Når du er forsker

Det er derfor liten tvil om at undersøkelse til Opinion gir det mest nøyaktige svaret. Tv-målingen forteller bare om holdningene til de personene som deltok i akkurat den undersøkelsen. Den kan ikke brukes for å si noe om hva hele befolkningen mener. Eksemplet viser at det kan være utfordrende å skaffe seg sikker kunnskap om samfunnsforhold, og at ulike metoder kan gi svært ulike resultater. Det betyr ikke at det ikke er mulig å forstå samfunnet. Eksemplet viser heller at noen metoder gir sikrere kunnskap enn andre. I resten av dette kapitlet skal du lære mer om hvilke metoder de som forsker på samfunnet bruker, og hvordan også du kan ta i bruk noen av disse metodene.

Når du er forsker Hvert minutt mottar vi en flom av informasjon og sanseinntrykk fra omgivelsene. Vi observerer hva som skjer der vi bor, vi snakker med venner, vi leser aviser, ser på tv og bruker internett og sosiale medier. Vi forsøker å trekke ut informasjon, systematisere og tolke den for å forstå hva som foregår rundt oss. Derfor er vi alle en slags samfunnsforskere. Vi samler data, analyserer og konkluderer for å forstå verden rundt oss. I det daglige tenker vi sjelden over hvordan vi går fram for å forstå hva som foregår. I likhet med dem som så burkakledde kvinner i stedet for busseter, vil de fleste av oss kunne tolke omgivelsene feil fra tid til annen. Det skyldes nettopp at de metodene vi bruker når vi observerer samfunnet rundt oss, er tilfeldige og ofte subjektive. Det vil si at de gir uttrykk for vår personlige mening og er valgt for å gi det resultatet vi ønsker oss. I en episode av komiserien The Big Bang Theory for søker en av hovedpersonene å bruke en mate matisk modell for å finne ut hvordan han kan bli venner med en av sine kolleger. Det fungerer bare sånn passe. VurderingseksemplarSamfunnsforskernes metoder har disse kjennetegnene

Systematisk observasjon. Forskerne observerer

samfunnet ved å samle data som, så langt det er mulig, både er representative og til å stole på.

Åpenhet. Forskerne forteller alltid hvilke data og metoder de har brukt for å finne svar på et spørsmål. Etterprøvbarhet. Forskerne velger metoder som gjør det mulig for andre å teste de konklusjonene de kommer fram til, for eksempel ved å undersøke om nye data gir de samme resultatene eller viser noe annet.

Objektivitet. Forskerne velger metoder som er mest mulig objektive, det vil si metoder som like gjerne kan avkrefte som bekrefte de synspunktene de selv måtte ha om det de studerer.

Også samfunnsforskere er mennesker med egne erfaringer, holdninger og verdier som kan farge deres forståelse av verden. Ved å bruke systematiske metoder forsøker forskeren å unngå at dette påvirker resultatene av forskningen. Selv om forskernes metoder er forskjellige fra dem vi vanligvis bruker for å forstå samfunnet, kan de likevel være nyttige å ta med seg, for eksempel når du som elev i samfunnskunnskap skal gjennomføre en undersøkelse eller samle informasjon og kilder for å besvare en oppgave. Med vanlige ord handler forskernes metode om å • finne riktig og relevant informasjon som er til å stole på • være åpen om hvor informasjonen kommer fra, og hvilke kilder og data som er brukt • ikke være skråsikker på hvordan ting henger sammen, før det er undersøkt grundig • være nøye med å skille mellom egne subjektive synspunkter og faktiske eller objektive resultater fra undersøkelsen Nysgjerrighet – hva skal du undersøke? Samfunnskunnskap handler like mye om å stille interessante spørsmål som å være skråsikker på svarene. Kanskje har du lurt på hvorfor det er så vanskelig for verdenssamfunnet å løse klimautfordringene? Eller kanskje du er nysgjerrig på hvorfor noen ungdommer er politisk aktive, mens andre ikke engang bruker stemmeretten. Og hvor mye påvirkes vi av våre foreldre når vi velger utdanning og yrke? Alt dette er eksempler på viktige spørsmål som vil bli diskutert i denne boka. I utgangspunktet er alle spørsmål du lurer på, fornuftige, men samfunnsforskerne formulerer gjerne spørsmålene på en slik måte at det er mulig å finne svar ved å samle inn data eller undersøke forholdene nærmere. De utformer en problemstilling, det vil si spørsmål som forskningsprosessen kan gi svar på. Det kan for eksempel bety at du må definere hva du mener med ulike ord eller uttrykk. Dersom du for eksempel skal finne ut hva som gjør at noen er mer politisk aktive enn andre, må du presisere hva du mener med «politisk aktiv».

Når du studerer samfunnet, er det helt greit å ikke ende opp med bestemte og skråsikre svar på de spørsmålene du stiller deg. Samfunnet er sammensatt og mangfoldig, og ofte kommer forskerne til ulike konklusjoner. Eksemplet nedenfor forteller om en problemstilling der forskningen så langt har gitt flere ulike svar.

