DEL 3 Demokrati, makt og medborgerskap
pl
ar
15-årige Greta Thunberg talte under FNs klimatoppmøte i desember 2018. «Ettersom våre ledere opptrer som barn, må vi ta ansvaret som de burde tatt for lenge siden», var hennes beskjed til verdens toppolitikere. Kilde: YouTube
de r
in
gs
ek
se
m
Gretas budskap til politikerne og til journalistene som intervjuet henne, var tydelig: «Klimaspørsmålet er vår tids skjebnespørsmål. Det vi foretar oss nå, får ikke framtidige generasjoner gjort noe med. Vi når snart et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake.» Greta Thunberg ble etter hvert det fremste symbolet på et klimaopprør fra en hel generasjon barn og unge som opplever at framtida deres står på spill. Opprøret virket på et vis, for Greta fikk oppmerksomhet også blant verdens toppledere, og ble invitert til å tale både i EU og FN. FNs generalsekretær António Guterres var en av dem som lot seg inspirere. «Ungdom som Greta Thunberg må fortsette å presse sine politiske ledere for å redde planeten», skrev han på Twitter. Det amerikanske tidsskriftet Time Magazine kåret henne til en av verdens mest innflytelsesrike tenåringer i 2018. Enkelte aviser snakket til og med om en «Thunberg-effekt» og ga henne æren for at de europeiske miljøpartiene fikk økt oppslutning. I Norge fikk Greta Fritt Ords ytringsfrihetspris for engasjementet sitt. Halvparten av pengene donerte hun til et søksmål mot den norske staten for å stanse oljeboring i Arktis.
Vu r
230
Medborgerskap – å delta i samfunnet
Medborgerskap
Greta og de andre streikende skoleelevene var dypt frustrert over at politikerne ikke gjør nok for å løse klimaproblemene, og så det som sin plikt å gjøre noe selv. De følte med andre ord et ansvar for det samfunnet de er en del av. Det å føle seg som en del av et større fellesskap og å engasjere seg til det beste for dette fellesskapet er et kjennetegn på det som i samfunnsvitenskapen kalles medborgerskap. Samfunnsforskere er opptatt av medborgerskap blant annet fordi de mener det er viktig for å skape trygge, stabile demokratier.
