kapittel 12
285
talespråk i endring
Målmerke
Kjenneteikn
Døme
Utbreiing og nyare tendensar
Palatalisering
I fleire dialektar får nn-lyden og ll-lyden ein j-farga uttale i midten eller slutten av eit ord.
mann > mannj og tullball > tulljballj.
Tradisjonelt brukt i Nord-Noreg, Trøndelag og på Nordvestlandet.
Kan også gjelde uttale med dd og tt
reddj, buttj
Konsonantane p, t, k blir uttalte b, d, g etter vokal.
Kjøttkake > kjøddkage
Brukt i Vest-Agder og Rogaland. Har gått tilbake dei seinare åra, særleg blant ungdommar på Sørlandet.
pl ar
Blaute konsonantar
Har vore på retur dei siste tiåra. Held seg best i Trøndelag, men er også der under press.
ek s
em
Kva for konsonantuttalar er det du har?
gs
Pronomen
1. person eintal har to hovudformer: med eller utan j.
Vu r
Personlege pronomen
de
rin
Det mest personlege ordet ditt er truleg det du omtalar deg sjølv med, nemleg pronomenet i 1. person eintal.
1. person fleirtal har to hovudformer (og ei sideform)
Med j: jæi, je, jæ.
Austlandet
Utan j: e, æ, i, eg, æg, æj
Resten av landet
Vi, me (og oss)
Vi: Nord-Noreg, mesteparten av Austlandet og nordre delar av Vestlandet. Er på frammarsj. Me/mi/mø: søre delar av Vestlandet, på Sørlandet og i dalstrøka på Austlandet Oss: delar av Sunnmøre, Nord-Gudbrandsdalen og Oppdal
Kvifor trur du så få endrar på pronomenet i 1. person eintal?
200452 GRMAT Grip teksten VG3 210501.indb 285
08.03.2022 11:58