Vurderingseksemplar Problemstilling Hvilke konkrete kjennetegn tenker du at en politisk aktiv person har?

Hvorfor er det slik?

Rundt 70 000 unge begynner på videregående skole hvert år.

Omtrent 75 prosent av dem vil sannsynligvis ha fullført den opplæringen de har startet på, innen fem år. Er du jente, er sannsynligheten litt høyere. Sannsynligheten er også større om du går på studieforberedende utdanningsprogram, eller om foreldrene dine har høyere utdanning. Hvor i landet du bor, har også betydning:

Det er nesten 20 prosent forskjell mellom tidligere Akershus fylke, hvor flest elever fullfører, og tidligere Finnmark fylke, hvor færrest fullfører. Hvorfor er det slik? Og hvordan er det mulig at slike forskjeller går igjen fra elevkull til elevkull? Det som skjer med deg og dine medelever, skyldes ikke bare tilfeldigheter. En rekke forhold i de nærmeste omgivelsene og samfunnet rundt dere har innflytelse på hvor stor sjansen er for at du og de andre skal fullføre den opplæringen dere har startet på. For elever på yrkesforberedende studieprogram kan for eksempel mangel på læreplasser være en viktig årsak til at mange gir opp før de har fullført. Der det er langt til nærmeste videregående skole, må mange elever bo på hybel. Å flytte fra familie og venner for å bo alene når en er 16 år, kan være ensomt og vanskelig. Kanskje er dette en av flere årsaker til at de nordligste delene av landet, hvor det for mange er lang avstand til nærmeste skole, alltid topper frafallsstatistikken. Og hvorfor skulle det bety noe om foreldrene dine har høyere utdanning eller ikke? Kanskje har det noe å gjøre med hva dere har snakket om rundt frokostbordet i mange år, hvilke aktiviteter foreldrene dine oppmuntret deg til gjennom oppveksten, eller hvilke forventninger de har til hva du skal gjøre med livet ditt. Hvorfor flere gutter enn jenter slutter før de har fullført videregående skole, har forskerne ulike meninger om. Én forklaring er at Vurderingseksemplar jenter i din alder har mer selvdisiplin og større motivasjon for skolearbeid enn guttene. Dette er blitt særlig viktig fordi skolen har gitt elevene større ansvar for egen læring enn det som var vanlig tidligere. Undersøkelser viser at guttene bruker mindre tid på skole arbeid og leser færre bøker enn jentene. Samtidig bruker guttene mer tid på dataspill. I sum gjør dette det enklere for jentene å lykkes på skolen enn guttene. Noen mener at guttene ikke finner seg til rette like godt som jentene fordi flertallet av lærerne er kvinner. Skolen blir på denne måten preget av såkalte kvinnelige verdier, hevdes det. Det setter sitt preg på undervisningen og hvilke typer atferd som belønnes.

Guttene kommer derfor lettere skeivt ut allerede tidlig i skoletida og drar med seg dette videre.

En tredje forklaring går ut på at jentene er mer modne enn guttene ved skolestart. De lærer derfor lettere enn guttene de første årene på skolene. Særlig viktig er det at flere jenter enn gutter blir gode lesere tidlig, og denne ferdigheten har stor betydning for læringen i alle fag.

Årsak og virkning

«Det bare er slik», har du sikkert hørt noen svare når de blir spurt om hvorfor noe skjer. I samfunnsfagene vil vi ikke slå oss til ro med et slikt svar. Vi vil alltid forsøke å finne årsakene til hvorfor noe er som det er. Men som eksemplet med guttenes høyere frafall fra videregående skole viser, er det ikke alltid at et slikt mønster bare har én enkelt forklaring. Ofte er det flere ulike årsaker som virker sammen og kanskje forsterker hverandre. Når vi arbeider med slike spørsmål, kan det være nyttig å tegne skisser eller modeller som viser disse årsakssammenhengene, for eksempel i et årsakskart slik som her: Et årsakskart er et slags tankekart som viser hvordan vi tror ulike faktorer eller forhold i samfunnet henger sammen og påvirker hverandre. Boksene inneholder de enkelte faktorene, mens pilene viser hvilken vei påvirkningen går. På samme måte som et kart er en forenkling av et landskap, er årsakskartet en forenkling av virkeligheten. Det setter søkelyset på det vi tror er de viktigste forklaringene, men utelater samtidig en rekke detaljer og mulige forklaringer. De tre årsakene i modellen er faktorer som ulike forskere har ment kan være viktige for å forklare forskjeller i frafall mellom gutter og jenter. Men for den enkelte gutt eller jente som velger å avbryte utdanningen, er det kanskje også andre faktorer som spiller inn, for eksempel at de mistrives eller ikke har så gode venner på skolen. Årsakskart

Jenter har mer selvdisiplin og er mer motivert Guttene finner seg mindre til rette fordi skolen er preget av kvinnelige verdier

Det er flere gutter enn jenter som slutter på videregående skole. Jentene er mer modne ved skolestart og får derfor et forsprang på gutteneVurderingseksemplar