kapittel 2
realistisk litteratur 1850–1900
43
pl ar
Noora fra tv-serien Skam leser Et dukkehjem. ↦
ek s
em
være. Slik viderefører Ibsen den kvinnekampen Camilla Collett hadde begynt i litteraturen 25 år tidligere, og som skulle fortsette lenge etter Ibsens tid. I deler av verden pågår den med full styrke fremdeles. Er kampen over i Norge?
rin
gs
Nora er en fiktiv person, skapt på papiret som del av et kunstverk. Samtidig er hun en person veldig mange har hørt om og har et forhold til. Vil du si at Nora finnes?
Et dukkehjem regnes som et av Ibsens realistiske skuespill, og det er på mange måter et typisk eksempel på realistisk litteratur. For det første viser realismen seg i stykkets innhold gjennom en klar tendens. Det betyr at verket har en agenda; det vil utrette, kritisere eller forandre noe. I tilfellet Et dukkehjem er det altså kvinnens plass i samfunnet og ekteskapet som angripes. For det andre er stykket også utpreget realistisk i formen. Ibsens realistiske stykker er kjent for sine detaljerte sceneanvisninger. Disse er egentlig instruksjoner til regissøren som skal sette stykket opp på teaterscenen, men når vi leser stykket, fungerer de også som beskrivelser av omgivelsene for handlingen. Scenerommet i Et dukkehjem er beskrevet slik:
Vu r
realistiske skuespill
de
Ibsens realisme i innhold og form
tendens
sceneanvisninger
En hyggelig og smakfullt, men ikke kostbart innredet stue. En dør til høyre i bakgrunnen fører ut til forstuen; en annen dør til venstre i bakgrunnen fører inn til Helmers arbeidsværelse. Mellom begge disse dører et pianoforte. Midt på veggen til venstre en dør og lenger fremme et vindu. Nær ved
200452 GRMAT Grip teksten VG3 210501.indb 43
08.03.2022 11:55
