraturen: Realistisk litteratur er ofte skrevet på en måte som får det til å se ut som om det vi får beskrevet, er virkelig. Den bruker ofte bestemte grep for å skape det som har blitt kalt en virkelighetseffekt. For eksempel kan detaljerte skildringer av personer og miljøer få steder og mennesker til å tre fram for oss slik at vi lett kan se dem for oss, som om de er virkelige. Forfatterne kan også typer tendens trekke inn faktiske stedsnavn, personer eller begivenheter for å gjøre det litterære universet så likt virkelighetens verden som mulig. Den realistiske episke diktningen har ofte en autoral forteller. Slik kan det skapes inntrykk av at fortellingen er en nøytral formidling av noe som skjer, i stedet for en historie som er diktet opp og fortalt. Framfor alt er realistisk epikk og dramatikk kjennetegnet av en klar og sannsynlig handling og av replikker som er skrevet i et språk som ligner det folk virkelig snakker eller snakket. Dessuten kan personene i realistisk epikk og dramatikk ofte forstås som typer, altså som representanter for en viss gruppe i samfunnet: fattige, rike, konservative, radikale, makthavere eller folk uten makt. En viktig side ved innholdet i realistisk litteratur er at den ofte er samfunnskritisk. Den har gjerne det vi kaller en tendens, som vil si at den retter søkelyset mot fenomener i samfunnet som den vil kritisere, problematisere eller diskutere. Den vil gjøre noe, utrette noe. På den måten er den realistiske litteraturen ofte samfunnsengasjert, og ved å ta opp problematiske sider ved samfunnet oppfordrer den til debatt, diskusjon og kanskje handling.Vurderingseksemplar Nedenfor finner du åpningen på romanen Sjur Gabriel (1887) av Amalie Skram, som du kan lese mer om i kapittel 2. Her møter vi bonden Sjur Gabriel og kona hans, Oline, og deres familie- og arbeidsliv i fattigslige kår. Hva er det som gjør at denne teksten hører hjemme i den realistiske tradisjonen?

I Hellen en halv mil nordenfor Bergen, regnet efter gammeldags lengdemål, levde for omtrent 60 år siden en bondemann ved navn Sjur Gabriel. [...]

ligge på

barselseng: føde

å få bitt: å få napp, få fisk

knepen: liten

Konen Oline lå på barselseng omtrent en gang om året. Efter litt over tolv års ekteskap hadde hun født ni barn til verden. De fire siste var døde, og således gikk det til at hennes yngste, Små-Adna som hun kaltes, var fem og et halv år gammel.

I den tiden, da hun intet barn hadde ved brystet, fulgte hun av og til med når mannen fisket. Hun var så heldig med å få bitt, og dertil så dyktig til å ro som noen kar, selv om hennes kropp var liten og spinkel som en femtenårs jentes.

Men den større fortjeneste som hennes medhjelp gav, gikk som oftest ut igjen i brennevin. For hun hadde den vane å ta seg til en tår over tørsten så snart det var en aldri så knepen mulighet. Sjur Gabriel kunne bære seg ad hvordan han ville, alltid fikk hun stukket noen fisk til side på byturen, som hun så, mens hun lot som hun hadde et eller annet ærend, lusket av sted med og solgte oppe i Torvgården eller inne på brennevinskneipen tett ved. Det er også slik at tekster kan være realistiske i skrivemåte, men ikke i innhold, eller omvendt. Du vil møte flere slike tekster i denne boka. Kjennetegn ved den realistiske litteraturen kan man også finne igjen i andre kunstuttrykk, for eksempel i bildekunst, fotokunst, filmer og tv-serier. Realismen som litteraturhistorisk periode tidfestes gjerne til 1870- og 1880-årene. Senere utvikler det seg nye varianter og underkategorier av realismebegrepet, og i de neste kapitlene vil du blant Vurderingseksemplar

Erik Werenskiolds (1835–1938) maleri En bondebegravelse (1883–1885). Hvordan passer maleriet med det du nå vet om realismens kjennetegn? ↦