Medborgerskap – å delta i samfunnet

15-årige Greta Thunberg talte under FNs klimatoppmøte i desember 2018. «Ettersom våre ledere opptrer som barn, må vi ta ansvaret som de burde tatt for lenge siden», var hennes beskjed til verdens toppolitikere. Kilde: YouTube Gretas budskap til politikerne og til journalistene som intervjuet henne, var tydelig: «Klimaspørsmålet er vår tids skjebne spørsmål. Det vi foretar oss nå, får ikke framtidige generasjoner gjort noe med. Vi når snart et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake.» Greta Thunberg ble etter hvert det fremste symbolet på et klima opprør fra en hel generasjon barn og unge som opplever at framtida deres står på spill. Opprøret virket på et vis, for Greta fikk oppmerksomhet også blant verdens toppledere, og ble invitert til å tale både i EU og FN. FNs generalsekretær António Guterres var en av dem som lot seg inspirere. «Ungdom som Greta Thunberg må fortsette å presse sine politiske ledere for å redde planeten», skrev han på Twitter. Det amerikanske tidsskriftet Time Magazine kåret henne til en av verdens mest innflytelsesrike tenåringer i 2018. Enkelte aviser snakket til og med om en «Thunberg-effekt» og ga henne æren for at de europeiske miljøpartiene fikk økt oppslutning. I Norge fikk Greta Fritt Ords ytringsfrihetspris for engaVurderingseksemplar sjementet sitt. Halvparten av pengene donerte hun til et søksmål mot den norske staten for å stanse oljeboring i Arktis.

Medborgerskap

Greta og de andre streikende skoleelevene var dypt frustrert over at politikerne ikke gjør nok for å løse klimaproblemene, og så det som sin plikt å gjøre noe selv. De følte med andre ord et ansvar for det samfunnet de er en del av. Det å føle seg som en del av et større fellesskap og å engasjere seg til det beste for dette fellesskapet er et kjennetegn på det som i samfunnsvitenskapen kalles med borgerskap. Samfunnsforskere er opptatt av medborgerskap blant annet fordi de mener det er viktig for å skape trygge, stabile demokratier.

Medborgerskap er noe annet enn statsborgerskap: Statsborgerskap

Som medborger opplever du tilhørighet til samfunnet du er en del av, og er villig til å engasjere deg på ulike måter for å påvirke samfunnsutviklingen. Du har rett til

å delta i samfunnslivet, men samfunnet er også avhengig av at du bruker retten din til å engasjere deg. Det kan dreie seg om å støtte opp om forhold i samfunnet som man ønsker å bevare, eller arbeide for å endre samfunnsforhold man er misfornøyd med.

Som statsborger har du visse rettigheter og plikter i det landet hvor du har stats-

borgerskap. For eksempel har du rett til å oppholde deg i landet, rett til pass og til å stemme ved nasjonale valg. Verneplikten i det militære er eksempel på en plikt som følger med statsborgerskapet. Statsborgerskap betegner med andre ord et juridisk forhold mellom innbyggerne og staten. Mens statsborgerskap er en formell status som gis til enkelte samfunnsmedlemmer, handler medborgerskap altså mer om å føle seg inkludert og engasjert i samfunnet man lever i. De to begrepene henger ikke nødvendigvis sammen. Ikke alle som bor i Norge, har norsk statsborgerskap. De kan likevel både føle seg som, og opptre som, en medborger i det norske samfunnet. Motsatt kan man være norsk statsborger, men ikke føle seg som en medborger i det norske samfunnet. Mennesker som lever i sosialt og økonomisk utenforskap, kan for eksempel oppleve at de både har færre muligheter og mindre motivasjon til å delta i samfunnet. Begrepet medborgerskap rommer flere ting: tilhørighet, fellesskap og deltakelse. Aktivt medborgerskap handler mest om det siste: at vi deltar i samfunnet for å prøve å påvirke det. Den mest åpenbare formen for deltakelse er å bruke stemmeretten ved valg. Men dette er langt fra den eneste mulig heten. I Norge har vi rett til å organisere oss for å fremme interessene våre, vi kan delta i demonstrasjoner eller andre typer aksjoner, og vi kan bruke mediene til å holde oss oppdatert om samfunnsforhold og sette søkelys på saker vi er opptatt av.

Føler du deg som en medborger i det norske samfunnet? Hvorfor/ hvorfor ikke?Vurderingseksemplar ?