Fredelig konfliktløsning

Byrde Gode

Når samfunnet pålegger oss å bidra, kaller vi det vanligvis en byrde. Når samfunnet gir oss noe tilbake, enten som overføringer eller tjenester, kaller vi det et gode. Fordelingen av goder og byrder opptar både politikere og folk flest: • For det første diskuterer vi hvor mye hver enkelt av oss skal bidra med i «fellespotten» i form av skatter og avgifter. Dette handler både om størrelsen på skattene og avgiftene og om hvordan de skal fordeles mellom enkeltpersoner og bedrifter. • For det andre diskuterer vi i hvor stor grad staten skal ta ansvar for enkeltmenneskene. Ville for eksempel mindre offentlig støtte gitt hver enkelt av oss en sterkere motivasjon for å hjelpe oss selv? ? • For det tredje er det strid om hvilke oppgaver som skal løses av det offentlige, og hvilke som kan overlates til private. Det gjelder blant annet helsetjenester, skole og renovasjon. Fredelig konfliktløsning Politikk er bare unødvendig krangel, blir det av og til sagt. Kanskje er det fristende å tenke seg et samfunn uten politikk. Det politikkløse samfunnet er likevel en umulighet. Vi som bor i Norge, har ulike oppfatninger av hvordan et godt samfunn skal være. Vi har også ulike roller i samfunnet. Du, som elev i videre gående skole, har kanskje andre oppfatninger av hvordan skole hverdagen bør organiseres, enn for eksempel en arbeidsgiver som er opptatt av at utdanningssystemet produserer nok arbeidstakere som er kvalifisert for ulike jobber. Du har sikkert også opplevd at du ikke er enig med dine medelever i alle saker, for eksempel når det gjelder tiltak for å hindre klimaendringer, eller hvor mye vi skal betale i skatt. Uenighet er en naturlig del av ethvert samfunn. Politikk kan derfor ses som en form for fredelig konfliktløsning. I det norske samfunnet har alle rett til å kjempe for synspunktene sine. Når striden Kunne du tenke deg å leve i et samfunn der alle er enige? Vurderingseksemplar

Hvorfor/hvorfor ikke? pågår, kan det ofte bli brukt sterke ord og dramatiske virke midler. Men når avgjørelsen først er tatt av en folkevalgt forsamling, forventes det at vi aksepterer det som blir bestemt. Politikken gjør det derfor mulig å regulere motsetningene i samfunnet på en slik måte at de ikke utvikler seg til mer åpne og uforsonlige konflikter. Som i eksemplet med fraværsgrensa er politiske beslutninger ofte basert på kompromisser. Avgjørelser i folkevalgte forsamlinger krever vanligvis at minst halvparten av representantene stemmer for. Skal man få gjennomslag for ønskene sine, er det derfor nødvendig å samarbeide med andre for å finne et standpunkt som flertallet vil støtte. Politikk er derfor ikke bare krangel og konflikt. Det kreves også samarbeid og evne til å finne løsninger sammen med andre.