Arbeidsstoff

Oppsummeringsspørsmål

1 Hva ligger i begrepet determinisme, og på hvilken måte er det relevant for litteraturen i perioden 1850–1900? 2 Nevn noen av de viktigste kjennetegnene på den realistiske litteraturen på 1800-tallet. 3 Hvem var Georg Brandes, og hvilken betydning fikk han for litteraturen i siste halvdel av 1800-tallet? 4 Camilla Colletts roman Amtmannens døtre er en tendensroman. Hva vil det si? 5 Hvorfor var språk viktig for Aasmund Olavsson Vinje? 6 Hvorfor er Synnøve Solbakken en del av den realistiske tradisjonen? 7 Nevn noen dramaer av Henrik Ibsen. Hva kjennetegner dem? 8 Hva kjennetegner Alexander Kiellands romaner og noveller? 9 Hvordan skiller naturalismen seg fra realismen? 10 Nevn noen forfattere som knyttes til naturalismen. Oppgaver 1 Utforskende samtale: Hvilke samfunnsproblemer bør forfattere og kunstnere ta opp? Forfatterne i siste halvdel av 1800-tallet var opptatt av å sette aktuelle samfunnsproblemer under debatt i litteraturen de skrev. Arranger en utforskende samtale i klassen eller i mindre grupper der dere diskuterer disse spørsmålene: Hvilke samfunnsproblemer har vi i dag? I hvilken grad kan kunst (bildekunst, litteratur, film, tv-serier m.m.) bidra til å Vurderingseksemplar endre samfunnet? Er det kunstens oppgave å ta opp samfunnsproblemer? Kjenner dere til kunstnere som tar opp samfunnsproblemer i kunsten sin?

2 Skriv et brev: Kjære Nora ...

Les om Et dukkehjem og les utdraget fra stykket på side 40–42.

Tenk deg så ti år fram i tid. Det har ikke vært noe kontakt mellom de tidligere ektefellene. Så en dag bestemmer Torvald seg for å skrive et brev til Nora. Skriv brevet.

3 Skriv en sammenligning

Skriv en fagartikkel der du sammenligner Nora i utdraget fra

Et dukkehjem av Henrik Ibsen (side 40–42) med enten kvinneskikkelsene i utdraget fra Dødevaskeren av Sara Omar (side 435), Emily i utdraget fra Emily forever (side 476) av Maria Navarro Skaranger eller

Leyla i novellen «Kjolen» av Marit Kaldhol (side 455). I fagartikkelen kan du for eksempel legge vekt på disse momentene: Hvordan er kvinnene framstilt? Tekstene er i ulike sjangere. Hvordan preger sjangeren måten de to kvinnene er framstilt på? Hvilke samfunnsproblemer vil forfatterne sette under debatt i disse tekstene? Drøft hva som gjør kvinnene frie eller ufrie. Hvordan er kvinneskikkelsene preget av sin samtid? Hva sier tekstene om synet på forholdet mellom mennesket og samfunnet? 4 Utforsk: Determinisme eller fri vilje? Studer noen av disse tekstene: utdraget fra Albertine (side 344), utdraget fra Sjur Gabriel (side 350), «Kjolen» (side 455) og utdraget fra Emily forever (side 476). Reflekter over følgende spørsmål: Hvordan framstilles mennesket og samfunnet i disse tekstene? Hva er det som bestemmer disse menneskenes liv? I hvilken grad framstilles de som frie? Velg to av tekstene ovenfor og én av disse skriveoppgavene: a) Skriv en fagartikkel der du drøfter hvordan tekstene framstiller forholdet mellom menneske og samfunn. Reflekter over hvordan tekstene er preget av den kulturhistoriske konteksten de er en del av. Vis med eksempler fra tekstene du bruker. b) Skriv et essay der du utforsker forholdet mellom determinisme og fri vilje i tekstene. FordypningVurderingseksemplar

5 Skriv en fagartikkel om en europeisk realist

Velg en roman eller en novelle av Honoré de Balzac, Gustave Flaubert,

Guy de Maupassant, Charles Dickens eller George Eliot, og utforsk hvilke samfunnsproblemer de tok opp i bøkene sine. Drøft i hvilken grad de har en realistisk skrivemåte (se side 17), og reflekter over teksten i lys av den kulturhistoriske konteksten og din egen samtid. Når du skriver fagartikkelen, kan du bruke rådene på side 224.

KAPITTEL 3 Tidlig modernistisk litteratur 1890–1920

I dette kapitlet kan du

• lære om, lese og tolke tekster fra den tidlige modernismen i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid • utforske og reflektere over hvordan disse tekstene framstiller menneske, natur og samfunn Hvilke assosiasjoner får du til ordet «by»? Viktige historiske hendelser 1890–1920 1889: Verdensutstillingen ble arrangert i Paris, og Eiffeltårnet sto klart og ble vist fram. 1898: Alminnelig stemmerett for menn ble vedtatt i Norge. 1899: Arbeidstakerorganisasjonen LO (Landsorganisasjonen i Norge) ble stiftet. 1899: Sigmund Freud utga boka Drømmetydning. 1905: Unionen mellom Norge og Sverige, som hadde eksistert siden 1814, ble oppløst. 1913: Alminnelig stemmerett også for kvinner ble vedtatt. 1914–1918: Første verdenskrig, en av de dødeligste konfliktene i Vurderingseksemplar nyere tid. Totalt antall drepte ble anslått å være nærmere 18 millioner sivile og soldater.

«Jeg stod der skjelvende av angst – / Og jeg følte som et stort, uendelig skrik gjennom naturen». Dette skrev Edvard Munch (1863–1944) i diktet han laget til maleriet Skrik helt på slutten av 1800-tallet. Bildet finnes i mange varianter. Til venstre kan du se et maleri med et lignende motiv. Det heter Fortvilelse, og hovedskikkelsen i bildet ser annerledes ut enn i de mest kjente versjonene av Skrik-motivet.