Sannhet eller lykke? Villanden

Sannhet eller lykke? Villanden Realistisk i formen er også Villanden fra 1884. Også her finner vi en gjenkjennelig virkelighet, detaljerte sceneanvisninger, et sannsynlig handlingsforløp og troverdige personer og replikker. I sentrum for stykket står familien Ekdal med Hjalmar, Gina og datteren Hedvig. Familien Ekdal er bundet sammen med en annen familie – familien Werle – av en historie som i mange år har vært holdt hemmelig, men som gradvis avdekkes gjennom stykket. Det viser seg at Hjalmars liv er bygd på andres løgner. Men Hjalmar er lykkelig. Dette er ett av stykkets sentrale spørsmål: Er sannhet og ærlighet alltid rett? Bør sannheten fram dersom løgnen gjør oss lykkelig?

Vurderingseksemplar

Plakat av Vegard Vinge og Ida Müller til en oppsetning på Black Box Teater, Offoff-off Ibsenfestivalen 2010. ↦

Finnes det situasjoner der du mener det vil være bedre å bli løyet for enn å få fortalt sannheten?

Gregers Werle – sønnen i Werle-familien – vil rydde opp i løgnene. For ham er sannheten et absolutt krav. Det motsatte synspunktet kommer fra doktor Relling, en av stykkets sentrale bipersoner. Han betrakter løgner – livsløgner – som en medisin som hindrer mennesker i å gå til grunne. Gregers’ prosjekt i stykket er å la Hjalmar få vite sannheten om det livet han lever, og å fri ham fra de løgnene som Relling og flere andre har servert ham. Slik lyder en dialog mellom de to:

tyfus: samlebetegnelse for en gruppe sykdommer. Forråtnelsesfeber er en type tyfus. RELLING: Mens jeg husker det, herr Werle junior, – bruk ikke det utenlandske ord: idealer. Vi har jo det gode norske ord: løgner. GREGERS: Mener De, at de to ting er i slekt med hverandre? RELLING: Ja, omtrent som tyfus og forråtnelsesfeber. GREGERS: Doktor Relling, jeg gir meg ikke, før jeg har reddet Hjalmar ut av Deres klør! RELLING: Det turde bli’ verst for ham. Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme. For Relling er idealer og løgner synonymer, og kanskje er det slik at ideen om at man gjør noe godt ved å fortelle sannheten, egentlig er Gregers’ livsløgn. Hva tror du: Trenger vi løgner for å være lykkelige, eller er sannhet alltid et gode? Ifølge Relling er de fleste av oss avhengig av løgner for å være lykkelige, slik den siste replikken ovenfor viser. Han er redd for at Gregers Vurderingseksemplar vil gjøre Hjalmar ulykkelig med sitt avsløringsprosjekt. Det viser seg også å få tragiske konsekvenser når Gregers lar sannheten komme fram. Men betyr det at stykket rommer et budskap om at vi bør unngå ubehagelige sannheter? Så enkelt er det neppe. Den selvopptatte og selvmedlidende Hjalmar er heller ikke uten skyld i stykkets tragedie, og det samme kan sies om flere av de øvrige personene. Som så ofte ellers gir ikke Ibsen oss noen konklusjon. Som han skriver i et av sine dikt: «jeg spør helst; mitt kall er ei å svare». Til tross for at Villanden har mange av realismens kjennetegn, har stykket også blitt oppfattet som det første skrittet på Ibsens vei vekk