18
grip teksten
tekst i kontekst
Den realistiske tradisjonen
Vu r
tendens
de
rin
typer
gs
ek s
em
pl ar
virkelighetseffekt
Den realistiske tradisjonen oppstår i andre halvdel av 1800-tallet. Det viktigste kjennetegnet på realistisk diktning er at den «ligner» på den virkeligheten vi kan se rundt oss. Adjektivet «realistisk» brukes ofte mer eller mindre synonymt med ord som «sannsynlig» eller «virkelighetsnært». Det gir mening også i forbindelse med den realistiske litteraturen: Realistisk litteratur er ofte skrevet på en måte som får det til å se ut som om det vi får beskrevet, er virkelig. Den bruker ofte bestemte grep for å skape det som har blitt kalt en virkelighetseffekt. For eksempel kan detaljerte skildringer av personer og miljøer få steder og mennesker til å tre fram for oss slik at vi lett kan se dem for oss, som om de er virkelige. Forfatterne kan også trekke inn faktiske stedsnavn, personer eller begivenheter for å gjøre det litterære universet så likt virkelighetens verden som mulig. Den realistiske episke diktningen har ofte en autoral forteller. Slik kan det skapes inntrykk av at fortellingen er en nøytral formidling av noe som skjer, i stedet for en historie som er diktet opp og fortalt. Framfor alt er realistisk epikk og dramatikk kjennetegnet av en klar og sannsynlig handling og av replikker som er skrevet i et språk som ligner det folk virkelig snakker eller snakket. Dessuten kan personene i realistisk epikk og dramatikk ofte forstås som typer, altså som representanter for en viss gruppe i samfunnet: fattige, rike, konservative, radikale, makthavere eller folk uten makt. En viktig side ved innholdet i realistisk litteratur er at den ofte er samfunnskritisk. Den har gjerne det vi kaller en tendens, som vil si at den retter søkelyset mot fenomener i samfunnet som den vil kritisere, problematisere eller diskutere. Den vil gjøre noe, utrette noe. På den måten er den realistiske litteraturen ofte samfunnsengasjert, og ved å ta opp problematiske sider ved samfunnet oppfordrer den til debatt, diskusjon og kanskje handling. Nedenfor finner du åpningen på romanen Sjur Gabriel (1887) av Amalie Skram, som du kan lese mer om i kapittel 2. Her møter vi bonden Sjur Gabriel og kona hans, Oline, og deres familie- og arbeidsliv i fattigslige kår. Hva er det som gjør at denne teksten hører hjemme i den realistiske tradisjonen? I Hellen en halv mil nordenfor Bergen, regnet efter gammeldags lengdemål, levde for omtrent 60 år siden en bondemann ved navn Sjur Gabriel. [...]
200452 GRMAT Grip teksten VG3 210501.indb 18
08.03.2022 11:55
