modernismen

Hvilke tegn i diktet tyder på at det dreier seg om et autoritært samfunn? Kjenner du til andre tekster som handler om forholdet mellom enkeltmennesket og autoritetene?

Oppsummering – menneske, natur og samfunn i den tidlige modernismen

Den tidlige modernistiske litteraturen legger spesielt vekt på enkeltmenneskets erfaringer og følelsesliv. Psykologi var i ferd med å etablere seg som et eget fag, og mange forfattere ønsket å utforske irrasjonelle og ubevisste sider ved menneskets indre i større grad enn tidligere. Dette var en reaksjon mot den realistiske litteraturen, som ble kritisert for å framstille for få nyanser ved menneskesinnet. Fokuset på jeg-et og på individets drømmer, fantasi og følelser er trekk modernismen har til felles med romantikken. Nyromantikken fra 1890-årene er en del av den tidlige modernismen i Norge. I nyromantikken har naturen en framtredende rolle, og hovedpersonene står gjerne i forbindelse med en guddommelig og mystisk naturkraft. Flere av de sentrale verkene fra perioden utspiller seg i naturen. Men det finnes også flere tekster fra den tidlige modernismen der naturens rolle er mindre tydelig. Dette gjelder for eksempel de tekstene som foregår i byen. Hele 1800-tallet var en tid for store samfunnsmessige omveltninger. Den industrielle revolusjonen førte med seg en eksplosjonsartet vekst i økonomi og folketall. Mange flyttet fra landsbygda og inn til byene, og arbeidskraften forflyttet seg fra jordene til fabrikkene. Framveksten av nye og større byer kalles urbanisering, og i litteraturen blir byen et sentralt motiv. Flere tekster, blant annet Hamsuns Sult, framstiller bysamfunnet som et sted der det er vanskelig å Vurderingseksemplar etablere nære relasjoner. Den modernistiske litteraturen skildrer ofte mennesker som ikke finner seg til rette i det nye samfunnet, og som lever i samfunnets utkant. Opplevelsen av fremmedgjøring og av å være en outsider er typisk for den modernistiske livsfølelsen.

I modernismen står mennesket også ofte alene i møte med ulike autoriteter. I et religiøst perspektiv er Gud den øverste autoriteten. I modernistisk litteratur møter vi gjerne karakterer som tviler på Guds eksistens og godhet. Dette kan knyttes til den sekulariseringen som pågår i samfunnet for øvrig. Hos Kafka står hovedpersonen alene i møte med en annen, høyere makt: myndighetene, byråkratiet og samfunnets autoriteter.