Virkelighetsbildet i verbaltekst

I retorikken kalles virkelighetsbilde doksa.

Rådene du får her, kan du også bruke i analyse av sakprosatekster som bare består av verbaltekst. Virkelighetsbildet kan uttrykkes gjennom alle uttrykksformer. Nå skal vi se nærmere på hvordan verbalspråk og bilder kan skape virkelighetsbilder. Virkelighetsbildet i verbaltekst For å undersøke virkelighetsbildet i en verbaltekst kan vi begynne med å stille noen spørsmål: • Hva handler teksten om? • Hva blir sagt om saken eller temaet? • Er det noe som ikke blir sagt, og som avsenderen bevisst ser ut til å Vurderingseksemplar unngå å si? • Kan avsenderen ha spesielle motiver for å framstille teksten akkurat slik? • Har teksten en framstilling av noe eller noen som understreker en bestemt holdning eller noen bestemte verdier? • Hvilke språklige virkemidler er brukt? De språklige virkemidlene i en verbaltekst kan påvirke mottakeren, synliggjøre verdier og holdninger og bidra til å skape et bestemt virkelighetsbilde. Her får du en oversikt over noen språklige grep og virkemidler:

Ordvalg

Vi skiller mellom nøytrale ord, positivt ladede ord og negativt ladede ord. Bruk av positivt ladede ord kan skape positive konnotasjoner, sympati eller nærhet til det som beskrives. Negativt ladede ord kan skape negative konnotasjoner og føre til opplevelse av avstand og/eller antipati for det som beskrives. Hvorvidt et ord er positivt eller negativt ladet, kan signalisere hvilken holdning avsenderen har til temaet. Eksempel: terrorist – frigjøringskjemper, naver – uføretrygdet

Metafor

Det området vi henter metaforer fra for å beskrive noe, kan virke inn på hvordan mottakeren oppfatter det. Bruk av metaforer kan også signalisere en bestemt holdning til et tema eller skape nye og overraskende bilder hos mottakeren. På den måten kan de styre betydningen i en bestemt retning. Eksempel: eldrebølgen, flyktningstrøm, lykkejeger

Å skjule hvem som handler Dersom en setning er skrevet i aktiv form, vil det være tydelig hvem som handler («Regjeringen holder medisinene tilbake»). Bruker man derimot passiv form, skjuler man den som handler («Medisinene holdes tilbake»). Å skjule den som handler eller står bak noe, gjøres gjerne hvis det er uklart hvem som er ansvarlig, hvis man vil unngå å kritisere noen direkte, eller vil dekke over hvem som har det faktiske ansvaret. Eksempel: Tusenvis av jenter blir giftet bort (Plan Internationals annonse på side 177) Å bruke tall og statistikk Å tallfeste noe kan gi inntrykk av fakta og troverdighet selv om tallene ikke nødvendigvis er korrekte. Å bruke upresise eller omtrentlige tall, som flesteparten, mange eller tusenvis, kan fungere enten som en Vurderingseksemplar overdrivelse eller en underdrivelse. Eksempel: Tusenvis av arter dør hvert år. En mikroskopisk andel klarer seg.

Framstilling av personer: individ eller gruppe

Å framstille personer som enkeltindivider gjør at de kommer tettere på oss, og da kan det være lettere å utvikle nærhet og sympati. Hvis personene omtales som gruppe, kan det bidra til mer avstand, men også til at gruppen beskrives på en måte som blir generell og kanskje stigmatiserende og stereotypisk. Eksempel: «– Russen blir snillere og snillere» (Aftenposten, 18. mai 2015)